GoodDog Care: Nytt kontorfellesskap i Oslo. Profesjonelle aktører innen hundefag.

GoodDog Care er et samarbeid og kontorfellesskap for flere aktører somtilbyr tjenester for hund.Fellesskapet holder til i Bygdøy Allè 8B sammen med GoodDog Frogner.Her tilbys blant annet atferdskonsultasjoner, privattimer, kiropraktikk, massasje, fysioterapi og rehabilitering,håndteringstrening og en lang rekke kurs.

Hos oss møter du Raptus, Dyreatferdssenteret, GoodDog Frogner, Dyrekiropraktor Hanne Elisabeth Kasin, Veterinær Renate Nydal og, selvsagt, Hund i Fokus

Samtlige aktører jobber med positive metoder, og flere av aktørene er Fear Free sertifisert, eller i gang med sertifiseringen. Selv holder jeg på med sertifiseringen, og håper på å bli sertifisert i løpet av sommeren.

Tilbudet til Hund i Fokus blir atferdskonsultasjoner og privattimer, samt et par seminar/foredrag i året. I utgangspunktet jobber jeg en dag i måneden og to helger i året i Oslo, så får vi se om det utvides etter hvert.

Senteret åpner nå i juli. Kontakt de ulike aktørene for informasjon om ledige timer.

Hund i Fokus har per i første omgang ledig tid mandag 29. Juli og mandag 5. august og 27. september.

Do As I Do

Kan hunder lære ved å kopiere oss?

Mange har nok lagt merke til at hunder lærer ved å se på og kopiere hverandres atferd. Men kan de gjøre det samme ved å studere oss mennesker?

Italienske Claudia Fugazza har utviklet treningsmetoden "Do As I Do" som går ut på akkurat det. 

Müsli og jeg var helgen 16. og 17. januar 2016 på seminar med Claudia Fugazza og Sara Tagliati arrangert av Antrozoologi Senteret ved NMBU i Ås, og etter bare et par treningsøkter kunne Müsli kopiere kjente øvelser.

Før seminaret fikk vi som deltok med hund beskjed om å sørge for at hundene kunne sitt og bli. Det måtte filmes, sendes inn og godkjennes før seminaret.

Med fare for å bli nektet å delta grunnet ikke helt god (nei, jeg kler meg ikke sånn når jeg skal ut blant folk. (men når jeg skal filmes..)), sendte jeg inn følgende sitt film:

I tillegg sendte jeg med film som viste at Müsli også kan trenes av andre enn meg:

Det var allikevel et par av hundene som ikke helt kunne det, noe som gjorde treningen mye vanskeligere.
Hvorfor skulle hunden kunne bli sittende? For å gjøre treningen enklere og mer forutsigbar for hunden. Lage et enkelt system. Hunden satt og så på mens eier viste øvelsen den så skulle kopiere. Hundene som ikke var gode på det hadde dårligere forutsetninger for å få med seg det som ble vist.

I tillegg skulle vi filme og sende inn 3 øvelser hunden kunne på muntlig signal. Jeg filmet "danse" (snurre rundt), "Sving" (gå rundt en gjenstand) og "bukke".

I løpet av teorien følte jeg at en av øvelsene ikke var bra nok innlært muntlig. I siste liten byttet jeg til å gå og legge seg på teppet sitt, "matta", - i tillegg til "danse" og "bukke".

I første runde med trening kom jeg frem til at bukke fra sitt ikke var innlært (kun fra stå og dekk), og Claudia foreslo Dekk istedenfor. Müsli og jeg endte altså opp med å trene på Matta, Danse og Dekk.
Aller siste økt byttet jeg ut Dekk med "flau" (labben over snuten), da Dekk og Matta var veldig like og førte til litt forvirring hos Müsli. Flau er ganske fersk øvelse for Müsli, og en øvelse hun tilbyr ofte - så den gikk lett.

Først viste vi at hundene kunne de muntlige signalene på øvelsene.
Deretter skulle vi vise en av øvelsene for hunden - for så å si "Do it" og det kjente muntlige signalet. Vi byttet vilkårlig mellom øvelsene. Det var viktig at vi hele tiden beholdt samme posisjon i forhold til hunden og at vi ikke gav kroppslige (hodet, blikk, hender osv) signaler når vi sa Do It (og/eller signalet for øvelsen). Vi var flere som fikk beskjed om å feste blikket på et punkt på veggen bak hunden ;-)

Neste skritt var å fjerne det muntlige signalet for øvelsen - altså: Vise - Do It -Hunden utførte øvelsen.

Her så vi forskjell på hunder som er trent med klikker eller lignende treningform, altså hunder som er vant til å få lov til å prøve seg frem. Om de ikke alltid gjorde rett, så prøvde de i alle fall. Hundene som var trent med andre metoder hadde problemer da muntlig signal ble fjernet, og ventet på tillatelse til å utføre en øvelse. De trengte derfor litt mer tid til å fatte poenget.

Alle hundene viste bra fremgang i løpet av de to dagene seminaret varte. De hadde kun 5 små økter totalt i løpet av helgen. Resten av tiden var de på hvert sitt rom og ventet, eller var ute på små lufteturer.

Deltakere og Instruktører

Etter hjemkomsten har Müsli og jeg fortsatt litt med treningen. Vi har lagt inn flere øvelser, nå uten å blande inn kjent muntlig signal i starten. Øvelser vi har testet er Sitte bamse, plukke opp gjenstand, hopp over hinder og å ta et plagg ut av vaskemaskinen. Vi har ennå ikke testet ut på en helt ukjent atferd - men det kommer snart. Tror ikke det blir noe stort problem.

Jack har også prøvd seg. Han klarer fint teppet og vakker (sitte bamse) - sliter litt med å forstå snurre. Det var øvelsen Müsli også hadde størst problemer (hittil) med å kopiere, mens matta og hoppe hinder er det hun har tatt lettest.

I september kommer Cludia og Sara tilbake for å holde nytt seminar. Dette er et seminar jeg anbefaler alle aktive hundefolk - og kanskje spesielt dem som trener besøkshunder, terapihunder o.l. 

Müsli og jeg håper på å få tatt vår første Do As I Do eksamen i september :-)

Det ringer, det ringer - Müsli vil inn

Jeg fikk spørsmål om å skrive et blogginnlegg om hvordan jeg har lært Müsli å ringe på døren. Spørsmålet kom fra en jeg vet lett finner ut av det selv (ikke sant, Tina?) - men kanskje andre vil ha nytte av det :-)

Det ferdige resultatet ser noenlunde slik ut:

Som oftest ringer hun på fordi hun vil inn. Av og til ringer hun på for å sjekke om Jack vil komme ut for å leke - og enkelte ganger vil hun at jeg skal komme ut.
Nå om sommeren står døren ofte åpen, og hun kan gå ut og inn som hun vil. Da hender det hun ringer på for å få oppmerksomhet - eller for at jeg skal komme og åpne barnegrinden som er mellom kjøkkenet og stuen.
Plagsomt? Nei - for hadde hun ikke brukt ringeklokken hadde hun sagt i fra på annet vis, så jeg synes det er et greit alternativ.
Hun kan ikke bruke ringeklokken for å gå ut, så da går hun til døren og setter seg. Får hun ikke oppmerksomhet på det så småboffer hun litt, eller løper til en av de tobente for å hente vedkommende til døren. Som hunder flest altså :-)

Ringeklokken jeg bruker heter Pebble Smart doggie dorbell:

Det første jeg lærte Müsli var snutetarget mot ringeklokkedelen:
Snute på gul knapp, klikk og belønn. (Mange som jobber med snutetarget begynner jo ofte med en gul Post-it lapp, så her er overføringsmuligheten enkel!)
Neste skritt var å koble det til lyden. Snute på, lyd, belønn.

 

 

Deretter tok jeg ringeklokken med ut og gjentok øvelsen der den skulle henge på veggen.

 

Etter noen repetisjoner åpnet jeg døren hver gang hun gjorde riktig og belønnet på kjøkkenet.

Siste skritt var å henge den fast på veggen og ta den i bruk :-)

 

Slipp meg inn!

Enkelt som bare det :-)

 

Robotselen Paro

 

I DT torsdag 2. oktober sto det om Drammen kommune som har brukt kr. 560 000,- på 13 robotseler kalt Paro. Robotselens oppgave er å bli strøket på og kost med av demente. På mange måter er det et bra tiltak. Forskning viser at kontakt med dyr har en positiv innvirkning på demente.

Men hvorfor en robotsel lurer jeg på, og hvorfor bruke  kr. 560 000,- på noe man kan få til nærmest gratis?

Hunder (og katter) og deres eiere utdannes i våre dager til å være besøkshunder og terapihunder. Eierne av disse hundene stiller gjerne opp gratis flere ganger i uken.

Hundene gir de demente noe en robotsel aldri kan gi, nemlig ekte hengivenhet og glede. Og det i tillegg til den myke pelsen og varme kroppen.

I tillegg vil hunden for mange være noe gjenkjennbart. De har hatt hund tidligere og hunden hjelper dem til å huske.  Paros myke pels vil kanskje også være gjenkjennbart, men like bra som en ekte hund eller katt vil det aldri bli!

Jeg lurer på om det er allergi som er årsaken til at man velger å bruke en robot? De eldre har mindre allergier enn ungdommen. I tillegg kan man tilrettelegge slik at hunden eller katten kun tillates på enkelte rom, eller pengene som i dag brukes på roboten kunne blitt lagt i ekstra renhold etter at dyret har vært på besøk.

Eller er det enklere med en robot enn å forholde seg til og samarbeide med utdannede dyreeiere som kommer med sin utdannede og vennligsinnede hund, eventuelt katt?

En ekte hund (eller katt) vil trolig gi mer glede og gjenkjennelse enn en robot, i tillegg er det en glede for dyrets eier å kunne bidra overfor de demente - noe de fleste gjør uten lønn og med stor glede. Jeg håper virkelig ikke dette er en trend som brer seg.

Kanskje er det "ja takk, begge deler" som blir det beste? Noen demente kan kanskje være for utilregnelige til at det er forsvarlig å ha et levende dyr involvert i miljøberikelsen. I slike tilfeller kan nok en Paro være fin å ha. Det sa ikke artikkelen i DT noe om.
Hundens rolle som menneskets beste venn og hjelper har uante muligheter og å erstatte den ekte varen med en robotsel er et trist tilbakesteg, men om det er for brukere som av en eller annen grunn ikke kan ha besøk av et levende dyr, da er det nok et bra tilskudd.

RIP Dr. Sophia Yin

Da jeg logget på nettet i dag tidlig slo den triste nyheten om Sophia Yins død mot meg. Uforståelig, ufattelig og utrolig trist.

Er glad jeg fikk møte henne da hun var og holdt seminar her hos Hund i Fokus i fjor. Husker følelsen av ydmykhet og underlegenhet da jeg først skulle møte henne og ta henne med på tur til Oslo. Hun var i mine øyne den største stjernen blant hundetrenere. Nå er den stjernet slukket, men minnet hennes vil leve med arbeidet hun har gjort.

Sophia var en klok kvinne med mye kunnskap og kompetanse. Kanskje vår tids beste hundetrener. Men det var ikke bare hunder hun forsto, jeg tror det gjaldt de fleste dyrearter.
Da hun var her tok jeg henne blant annet med på ridetur. Hun sa hun hadde ridd noe, men at hun ikke var veldig erfaren. På samme vis som i omgang med hundene så var hun vennlig og tydelig overfor hestene. Gamle Rigel gikk vakkert som aldri før med henne på ryggen.

På seminaret var det enkelte som mente at hun var for tøff, jeg mener hun var konsekvent og rettferdig. Hun var kanskje tøff mot tobente som ikke er konsekvente og tydelige nok i treningen av sine hunder. Få klarer å gjøre det like bra som henne. Det kan nå vise seg at den hun var tøffest mot til syvende og sist var seg selv. Det fulle svaret får vi kanskje aldri.

Sophia har skrevet utallige gode artikler, bøker, lagd dvd'er, laget undervisningsmateriale mm. Det er utrolig mye bra materiale hun etterlater seg.
Må arbeidet hennes leve videre, og la oss ta etter hennes eksempel og bli gode mennesker for vår hunder.

Rest in peace Sophia, you will be missed by dogs and owners all over the world. May the dogs on the other side greet you with joy and happiness.

Triksekurs med Patrycja Kowalczyk

I helgen var Müsli og jeg på triksekurs hos Marianne Elise Methi. Instruktør var Patrycja Kowalczyk

fra Polen.

Hun er utrolig dyktig og er du interessert kan du se filmer av henne, hundene og grisen hennes her: https://www.youtube.com/user/ZolzaBC?feature=mhee.

På kurset valgte den enkelte hva de ville jobbe med, og så trente en og en med instruksjon i 10 minutter mens resten av oss så på.

 

Øvelsene Müsli og jeg jobbet med var:

Løfte opp begge høyre labbene samtidig

Fremgangsmåten var å begynne med å belønne for å ha de to føttene på et sammenbrettet teppe, for så å sakte øke høyden på teppet - og etter hvert gjøre det til en loddrett vegg.
Når det skal fjernes fra veggen tar man og setter en stokk e.l. langs veggen - så noe bort fra veggen og så vekk fra veggen og opp fra bakken og til slutt helt bort.
Jeg satte på muntlig signal før jeg avsluttet, "side"

 

slikke snuten/rekke ut tungen
Her viser man godbit og klikker når hunden stikker ut tungen. Mer og mer tunge. Jeg satte på muntlig signal, "Slikk".


Og å rulle seg inn i et teppe. Men sistnevnte krever flere deler som settes sammen, så der har jeg ikke noe å vise - ennå. Først må hun kunne rulle kun på muntlig signal, deretter ligge og ta teppet i munnen, for så å sette dem sammen.

 

Øvelser som også ble trent på var blant annet:

 



Rygge ved bruk av bakbenstarget






 

 

 

Rulle rundt

Blåse ut lys

"Bolt" /"rebound" , Dvs hoppe på fører og sprette av

bite seg i halen

  

trykke snuten mot en glassplate

 

stå på frembena

I tillegg ble det trent på blant annet hinke, si ja/nikke, hoppe fra kropp til frisbee,  bukke, gå på to, rygge inn mellom bena, bite egen pote, hoppe over ben og sikkert flere ting jeg ikke husker i farten.

 

En kombinasjon som ble diskutert men som ingen ba om å få jobbe med var bukke - dekk - bukke. Var tøff i trynet og sa til Jessica (Karlgren) at neste gang vi ses så skal jeg fortelle henne hvordan det skal gjøres. Så da har jeg litt å jobbe med fremover ;-) Selvsagt i tillegg til de andre øvelsene jeg prøvde meg på, samt et par av de andre.

 

 





 

Ut i verden

Tid for et innlegg fra en elendig blogger!
Tenk om jeg hadde vært flink som en fotballfrue - da hadde jeg kunnet leve av å skrive om dagligdagse opplevelser, om mine tanker og mitt gjøren og laden.
Men hva er det en fotballfrua og andre proffbloggere kan som ikke jeg kan? Mye, de kan reklamere og markedsføre, og de vet hvordan de skal finne leserne. Skulle ikke tro jeg har markedsføringsutdannelse, men det har jeg ;-)
Og av en eller annen grunn er det enorme mengder lesere som elsker å lese om hva andre spiser og hva de har på seg. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke :-)
MEN, jeg vil jo egentlig ikke skrive om private ting, ikke veldig private i alle fall.

Som min første renrasede hund må Müsli på utstilling. Ikke fordi jeg synes utstilling er så fantastisk eller viktig, men fordi det er en erfaring som er grei for meg å ha med videre. I tillegg trenger hun blå sløyfe dersom vi skal gå til topps i kreativ lydighet en gang i fjern fremtid. Har ikke store planer/ambisjoner/håp om det, men alt kan skje ;-)

14 mnd. gammel stilte hun i Moss og omegn hundeklubbs utstilling - i unghundklassen.
Bare 4 hunder i Müslis rase, og bare to unghundtisper. Og alle 4 veldig ulik hverandre, alle vakre og sjarmerende :-)

Noen uker før utstillingen fikk jeg noen tips fra Kari fra Kennel Bernerberries til hvordan jeg skulle føre meg ;-) Trente litegranne, men ikke mye. Måtte trene litt på å ha på snuppa det ekle, tynne utstillingsbåndet.

Og lite trening var visstnok bra nok. Følte meg som en klossete elefant, og Müsli hun var opptatt av de andre kule hundene - og tok det ellers veldig kult.
På bedømningen vår sto det til slutt blant annet Well handled and showed ;-)
Og Müsli fikk bokstavene: EXC, 2Konk, CK, 2BTK, res cert

 

I og med Müsli kun var 14 mnd. og stilte i juniorklassen så må vi stille igjen. Kanskje tar vi samme utstilling til neste år. Får hun da bra nok kritikk så har vi trolig gjort unna vår utstillingskarriere :-)

Helena og Müsli stilte i Barn og Hund. Lenge å vente, men det var det verdt. Helena syntes det var moro :-)

 

Fotograf: Anniken Jensen

 

I sommer har det blitt lite hundetrening, og det straffer seg nå.
Igjen er vi i gang med hundekurs. Müsli er med som demohund, og må sitte fint og vente mens kursdeltagerne jobber. Det er ikke enkelt lenger. Før sommerferien var hun blitt dreven på det, men tenåringsfrøkna jeg har nå synes det er vanskelig. Men, vi jobber videre og satser på at det blir bra igjen før denne sesongen er over.

 

 

I tillegg er treningen i Kreativ Lydighet i gang igjen. En gang i uka med Kongsberg Hundeklubb, og så har vi en liten gjeng som har begynt å trene en gang i uken her hos Hund i Fokus.
Forrige helg måtte vi prøve oss i rekruttklassen, og på tross av drakamp med en del av kostymet (skjerf) og ellers veldig ukonsentrert, så vant vi. Det var hele to deltagere i klassen ;-)

 

 

Etterpå stilte vi like godt i åpen klasse også, for å få litt mer konkurransetrening og for å ha en runde i ringen uten lek med kostymet mitt ;-)

 

I helgen deltar vi på triksekurs med Patrycja Kowalczyk. En ung og talentfull dame fra Polen. Får se om jeg får skrevet litt om det i morgen kveld :-)

 

Og kanskje også vie noen ord til Jack, han fortjener det :-)

 

.........................................................................................................

 

Burde vel også skrive litt om kursene vi har nå og hva som kommer etter hvert. Ja, jeg skulle ønske jeg var en superblogger....

 

ps. Nysgjerrig på Tellington Touch? Se her

 

Og visste du at Chriac Patel fra Domseticated Manners kommer til Norge i November? Mer info om det her

 



Müsli og meg på vårt første kurs sammen :)

Endelig kom helgen jeg har ventet på lenge. Müsli og jeg har deltatt på kurs sammen :-)
Heather Smith er en meget hyggelig dame fra Skottland. Hun er en  av de store innen Kreativ Lydighet, og i helgen holdt hun kurs i regi av Norsk Freestyleforening.
Jeg var litt i tvil om jeg burde stille med hund eller som observatør, da lille frøkna mi ikke har erfaring med kurs fra før av. Men så er det jo moro å stille med hund da, så får man prøvd ut litt også.

Müsli er nå 10 mnd. gammel, og selv om hun har vært med på mye rart så har hun aldri deltatt på kurs. I tillegg så mistenker jeg begynnende løpetid. Jeg vet ikke, men gutta er ekstra interessert for tiden - og jeg innbiller meg at hun er litt mer fjern enn normalt... Da har jeg i alle fall noe å skylde på når det ikke gikk helt så bra som jeg hadde håpet ;-) Men ikke verre enn jeg hadde fryktet, så alt i alt - ikke så verst...

Lørdagen var dedikert freestyle og søndagen HTM.
Motivasjon var en rød tråd gjennom hele kurset. Motivasjon ved bruk av godbiter og leke, ved korte økter - og mye løping og lek.

Trening ved bruk av target og minst mulig godbiter i hendene eller på kroppen.

I freestyle var det lite øvelser  - litt variasjoner i slalåm, litt om å se til høyre og venstre (hunden), litt om å sirkle rundt fører og rundt gjenstand og noe om fremadsending og mye om bruk av target (labber og snute).

Vi jobbet med bakbenskontroll, høye benløft ved bruk av bommer. Vi jobbet med at hunden kunne holde posisjoner mens vi gjorde ting med hendene og vi jobbet med godbiter eller leker på bakken som hundene skulle lære å ignorere.

I Heelwork var det target på avstand og target nær - på avstand for å kunne se hele hunden, ha kontroll på om hode og kropp er rett. Kombinasjoner av å sirkle gjenstander for så å finne en heelworkposisjon.

Mange god tips i forhold til å få gode posisjoner. Men også i forhold til belønning og motivasjon - gjøre det verdifullt for hunden å jobbe med oss!

Müsli i vant positur i stolen sin i en pause. Foto: Silje Vatten

Müsli hadde små, små glimt av å kunne jobbe og fokusere - og lange perioder uten. Jeg fant det vanskelig å ta korte nok økter - og i dag mistet jeg henne to ganger.. Hun løp og lekte med en annen hund. Etter gang nr. to gav jeg opp - det var ikke mer å hente hos Müsli. Ikke hadde hun lært noe av å prøve mer, og ikke hadde det vært riktig overfor de andre om hun på nytt skulle ta seg en runde for å leke. Lang pause før vi på slutten skulle  gjøre en forholdsvis enkel øvelse (ulik for de forskjellige hundene) samtidig som Heather gav oss andre oppgaver. Som å vifte med armene, legge oss på bakken osv. Danse, Sitt og Bukke er øvelser som normalt er enkle for Müsli, men nå kunne hun ingen av dem. Det eneste signalet hun responderte på var "Kiss" (gi meg ett kyss på munnen :-)), men det ble vanskelig å utføre når jeg skulle hoppe opp og ned mm... Så da var det takk for i dag for hennes del - luftetur og i bilen for å sove.

Her tror jeg at jeg venter på at hun skal runde meg og så kaster jeg en godbit som hun skal løpe etter. Belønningsteknikk

Det var et interessant og hyggelig kurs - selv om Müsli og jeg ikke fikk utført så mye. Men som jeg sa til Heather da jeg tok farvel, "Next time we meet Müsli and I will be dancing" ;-)

Heather forklarer

Tardis, en sjarmerende liten kineser med mye lyd ;-)

Har dessverre ikke flere kurs i sikte, men håper ikke det blir altfor lenge til. Hund i Fokus skal arrangere Rally Lydighet i oktober med innleid instruktør (Merete Kristensen) og der skal vi i alle fall delta....

Om å ta trening seriøst...

Dette innlegget burde jeg skrevet for en ukes tid siden - jeg har roet meg litt siden da. Men - skriver det nå allikevel. Blir sikkert irritert igjen ;-)

Folk melder seg på kurs, seriøse og ivrige møter de opp, de vil få orden på hunden sin. De betaler penger for rådene vi gir og de møter opp på kurskvelden.

Og mange følger opp og trener hjemme mellom kurskvelden - og de lykkes ofte med det de vil oppnå med hundene!

Men så er det noen, de finnes på nesten alle kurs. Og de finnes blant dem som tar privatkonsultasjoner og privattimer. De er irriterte på hundene sine fordi de ikke gjør som eier ønsker. Kanskje har de utageringsproblemer i forhold til andre hunder, fargede mennesker, barn, menn, annet? Kanskje kommer ikke hunden på innkalling? Kanskje varer valpebitingen "for lenge" eller unghunden er for vill?
De får råd tilpasset sin hund og sin problemstilling. På kursene får de lekser, øvelser å jobbe med mellom kurskveldene.
Spesielt på passeringskurs får eierne oppgaver å jobbe med mellom kurskveldene. Neste kurskveld når vi skal jobbe videre med øvelsene viser det seg at de ikke har trent hjemme - hund og eier er helt blanke i forhold til øvelsene.
Hva skjer? Hvorfor tar de ikke kontakt om de ikke får det til eller ikke forstår? De kommer på kurset fordi de har et spesifikt problem, og så jobber de ikke med øvelsene de får som skal hjelpe dem med problemstillingen..
De får øvelsene på film, vi viser dem med demohunder, de får et skjema der de kan holde oversikt over øvelsene og som skal hjelpe dem å huske på dem - allikevel er det noen som ser ut til å ikke gjøre noe som helst hjemme, eller som gir opp uten å be om hjelp/råd. Om de mener øvelsene er håpløse og uten nytte, hvorfor kommer de da tilbake på kurset? Eller hvorfor ikke si i fra at de ikke forstår poenget?

Problemene blir ikke løst i løpet av en konsultasjon og 7 kurskvelder - det må jobbes hjemme, det tar tid og de må være tålmodige!

Hundetrening er ikke rakketforskning! Men det krever tålmodighet, sunn fornuft og jobbing med teknikk. Mange hunder fungerer utmerket uten særlig engasjement fra familien de bor med. De går gjennom livet uten problemer og takler det livet de har fått. Men ikke alle hunder er sånn, ofte krever hundeholdet at man investerer i tid og energi, at man er oppriktig glad i hunden og virkelig ønsker å gjøre noe med problemene. Vil man ha en hurtig løsning på eventuelle problemer, løsninger som ikke krever særlig arbeid fra eier - da finnes det andre muligheter. Blant annet kan det finnes andre mennesker som kan gi hunden et bedre hjem og et mer innholdsrikt liv.

Men igjen, de fleste er heldigvis dyktige - jobber mellom kurskveldene og har positiv fremgang med hundene sine.

Forrige helg laget vi en film for å vise bruken av noen av øvelsene på passeringskurs. Bare få dager etter at filmen ble laget  døde dessverre Tinki, labradorblandingen som er med på filmen.
Hun ble 13 år og fikk akutt livmorbetennelse.
Sov godt Tinki, og tusen takk for god hjelp som figuranthund i mange år!

Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!

Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!26 – 29 juli 2013

Dommere konkurransen: Richard Curtis (GB), Carola Brusevold og Nina Haaland.

Instruktører på kurset, Richard Curtis og Karolina Petterson (S)

Årets store happening i Kreativ Lydighet var desidert kurset med Richard Curtis og Karolina Petterson! I forbindelse med kurset ble det satt opp en konkurranse i begge grener. Dette mye for at instruktørene skulle få mulighet til å se kursdeltagerne før de skulle ha dem på kurset.

Rekordmange deltagere stilte i konkurransen. Freestyle og Heelwork to Music er foreløpig ikke så stort i Norge, så 20 deltagere totalt er mye.

Begge grener hadde deltagere i alle tre klasser.

Deltagerne var ekstra nervøse for å stille for en verdenskjent dommer og utøver, Richard Curtis, så Carola og jeg kunne vel nesten holdt oss hjemme ;-) Men, det er nå en gang slik at det skal være 2 – 3 dommere og at det er snittpoengene som teller. Richard var vant med konkurranser med rundt 100 deltagere, så for ham var dette en svært liten konkurranse. Forhåpentligvis vil vi etter hvert komme opp i større antall her i Norge også!

Dommerne. Fotograf: Anniken Jensen

 

Vigdis og Bonso

 

Fra premieutdelingen

Stolt deltager, Eva og Juba med dommerne

Vi var heldige med været og fikk en konkurranse i strålende solskinn. Det var deltagere fra både Danmark og Sverige i tillegg til fra store deler av Norge.

 

Lørdagen startet med varmt vær og solskinn. Da min hund dessverre ikke har kropp for freestyle – samt går på smertestillende som gjør at han ikke har lov til å konkurrere – valgte jeg å være observatør. Jeg valgte også å kun være med lørdagen da jeg hadde en valp som var leveringsklar i Sverige, og derfor ikke hadde tålmodighet nok til å følge hele kurset…  Kurset ble delt i to grupper – en per instruktør. Jeg gikk litt mellom gruppene, og fikk med meg litt fra begge instruktører. Tema for begge var mye motivasjon og utholdenhet, men fokus var litt annerledes på gruppene.


Eirin og Mack instrueres av Karolina. Anja er tilskuer
Fotograf: Anniken Jensen

 

Karolina la vekt på levering av belønningen, enten det var godbit eller leke. Få inn jakten i begge typene, men uten å få inn søk/snusing.
Hun poengterte at for eksempel avstandbelønning må læres av hunden, det er ikke (som mange hundeeiere tror) noe hunden automatisk fatter.

Eksempel på kampleke var en i hver hånd. Når en blir levende (aktiv) blir den andre død (stille) – er med på å gjøre det mer spennende for hunden.

Richard var mer på kroppsspråk og stemmebruk. Han jobbet med at hunden skulle kunne holde kontakten selv ved forstyrrelser – og han brukte betegnelsen ”Erupting Volcano Voice”, altså en stemme som en vulkan i utbrudd. Rosen, den muntlige motivasjonen, stiger og stiger jo vanskeligere forstyrrelsen er.

Begge la vekt på at man kan være kroppslige i belønningen med hunder som liker å bli tatt litt på, for eksempel i kamplek. Eksempelvis med retrievere.

Richards gruppe jobbet også med hvordan man skulle gå frem for å lære hunden å jobbe bak fører.

Richard jobbet mye med eiers tempo og aktivitetsnivå for å få opp motivasjon og utholdenhet hos hunden – men la samtidig vekt på at det ikke gjelder for alle hunder, for noen kan det bli for mye av det gode, og de tar helt av.

Karolina jobbet litt med øvelser i Heelwork med bruk av klosser og plattform. Dvs. at hunden har frambeina eller hele kroppen på noe for å komme i riktig posisjon i forhold til fører. I tillegg så de på ryggeøvelsen ved bruk av bakbenstarget.

Etter lunsj braket det løs med tordenvær og styrtregn. Vi flyttet da inn og hadde teori. Richards gruppe, som jeg da var på, jobbet med hvordan gjøre sterke øvelser bedre og annerledes – og hvordan dele opp kombinasjoner til mindre øvelser og sette dem sammen til en helhet.

Vi skulle også ha brainstorming på diverse mennesketyper, som indianer og bonde, og finne ut hva slags rekvisitter, øvelser, musikk osv. vi kunne bruke til et slikt tema.

 

Karolinas gruppe jobbet med å lage program ut i fra musikk.

Richards gruppe jobbet på slutten av dagen med utholdenhet og å sette sammen øvelser mens Karolinas gruppe jobbet videre med rygging og med å lage program.

                                           Fotograf: Anniken Jensen. Richard med demohund..

Lørdag kveld var det felles grilling og sosialt samvær med hundequis med premiering til alle J

Kurset varte helt til mandag ettermiddag, men søndag morgen dro jeg til Sverige for å hente hjem lille Müsli J