Kompis 2 år – en lykkelig hund

Starten på livet hans ble ikke helt slik man skulle ønske for en hund. Han ble forkastet av oppdretteren sin i Spania fordi han ikke var et godt nok eksemplar av rasen – rett og slett fordi han var for stor.

For oss spiller det heldigvis ingen rolle.

Navnet hans – Kompis – ble valgt med en ganske enkel tanke: Han skulle være en god kompis. For Kalifa. Og for meg. Og han skulle være en glad kompis.

Og det er akkurat det han er.

En hund som elsker å løpe

Kompis har etter hvert blitt veldig god på innkalling. Når jeg roper, kommer han som en kule. Det betyr at han kan få være løs der det er trygt, og det gir ham mye frihet.

Han elsker å løpe.

På stranden.
I elveleiet her i nærheten.
I skogen.
På fjellet.

  

Å få løpe fritt, utforske og bruke kroppen sin er tydelig noe som gir ham stor glede.

Bursdagsmorgen på stranden

På morgenturen i dag fikk han løpe løs og leke på stranden. 

Som bursdagsgave fikk han en ny leke. Men å pakke den ut var litt skummelt. Heldigvis har han Kalifa.

Hun åpnet både sin egen og hans gave – og tok raskt eierskap til begge.

Litt senere gikk Kompis bort og undersøkte lekene litt. Han tygget litt på dem også. De piper, og det er tydeligvis ganske spennende.

Da Kalifa tok lekene, fikk Kompis i stedet en liten hundeslikkepinne. Det viste seg å være en minst like populær gave.

Tilbake til favorittområdet

Senere på dagen dro vi til et av favorittområdene våre i nærheten.

Vi har ikke vært der på en stund fordi jeg har vært bekymret for prosesjonslarver i området. De kan være svært farlige for hunder, så det har føltes tryggest å holde seg unna.

Om det faktisk har vært larver der vet jeg ikke helt. Det er også mulig at kommunen har fjernet dem, siden det er et område hvor mange går tur.

Uansett tok vi sjansen i dag og det ble en fin tur.

Ingen larver – heldigvis. Men flere hyggelige møter med andre hunder.

Kompis fikk lekt.
Kalifa kjeftet litt og betraktet det hele med en viss skepsis.

Hundekake i kveld

I kveld blir det også litt mer bursdagsfeiring.

Etter middagen – som i dag består av kjøtt og gulrøtter – skal både Kompis og Kalifa få hundekake fra dyrebutikken.

Og klokken 19 skal mamsen sette seg ned og se webinar med Zazie Todd om The Science of Making Dogs Happy.

Det passer egentlig ganske godt i dag.

For når jeg ser på Kompis som løper langs stranden, utforsker nye ting, leker med andre hunder og tygger fornøyd på en "slikkepinne", er det ikke så vanskelig å få øye på noe av det som bidrar til et godt liv for en hund. 

Lek.
Bevegelse.
Utforsking.
Relasjoner.
Trygghet.

Og kanskje viktigst av alt – å få være akkurat den hunden man er.

Men, det er alltid mer å lære!

Gratulerer med dagen, Kompis. 💖🐾💖