Separasjonsrelaterte
problemer:
Det finnes mange varianter av separasjonsrelaterte
atferdsproblemer, men hunder med reell separasjonsangst er unaturlig bundet til
et individ og opplever sterk angst nÄr denne personen er borte.
Heldigvis er de fleste tilfellene ikke sÄ alvorlige.
Dessverre lever mange hunder med grader av separasjonsrelaterte problemer og
separasjonsangst uten Ä fÄ hjelp, fordi eier ikke oppfatter det som et stort
problem. For enkelte eiere blir det fÞrst et problem nÄr hunden Þdelegger noe,
gjĂžr fra seg innendĂžrs, eller naboene klager over stĂžy.
En blogger [i]jeg
diskuterte med pÄ en Facebook-side for en tud tilbake pÄsto at man ikke
trenger Ä trene hunder til Ä vÊre i bur. Om man en dag i fremtiden skulle fÄ
behov for Ă„ bruke bur, var det bare Ă„ sette hunden i buret, og det burde den
takle[ii].
Dessverre, sÄ enkelt er det ikke. De fÊrreste hunder vil
synes det er greit Ă„ bli satt i bur om de aldri har lĂŠrt at buret er et trygt
og godt sted. Men, mange vil takle det uten Ä fÄ store problemer i ettertid.
Dessverre gjelder det ikke alle. For hunder med anlegg for separasjonsangst kan
en slik episode vĂŠre det som gjĂžr at de utvikler separasjonsangst.
SÄ, lÊr hunden Ä trives i buret sitt. Du vet aldri nÄr du kan fÄ bruk for det!
Separasjonsrelaterte problemer hos hund er forholdsvis
vanlig. Etologen Kerstin Malm sier[iii]
at i Sverige har minst 10 – 15 % av hundene ifĂžlge eier den type problemer, og
det er ingen grunn til Ă„ tro at det ikke er tilsvarende i Norge.
Hva kommer
separasjonsrelaterte problemer av?
Hunder er sosiale familiedyr. De vil gjerne vĂŠre sammen med kompisene sine
og familien sin, og hunder som oppdras av mennesker anser menneskene som sine
beste venner og sin familie. Som oftest er ikke det noe problem, da vi
mennesker ogsÄ setter pris pÄ vÄre firbente familiemedlemmer og gjÞr vÄrt beste
for at de skal ha det bra. Men, noen hunder blir for avhengige av sin tobente
familie.
Valper som tas for tidlig fra tispen og sitt trygge miljĂž
kan legge et tidlig grunnlag for separasjonsangst.
Omplasseringshunder har ogsÄ oftere separasjonsrelaterte problemer enn hunder
som bor i et stabilt hjem. Omplasseringshunden
har gjerne problemer med den grunnleggende tryggheten i livet, og det er viktig
at man ved overtakelse av en omplasseringshund er oppmerksom pÄ at separasjonsrelaterte
problemer kan oppstÄ. Man mÄ ta den tiden hunden trenger for Ä bli trygg i sitt
nye miljĂž og i sine nye omgivelser.
Men – separasjonsrelaterte problemer kan utvikles ogsĂ„ hos
den i utgangspunktet tryggeste hund dersom denne er vant til Ă„ vĂŠre sammen med
eieren sin hele tiden. Det er altsÄ viktig at man som hundeeier tar seg tid til
Ä trene hunden i Ä kunne vÊre alene hjemme. OgsÄ nÄr man stort sett alltid er
sammen med hunden, da situasjonen en gang i fremtiden kan endres, og hunden mÄ
kunne vĂŠre noen timer alene.
Symptomer
pÄ Separasjonsangst:
Ă
bli adskilt fra en tilknytningsperson kan i enkelte
tilfeller gi psykobiologiske effekter som pÄvirker hunden negativt bÄde
emosjonelt og fysiologisk.
Ofte kan vi se det pÄ hunder som hele tide fÞlger med pÄ
eieren sin, og som knapt forlater eiers side frivillig. Hunden ber stadig om
bekreftelse fra eier, og kan se ut til Ă„ ha noe lav selvtillit.
De vanligste symptomene pÄ separasjonsangst er vokalisering,
destruktiv oppfÞrsel og Ä gjÞre fra seg inne nÄr de er alene. Disse symptomene
alene er allikevel ikke nok til Ä pÄstÄ at hunden har separasjonsangst. Hunder
bjeffer, piper og uler av kjedsomhet, for oppmerksomhet, for Ä varsle, nÄr de
er ivrige og glade osv. De er ikke nÞdvendigvis redde. Hunder tygger pÄ ting
fordi det er gĂžy og fordi de kjeder seg – igjen, ikke nĂždvendigvis fordi de er
redde. Og en hund som ikke er grundig renslighetstrent eller som ikke er
tilstrekkelig luftet fÞr man gÄr fra den kan komme til Ä gjÞre fra seg inne.
Den trenger absolutt ikke vĂŠre redd.
Noen hunder trekker seg fĂžlelsesmessig tilbake som et
resultat av separasjonen
[iv].
De blir deprimerte, og depresjonen overskygger normal glede over at eier kommer
tilbake. De virker uinteresserte, og enkelte eiere oppfatter det som om hunden
er fornĂŠrmet eller sint fordi de dro ifra den.
SĂ„ hvordan kan man
vite om hunden har separasjonsangst?Man mĂ„ se pĂ„ hundens kroppssprĂ„k – prĂžve Ă„ forstĂ„ hundens
fĂžlelsesmessige tilstand
[v].
Ikke ut i fra de synlige resultatene pÄ omgivelsene (Þdelegging, urin, bÊsj),
men det hundens psykiske tilstand forteller oss.
Hvordan kan man fÄ til det? Webkamera er en super lÞsning.
Da kan man logge inn og se pĂ„ hunden i lĂžpet av tiden den er alene – og ut i
fra det forholdsvis enkelt konkludere med hva Ă„rsaken til symptomene er.
Vandrer hunden store deler av tiden, gjesper, piper, slever og ser ubekvem ut,
eller har den en avslappet og rolig eller glad og leken kroppsholdning?
Hjemkomst:
Man kan ogsÄ vurdere hundens atferd etter eiers hjemkomst. En hund med
separasjonsangst vil ofte vĂŠre preget av det i lang tid etter at eier er kommet
hjem igjen mens en hund som har kost seg med Ă„ for eksempel tygge og leke med
ting, eller bjeffet glad pÄ forbipasserende, stort sett viser normal
gjensynsglede nĂ„r eier kommer – og ikke noe mer enn det.
Det som kan lure en litt her, er hvorvidt eier tidligere har straffet hunden
ved gjenkomst grunnet Ăždelegging, urin og/eller bĂŠsj. I slike tilfeller kan
hunden vise angst, men angsten er da relatert til eiers gjenkomst og ikke
opplevelsen av Ă„ vĂŠre separert fra eier.
Forebygging:
Begynn med treningen fÄ dager etter at du har fÄtt hunden i
hus. Gi hunden noe Ä holde pÄ med, f.eks. en frossen fylt kong e.l., vent ca. 5
– 10 minutter, og gĂ„ til et annet rom. Lukk dĂžren bak deg, og gĂ„ sĂ„ rett inn
igjen. Dette gjentar du mange ganger – og Ăžker gradvis tiden (sekunder til
minutter) du er borte. Kom hele tiden tilbake fĂžr hunden er ferdig med kongen.
La den beholde den noen minutter til, fĂžr du bytter med en deilig godbit. NĂ„r
du holder pÄ med dette trenger ikke hunden fÄr sÊrlig med mat i skÄlen sin, den
fÄr det meste av det den trenger via kongen.
NÄr det gÄr fint at du er i et annet rom i huset, gjÞr det
samme med utgangsdĂžren.
Hunder er forskjellige. Noen vil takle fint Ă„ vĂŠre alene
nesten fra starten av, mens andre trenger mer tid. Men som en generell regel sÄ
bĂžr ikke valper under 4 mnd. vĂŠre alene mer enn noen minutter. Den er fortsatt
en baby, og er ikke mentalt klar for det selv om den kanskje fint klarer Ă„ sove
alene om natten.
Alt godt
kommer til den som er rolig:
LÊr hunden at ved Ä vÊre rolig fÄr den oppmerksomhet, mat, osv.
Stress og mas fĂžrer ikke til noe. Hva har dette med saken Ă„ gjĂžre? Jo, en hund
som er vant til at bjeffing og piping fÞrer til eiers oppmerksomhet vil ogsÄ
lettere bjeffe og pipe nÄr eier er borte. Er de vant til at det virker sÄ vil
atferden eskalere og kan bli et problem for bÄde hund og eier.
En hund som er vant til at ro fĂžrer til oppmerksomhet vil ha lettere for Ă„ lĂŠre
at bare man tar det med ro sÄ kommer eier alltid tilbake.
Har man en hund med separasjonsrelaterte problemer er det viktig at det
tas pÄ alvor. Ignorerer man problemet er sannsynligheten for at det vil
forverres stor.
De enkle
tilfellene:
Sseparasjonsrelaterte problemer ofte er verst de fĂžrste 30 minuttene
hunden er alene. Det er derfor lurt Ä la hunden ha noe Ä holde pÄ med som vil
holde den opptatt minst 30 minutter. Et eksempel pÄ det kan vÊre en kong fylt
med godsaker (vom, leverpostei, maten dens iblandet noe ekstra godt osv.) som
er dypfrossen («hundeis») nĂ„r den gis til hunden. De fleste hunder bruker lang
tid pÄ Ä fÄ tÞmt kongen. I tillegg, spre gjerne mat rundt om i huset slik at
hunden kan bruke litt tid pÄ Ä sÞke opp et mÄltid med tÞrrfor eller sunne godbiter.
Klarer man Ă„ holde hunden opptatt med noe de fĂžrste 30 minuttene er det mange
hunder som ikke blir urolige i det hele tatt, men bare gÄr og legger seg rolig
for Ä vente pÄ eier.
La hunden ha lovlige ting Ä tygge pÄ nÄr den er alene. Mange hunder har tyggebehov,
egne trygge leker samt gjĂžre andre fristelser utilgjengelige eller usmakelige
kan lĂžse problemet dersom atferden ikke er angstrelatert.
ForelĂžpige
lĂžsninger:
Ă
desensitisere en hund med separasjonsangst kan ta lang
tid. I mellomtiden er det viktig at hunden ikke overlates alene, da det vil
gjĂžre treningen svĂŠrt vanskelig og kan traumatisere hunden ytterligere.
Det finnes alltid muligheter for Ä unngÄ det om man leter.
Forskning viser at selskap av et annet menneske har langt bedre effekt pÄ
hunder med separasjonsangst enn det Ă„ vĂŠre sammen med en artsvenn
[vi].
·
La en venn, et familiemedlem eller en nabo passe
hunden mens du er borte
·
La en pensjonist passe hunden pÄ dagtid. Det er
mange enslige pensjonister som vil sette pris pÄ en hunds selskap.
·
Bruk en hundebarnehage som har mennesker sammen
med hundene hele tiden.
·
Ta hunden med pÄ jobb. Eventuelt, om hunden
fĂžler seg trygg i bilen, ha den i bilen i en ikke for varm eller kald garasje
eller skyggefull plass.
Ă
rsak:
Se om du kan finne Ă„rsaken til problemet. Er det noe som har
oppstÄtt plutselig sÄ kanskje det har med ytre pÄvirkninger Ä gjÞre. Lyder
utenfra? Vibrasjoner i huset? Flyttet til nytt hus osv. Kanskje kan hunden vĂŠre
pÄ et annet sted i huset enn den hittil har vÊrt for Ä unngÄ tidligere negative
assosiasjoner?
Trening:
StÄ opp 30 minutter tidligere enn vanlig. GÄ en lang tur fÞr
du skal dra. Legg gjerne inn litt aktivisering pÄ turen, som sÞk,
balansetrening osv. En sliten hund har lettere for Ă„ slappe av enn en uthvilt
hund.
Et viktig spÞrsmÄl Ä
stille seg nÄr man planlegger treningen er:
Hva kan hunden klare per i dag? Svaret pÄ det spÞrsmÄlet gir fÞringer pÄ
hvordan man begynner treningen. Ved Ă„ forlate hunden i fem minutter eller ved Ă„
ta i dÞrhÄndtaket, eller noe helt annet. Treningsplanen vil variere fra hund
til hund.
Hvordan kan man finne ut hva hunden klarer i utgangspunktet? Ved hjelp av lett
tilgjengelig teknologi:
Det finnes utallige lĂžsninger, som for eksempel rimelige
apper man kan laste ned pÄ pc og mobil, og slik kunne observere hunden og finne
ut nÄr problemet starter, og ogsÄ om det er eksterne pÄvirkninger som utlÞser
det (tÞrketrommel, telefon som ringer, noen som ringer pÄ dÞren, lyder fra
naboer, anleggsarbeid utenfor, et fly som flyr lavt over huset osv. osv.) Med
hjelp av denne teknologien har man ogsÄ mulighet til Ä ha full kontroll over
treningsforlĂžpet!
Tegn man skal se etter som kan vÊre indikasjoner pÄ at
hunden begynner Ă„ bli utilpass er for eksempel gjentatt gjesping, mye vandring,
gjentatt slikking i munnviken og lett pesing. FÞlg med pÄ slike tegn, da de kan
hjelpe deg til Ä unngÄ at hunden overstiger sin fryktgrense og begynner Ä
f.eks. ule, Ăždelegge og/eller gjĂžre fra seg inne.
Eksempel pÄ
treningsplan:
Avskjed:
Dersom hunden allerede ved avskjed viser atferd som tyder pÄ angst sÄ kan
det vĂŠre lurt Ă„ avdramatisere signalene som setter i gang de negative fĂžlelsene
hos hunden. FÞrst mÄ du identifisere hva det er som fÄr i gang hunden.
Skriv ned den eksakte rutinen du har nÄr du gjÞr deg klar
til Ă„ forlate huset. Observer hunden nĂžye for Ă„ finne hva det er i denne
rutinen som fÞrst fÄr frem en negativ angstrespons i hunden. Ikke en kraftig
respons, men den fĂžrste lille reaksjon. Kanskje litt slikking i munnviken, lett
pesing, e.l.
Er det Ä ta pÄ seg et spesielt par sko? Ta frem nÞklene? Ta
i utgangsdĂžren?
1.
NĂ„r du har identifisert den fĂžrste triggeren for
hunden skal du nÄ gjÞre avskjedsrutinen frem til og med det punktet, og sÄ
gjĂžre noe helt annet. Som f.eks. begynne Ă„ vaske gulvet, sette deg og lese en
bok e.l. NĂ„r hunden er rolig igjen (uansett hvor lang tid det tar) skal du
gjenta akkurat det samme – men med en annen atferd som bryter avskjedsrutinen.
Ved Ă„ bryte rutinen endrer du hundens assosiasjon med dine avskjedsrutiner.
2.
NÄr hunden forholder seg rolig pÄ den fÞrste
triggeren (kan ta 5 – 10 minutter, men ogsĂ„ flere dager med gjentagelse) gjĂžr
det samme, men avbryt avskjedsrutinen med Ă„ f.eks. leke litt drakamp eller
slenge ut et godbitsĂžk. En gledelig overraskelse for hunden.
3.
Gjenta
punkt 1 og 2 med trigger 1 og 2, deretter 1, 2 og 3 osv. til du har kommet
gjennom alle de smÄ bitene i avskjedsrutinen din og helt frem til dÞren uten at
hunden reagerer negativt.
Alene hjemme:
NÄr du har kommet sÄ langt at du kan ta pÄ dÞrhÄndtaket uten at hunden viser
negativ reaksjon er tiden kommet til Ä gradvis kunne gÄ i fra hunden.
1.
Repeter hele avskjedsrutinen, men legg til Ă„
Ă„pne og lukke dĂžren uten Ă„ gĂ„ ut – og gjĂžr sĂ„ noe annet. Ta lange pauser mellom
hver gang, slik at hunden er helt avslappet fÞr du begynner pÄ nytt.
2.
NĂ„r hunden er avslappet med at du Ă„pner og
lukker dÞren, gÄ ut og lukk dÞren bak deg og gÄ inn igjen med en gang.
NÄr hunden er avslappet med at du gÄr ut og kommer rett inn igjen, vent noen fÄ
sekunder fÞr du kommer inn. Gradvis Þk tiden du er ute fra fÄ sekunder og opp
mot flere minutter. Ta smÄ skritt fremover, og gÄ ogsÄ tilbake i tid. F. eks. 3
sek., 5 sek., 8 sek., 3 sek., 7 sek., 10 sek., 6 sek., 13 sek, 17 sek., osv.
NĂ„r du er oppi minutter kan du gradvis variere oppover med 1 minutt, 1,5
minutt, 2 minutt, 1 minutt osv. Bruk hele tiden et variabelt intervall slik at
hunden ikke kan forutsi hvor lenge du blir borte.
3.
NĂ„r hunden ikke reagerer pĂ„ at du er borte 4 – 5
minutter, gĂ„ til bilen. Ă
pne og lukke bildÞren og gÄ inn igjen. NÄr det er
uproblematisk, start bilen la den gÄ noen sekunder, slÄ av motoren og gÄ inn
igjen. Deretter skal du starte bilen,
kjÞre ut og inn av innkjÞrselen, og gÄ inn igjen. NÄr du kommer inn igjen, ikke
bry deg med hunden fĂžr du har gjort ett eller annet i huset og hunden er rolig
(ta ut av oppvaskmaskinen, puss tennene osv., hva som helst) – da hilser du men
uten Ă„ gjĂžre en big deal ut av det.
4.
Fortsett Ä Þke (men ogsÄ gÄ jevnlig tilbake i
tid) tiden du er borte, men kun den tiden du ser hunden takler det. Ha en app
du kan se hunden via pÄ telefonen. Da ser du hele tiden om treningen gÄr som
planlagt (nb, ikke se pĂ„ telefonen nĂ„r du kjĂžrer – kjĂžr fĂ„ meter, parker og
sjekk hunden til det er pÄ tide Ä kjÞre tilbake).
5.
NB: I denne perioden skal du aldri forlate
hunden utenom i treningsÞyemed. Skal du pÄ jobb, ta hunden med, fÄ hundepasser,
la den vĂŠre hos venner eller annet. Ikke Ăždelegg den gode treningen!
NĂ„r hunden er alene, la den gjerne ha en «hundeis» (se over).
Det bruker hunden lang tid Ä fÄ i seg. La det vÊre en rutine at hunden fÄr en
slik langvarig godbit/mÄltid daglig. Hunden skal ogsÄ fÄ det dager da du ikke
trener alene hjemme trening, dette fordi den ellers kan bli et signal om at du
skal dra i fra ham/henne. NÄr du er hjemme og ikke trener, la hunden fÄ hundeisen
bak en barnegrind eller et kompostgitter slik at den ikke er tett opptil deg
nÄr den spiser det, men ogsÄ kan kose seg med hundeis nÄr du beveger deg rundt
om i huset og han/hun ikke kan fĂžlge etter deg.
Ofte er de 30 fÞrste minuttene de mest kritiske, sÄ ideelt skal det vÊre
noe du kan gi ham en stund fÞr du gÄr og som varer minst 30 minutter etter at
du har dratt. Dvs. at den mens du trener den fĂžrste tiden vil vare lenge etter
at du er kommet tilbake. Det er bare bra. Din avskjed og din hjemkomst blir da
ikke like viktig.
For noen hunder kan et lydopptak av eier som for eksempel
leser hÞyt fra en bok vÊre til god hjelp nÄr han/hun er alene. Klassisk musikk
[vii]
er ogsÄ til god hjelp for mange.
Medikamenter:
Hunder med reell separasjonsangst, og ikke «bare» separasjonsrelaterte
problemer vil ofte ha nytte av Ă„ bruke medikamenter samtidig med treningen. De
opplever ofte panikkartet angst, og det er da uhyre vanskelig Ă„ sette i gang
med effektiv trening uten at man fÞrst fÄr dempet panikkangsten. Av den grunn,
kontakt bÄde atferdskonsulent og veterinÊr, slik at hunden fÄr riktig dosering
og type medikament i tillegg til riktig trening for akkurat den hunden.
Av og til kan det ligge medisinske Ärsaker bak angsten, sÄ
finner man ingen logisk grunn er en grundig veterinĂŠrsjekk alltid lurt.
Samtidig trening:
·
En hund med separasjonsangst trenger Ă„ lĂŠre Ă„
vente rolig i mange situasjoner. Det finnes ulike former for
avslapningsprotkoller
[viii]
for hunder. Ta gjerne kontakt for Ä fÄ et eksemplar av en jeg ofte bruker.
·
Hunder med angstrelaterte problemer har godt a Ă„
gjÞre Þvelser som hjelper pÄ selvtilliten. SporsÞk og balansetrening er bra
Ăžvelser for en engstelig hund. Ta gjerne kontakt for flere tips.
Hva du skal
unngÄ:
·
Ikke straff hunden. Separasjonsangst kommer av
angst og usikkerhet. Straff virker ved Ă„ fremme angst og kan traumatisere
gjenkomsten noe som igjen Ăžker problemet med Ă„ vĂŠre alene.
·
Du skal heller ikke trĂžste hunden ved hjemkomst.
Det har vist seg at det ogsÄ Þker hundens avhengighet av deg
[ix].
·
UnngÄ Ä sette tidsfrister. Noen ganger gÄr det
raskt, andre ganger mÄ man bruke lang tid. Alle tilfellene er ulike.
·
Ikke skaff deg en hund nr. 2. Separasjonsangst
kommer av separasjon fra eier og oftest ikke fra Ă„ vĂŠre alene. En annen person
vil vÊre til mer hjelp enn et ekstra dyr. Du risikerer ogsÄ at hund nr. 2 vil
pÄvirkes av hunden du har nÄ i stedet for motsatt.
·
Ikke sett hunden i bur. En hund med
separasjonsangst kan skade seg alvorlig ved Ă„ prĂžve Ă„ bryte seg ut av buret.
·
Om du ikke har radio eller tv pÄ til vanlig,
ikke sette det pÄ kun nÄr hunden skal vÊre alene. Tv/radio kan bli et signal
for hunden. Det samme gjelder klassisk musikk. Spill det ogsÄ av og til nÄr du
er hjemme og ikke trener med hunden. Opptak av din stemme kan du ogsÄ spille av
en gang i blant nÄr du er hjemme.
Motivasjon:
Sett deg gradvise mÄl som ikke gÄr pÄ tid, men fremskritt. Feir
ethvert fremskritt, uansett om det tok to dager, uker eller mĂ„neder đ
For eksempel, ved 5 minuttersmĂ„let – en sjokolade til eier og skive med
leverpostei til hunden; Ved 20 minutters mĂ„let – en ny leke til hunden og ny
treningsbukse til eier osv. Du vet hva som motiverer deg – og hunden blir glad
for Ă„ ta del i feiringen đ
[iii]
93Kerstin Malm 2005:RĂ€dsla och separationsproblem hos hundar, side
[iv]
Steven R. Lindsey, Applied dog deahvior and training, Volume two, side 98
[vi]
Pettijohn and colleagues (1977) samt Voith and Borchelt (1996)
[ix]Dr.
Sopia Yin: How to Behave so Your Behaves, side 192
