Slapp av - denne frÞkna skal ikke dÞ. Absolutt ikke. Men hun skal fÄ slippe konkurranseringen. For all fremtid, tror jeg..
5 Ă„r gammel,og fortsatt fĂžles det som 50/50 sjanse i forhold til om hun holder seg i ringen eller ikke:
Sjekke musikkansvarlig?
Sjekke noen som akkurat ankommer omrÄdet?
Kjefte pÄ en nyankommen hund som hun ikke kjenner?
Mulighetene for en frĂžken som MĂŒsli er mange - og jeg orker ikke pĂ„kjenningen lenger.
MĂŒsli kan sĂ„ mye. PĂ„ en god treningsdag gĂ„r hun elitebane i Rally. Hun kan freestyleĂžvelser langt over kravene til klassen hun er. PĂ„ trening kan hun skinne.
Men hver gang det er nye hunder med oss pÄ trening, sÄ bruker jeg halve tiden pÄ Ä jobbe i forhold til det. Fortsatt, etter 5 Är :-/
Og i konkurransene sÄ dÞr vi litt begge to. Det er for mye Ä passe pÄ.
............
Jeg vet om kolleger som hadde gitt opp for lenge siden, som hadde avlivet henne og funnet en ny stjerne. Man kan da ikke som hundetrener vÊre bekjent av Ä ha en hund som ikke fungerer, som man ikke fÄr til. Andre hadde kanskje omplassert henne.
Andre igjen hadde fÄtt henne til. Jeg innser det, det er mange svÊrt dyktige utÞvere som fÄr til de fleste hunder.
I sommer sa jeg at jeg skulle bruke et Är med intensiv trening og sÄ ta avgjÞrelsen. Det har gÄtt ca. 4 mÄneder siden den pÄstanden, men nÄ synes jeg det holder. For begges del.
Hvorfor nĂ„? Vel, i gĂ„r startet vi i kl. 2 i freestyle. MĂŒsli lĂžp til musikkansvarlig for Ă„ si hei, deretter tok hun en runde rundt i ringen - full fart, glad og fornĂžyd :-) Deretter sĂ„ jobbet vi oss gjennom ca. halve programmet og avsluttet for sĂ„ vidt glade og fornĂžyde.
Men - i lÞpet av dagen sÄ gav hun det onde Þyet til 3 - 4 hunder hun ikke kjenner. Og det er alltid nye hunder i konkurranse settinger. Og jeg klarer ikke Ä vÊre pÄ 100% hele tiden.
Og det hele toppet seg ved at MĂŒsli selv ble angrepet av en hund hun kjenner godt og normalt gĂ„r fint sammen med. SĂ„nt kan skje, det var en lang dag, hundene var slitne og litt pĂ„ tuppa. Jeg har selv en lettantennelig hund som selvagt svarte opp for fullt. Men - selv om den episoden var litt uforskyldt, sĂ„ var det det som fikk begeret til Ă„ renne over. Hun er ikke en hund som takler slikt bra, hun takler ikke konkurransesttinger - og jeg er lei av Ă„ ikke fĂžle meg trygg i ringen.
Hva betyr det for MĂŒslis livskvalitet?
Det betyr kun at hun skal slippe Ă„ vĂŠre med i konkurranser.
MĂŒsli skal fortsatt vĂŠre med pĂ„ to treninger i uken. Hun skal fortsatt gĂ„ litt spor og sĂžke kantareller. Fortsatt blir det tur. SĂ„ alt i alt sĂ„ tror jeg det blir til det beste.
Hva betyr dette for meg? Ikke sÄ mye annet enn at jeg nÄ kan dÞmme mer i Kreativ Lydighet (spÞr i vei), jeg kan vÊre bakkemanskap mm.
En stund, for se ikke bort i fra at jeg etter hvert dukker opp i ringen igjen.
Uten andre ambisjoner enn Ă„ stille med en (ny liten) hund som trives i ringen og fĂžler seg trygg og fornĂžyd i konkurransesettinger.
Her er bilder fra MĂŒslis siste (trolig) konkurranse, i gĂ„r:
Takk til Cathrine Jullum Kise for fine bilder.
...................
FĂžrst var det Schamo. En fantastisk liten omplasseringshund (samojed/japansk spisshund?) som gikk fra et engstelig vrak til en herlig kompis. 11 Ă„r hadde vi sammen. Vi trente litt av alt, men ingen store krav.
SÄ kom Litten - amstaffblandingen som fikk fÞle rasismen tett pÄ kroppen. En suveren sÞkshund som ble redningshund, og deretter figuranthund pÄ passeringskurs med mer. Han var med pÄ Barn og Hund foredrag og besÞk pÄ skoler, sfo osv. Nesten 15 Är ble han.
Deretter var det Jack. En aktiv rakkar. Omplasseringshund. Labrador, schÀfer, huskey, rottweiler.
Full i krutt, futt og glede. En suveren brukshund, og en brukandes hund i det meste annet. Dessverre var han litt for aktiv til sitt eget beste, og mÄtte gÄ pÄ smertestillende fra 5 Ärs alderen og ut livet. Det utelukket konkurranser, og ogsÄ noe trening. Mot all formodning ble han over 14 Är pÄ tross av dÄrlig kropp.
Og sĂ„ kom MĂŒsli. Pyreeneisk gjeterhund som gir mye glede og mange grĂ„ hĂ„r. Ikke en enkel frĂžken. Egne meninger om alt, og sier kraftig i fra om ting ikke gĂ„r hennes vei.
Men, hyggelig Ă„ ha med seg rundtomkring da hun finner roen over alt (bortsett fra i konkurransesettinger) - kan etterlates alene pĂ„ hytter og hotell, ingen problem. Ok, ja - slik har de alle vĂŠrt egentlig - sĂ„ hun er vel bare som alle de forrige pĂ„ de positive sidene đ
SÄ fÄr vi se hvordan det blir med neste overlapphund. Blir nok ikke lenge til!
