Kjenner dere styggen oppe til hÞyre? Jeg kjenner ham godt. Han dukker opp nÄr jeg nÊrmer meg et ringbÄnd. Han trykker meg ned, rÞsker og river i armer og bein slik at kroppen min oppfÞrer seg,.. ja - hva skal jeg si? Ukontrollert?
Han roter med stemmebĂ„ndet mitt slik at feil ord kommer ut, og de kommer gjerne ut i feil rekkefĂžlge. Skulle ikke forundre meg om han ogsĂ„ tilfĂžrer meg en ekkel, engstelig lukt - en lukt MĂŒsli avskyr.
NĂ„r jeg presses av Styggen, da velger MĂŒsli meg bort. Finner pĂ„ andre, morsomme ting. Som Ă„ hilse pĂ„ folk, snuse pĂ„ ting i omrĂ„det utenfor ringen osv.
For noen uker siden var jeg pÄ kurs med Anita Axelsson og Leena InkilÀ i regi av Norsk Freestyleforening. Tema for kurset var konkurransetrening.
Den lille mannen pÄ skulderen kalte Anita Axselsson ham, Styggen pÄ ryggen kaller jeg ham.
Man fÞler seg alene i selskap med Styggen. Man blir egoistisk, synes synd pÄ seg selv - tror man aldri vil mestre konkurranser. I lÞpet av helgen sÄ ble det klart at svÊrt mange av oss har en liten stygg en, enten pÄ skulderen eller i ryggraden - ofte med forgreninger i magen.. De aller beste i miljÞet, de har ogsÄ slitt med styggen - og se hva de presterer! Det stÄr det respekt av.
Leena InkilÀ hadde som tema hvordan man skal jobbe med hunden innen det er vÄr tur Ä gÄ i ringen. Gode rutiner fÞr start, og i det man entrer! Utrolig nyttig for meg, som bare surrer og ikke har en eneste fornuftig tanke i situasjonen.
Anita Axsselsson jobbet med bruk av banen, hvordan binde sammen et program.
Leenas teori gikk pÄ gode treningsrutiner med planlegging med tankekart og kriterieplaner! Anita snakket om den lille mannen pÄ skulderen og om realistiske mÄl og drÞmmemÄl. At det er viktig med realistiske mÄl, men at man ogsÄ mÄ ha drÞmmemÄlene Ä strekke seg etter.
![]() |
| Realistisk mÄl: kaste tennisballer i en bÞtte noen fÄ meter unna. DrÞmmemÄl? Tja - det mÄ man ogsÄ ha. Litt mer ambisiÞst enn Ä kaste tennisballer ;-) |
Kurset ble avsluttet med at en og en gikk i ringen. Noen improviserte, og andre gikk et program de allerede hadde. Alle tilskuerne fikk som oppgave Ä notere 3 positive ting om ekvipasjen. Ikke noe negativt! Til slutt skulle vi gÄ gjennom alles opptreden, med kun positive kommentarer. Og ingen fikk lov til Ä snakke seg selv ned pÄ noe som helst vis.
Jeg valgte Ă„ ikke gĂ„ programmet vĂ„rt, da det bare gjĂžr meg ennĂ„ mer nervĂžs. Jeg surret meg gjennom noen trix til musikk satt pĂ„ av Anita. MĂŒsli holdt seg i ringen og jobbet med meg, sĂ„ jeg var storfornĂžyd. Edda bedda Styggen!!
Da vi pÄ slutten gikk gjennom alle opptredenene ble det mye glade tÄrer. Vi er nok ikke sÄ vant med Ä fÄ sÄ mye ros og gode ord, og det pÄ tross av at vi har et suverent godt og stÞttende miljÞ innen Kreativ Lydighet i Norge.
Et positivt kurs som gav mange pÄminnelser om rett trening. Nye tips til hvordan trene pÄ Ä bruke ringen bedre, og ikke minst hvordan fÄ hund (og fÞrer) i rett modus fÞr man gÄr inn i ringen - og for mitt vedkommende, et lite skritt videre, kanskje, mot Ä takle det farlige ringbÄndet ;-)
Litt av jobben er Ä kvitte seg med Styggen pÄ ryggen, trykke han ned under bakken - pÄ bildet her ser dere jeg er godt i gang :-)



