Hund i Fokus er en faglig plattform for positiv hundetrening, med spesialisering i separasjonsangst og hjemme alene-utfordringer.
🐾 Jeg tilbyr individuell online veiledning samt medlemsportal med kurs, webinarer og aktivt fagmiljø for hundeeiere og instruktører.
🐶 Les mer på hundifokus.no
Kompis har nå vært hos meg i 4 måneder, og han utvikler seg hele tiden.
Bilturen til Norge gikk fint. Han er ikke spesielt glad i å kjøre bil, men det har skjedd mye siden den første tiden i Spania. Nå går han frivillig inn i buret, er rolig underveis og håndterer turen uten stress.
Litt spennende med nye overnattingsteder hver natt, men det gikk greit.
Vel fremme i Norge møtte han noe helt nytt: snø. Det høres kanskje trivielt ut, men for Kompis som aldri hadde opplevd det før, var det en reell utfordring. Det tok tid før han klarte å gå på do, og jeg måtte stoppe mange ganger for å gi ham muligheten. Siste kjøreturen var midt på natten, så det var greit for meg å gå ut og lufte meg i kald luft innimellom også.
Små justeringer – stor betydning for Kompis
Før vi dro, var Kompis hos frisør. De vil ikke ødelegge pelsen, så selv om de tok "maximum cut", så hadde han fortsatt mye pels. Kompis har kort snute og flatt ansikt. Pelsen på hodet ga ham et veldig søtt uttrykk – men også minimalt med sidesyn..
Kompis er usikker i trange passasjer – dører, porter og lignende. Når pelsen i tillegg begrenset sidesynet hans, ble det enda vanskeligere å orientere seg.
Jeg valgte derfor å klippe pelsen i ansiktet og pannen.
Det er kanskje ikke det mest “raseriktige” uttrykket. Men for Kompis er det langt viktigere å kunne se godt og forstå omgivelsene sine.
Det samme gjaldt ørene. De var skjult av pels og fulle av smuss da han kom. Nå er de renset og jeg har klippet pelsen rundt, slik at han får luft – og sannsynligvis også bedre hørsel.
Små praktiske grep, men med stor betydning for hvordan han opplever verden.
Regulering – ikke kontroll
Når Kompis blir følelsesmessig aktiv – enten det er glede, stress eller usikkerhet – begynner han å sirkle. Alltid mot venstre. Det er noe man ofte ser hos hunder som har vært innestengt på små områder. Man ser det også hos rev og andre dyr som holdes i bur eller små innhegninger.
Jeg jobber ikke med å “stoppe” det ved hjelp av ubehag, men jeg hjelper ham så godt jeg kan med å begrense det. Målet er at han skal lære å regulere seg selv.
For eksempel ved mat:
Han får ikke maten før han klarer å lande litt – og etter hvert sette seg. Det går stadig bedre. Mindre sirkling, mer ro.
Det samme gjelder ved påsetting av sele. Tidligere var det vanskelig, da han lett ble litt redd, og begynte å løpe rundt, eller sirkle på stedet. En rolig hånd på siden av kroppen hjelper ham til å finne tilbake til balanse.
Dette er små øyeblikk, men de er viktige. Det er her selvregulering bygges.
Trening handler også om kroppen
Siden han alltid snurrer mot venstre, er det nærliggende å tenke at kroppen hans også påvirkes.
Derfor legger jeg inn små øvelser som inviterer til bevegelse mot høyre. For eksempel ved hvordan jeg plasserer belønningen.
Vi jobber også med øvelser som vil gi vridning til begge sider. Som for eksempel slalåm mellom ben. Fotposisjon trener jeg også likt på begge sider. Både fordi det er sunt for kroppen hans, og fordi det er praktisk om vi noen gang tenker å for eksempel konkurrere i Rally eller Heelwork to Music.
Nye miljøer gir ny læring – også for meg
Etter at vi kom tilbake til Spania har vi vært to ganger og trent i en hall.
Burtreningen jeg har gjort tidligere, begynner å gi gode resultater. Han klarer nå å vente rolig i buret mens Kalifa trener.
Det gjør det mulig å jobbe med én hund om gangen uten å måtte ha den hunden som ikke trener i bilen. Det blir langt mer effektivt.
Selve treningen i hall var overveldende første gang. Nytt miljø, nye inntrykk.
Jeg holdt det derfor enkelt:
– posisjoner på høyre og venstre side – håndtarget – bruk av vegg som støtte – enkle plattformøvelser
Små, konkrete oppgaver som gir mestring.
Når jeg bommer
Jeg har fått en veldig god innkalling på Kompis utendørs.
Men i hallen sviktet den første gang.
Jeg lot ham være løs litt for lenge. Han ble mentalt sliten, og gikk over i fullt “løpemodus”.
Innkalling fungerte ikke. Men til slutt responderte han på “sitt”.
Det var ikke et treningsproblem. Det var et vurderingsproblem – fra min side.
Miljøet var for vanskelig, og jeg avsluttet ikke i tide.
Et steg videre:
Neste gang vi var i hallen brukte jeg langline, for å sikre at han ikke fikk løpe av gårde dersom det ble for mye for ham. Men i dag taklet han miljøet bedre.
Små steg – riktig retning
Ved hjelp av håndtarget har vi jobbet med å komme inn mellom føttene mine, og så smått begynt på slalåm mellom beina.
Jeg jobber i korte sekvenser:
– håndtarget et par skritt – klikk – belønning i retningen jeg ønsker at han skal fortsette
Det er langt igjen til en ferdig øvelse. Men det gikk bra i dag.
Og akkurat det er viktig.
Når miljøet blir lettere
Vi har også fortsatt med høyre- og venstreposisjon.
Foreløpig trenger vi veggen som støtte for at posisjonen ikke skal bli skeiv. Men også her var det en tydelig forbedring fra forrige økt.
Kompis var mer motivert for å trene, og kom raskt tilbake etter å ha fått belønning på avstand.
Det forteller meg at miljøet oppleves tryggere.
Vi har også så vidt begynt å jobbe med å utvide “sitt”.
Målet er at han skal kunne bli sittende til han får fri – også med forstyrrelser. I dag jobbet vi litt med omvendt lokking, og litt bevegelser fra min side mens han ble sittende.
Små tegn på utvikling
Det er lett å se etter de store fremskrittene. Men ofte er det de små tingene som sier mest. Og spesielt med en omplasseringshund, som ikke har erfaring med kommunikasjon med mennesker – og heller ikke har hatt det særlig bra – så er alle fremskritt store. 🙂
Med Kompis i dag:
– hvor raskt han kommer tilbake for å fortsette etter belønning på avstand – hvor villig han er til å delta – hvordan han håndterer pauser og avstand fra meg og Kalifa
Det er der jeg ser utviklingen.
Trygghet bygges ikke gjennom press. Den bygges gjennom erfaringer som hunden faktisk mestrer - i samarbeid og glede.
Og ofte er det også små justeringer i hverdagen som gjør den største forskjellen.
Kalifa 💛
Kalifa og jeg er i gang med freestyletreningen igjen.
Hun jobber med klasse 3-programmet sitt, etter omtrent syv måneders treningspause.
Det er godt å være i gang igjen – men hun får litt overtenning. ;-)
Målet for sommeren er å ta det tredje certet og oppnå championat.
Deretter har jeg lyst til å lage et nytt program – uten store rekvisitter.
Enten helt uten, eller med noe som er enkelt å ta med seg.
Foreløpig er jeg tom for ideer – og det er også en del av prosessen. 🙂
Årets happening i Kreativ Lydighet for Müsli og meg i år var tur til Danmark for å dømme og ikke minst, for å delta på Freestylecamp hos InDog Elitecenter i Viborg, Danmark.
Jeg noterte i fleng, men ser at enkelte ting er blitt usammenhengende og ikke alt jeg forstår helt selv. Det gikk nok litt fort. Men, her er et lite referat og litt tanker rundt Müslis og mine prestasjoner disse dagene, og ikke minst refleksjoner over hvordan vi bør jobbe videre.
Konkurranse, Søndag 30.7.17:
29. og 30. juli var det internasjonalt stevne med dommere og deltakere fra mangel land. Jeg dømte Heelwork og Freestyle kl. 2 lørdagen. Jeg hadde med meg dommeraspiranter ved dømmingen. Måten det ble gjort på var at vi fikk ett ekstra minutt til å notere på etter hver ekvipasje, og to minutter til å diskutere med dommeraspiranten. Ulikt vårt system i Norge, der vi går gjennom bedømmingen, alle dommere og aspiranter, etter at alle klasser er ferdig.
Jeg tror kanskje jeg foretrekker den danske metoden, da man fortsatt husker godt hva man har sett og hvorfor man har dømt som man har gjort.
De to aspirantene jeg hadde med meg skulle snart ta sin eksamen, de var svært dyktige og hadde gode begrunnelser for sine poeng. Vi var stort sett ganske enige.
Fra Norge var vi 2 stykker som dømte hver våre klasser, Ellen Christensen og jeg. Ellen deltok også i Heelwork kl. 2, der hun ble nr 3. Første plass tok Jules O’Dwyer og Emmy Simonsen tok andre plassen. Høyt nivå på klassen med andre ord!
Størst WOW faktor hadde Lucka Plevova sitt program. Jeg filmet ikke, men hun deltok på programmet på Cruft tidligere i år - så da kan dere ta en titt her:
Jeg var i Danmark med familien, så fredagen hadde jeg forpliktelser overfor dem. Dømte to klasser (HTM2 og Freestyle2) fikk sett et par klasser, og dro så til sommerhuset for en fredelig ettermiddag med familien.
Summercamp:
Uken etter var det ulike kurs hver dag. Hallen var delt i 3 og i hver del var det en aktivitet. Jeg deltok 4 dager, 3 med hund og 1 uten.
Jeg lærte nye metoder for innlæring – metoder som forhåpentligvis vil bedre Müsli og mitt samarbeid på banen, og forbedre utførelsen vår sammen.
Mandag 31.7.17 var jeg på kurs med Jules O’Dvyer fra Storbritannia. Stikkord hos henne var å bygge opp freestyleøvelsene systematisk og ryddig. Her kan dere se en film av henne i Britan Got Talent (som hun vant):
Litt stikkord fra dagen:
Fart kommer med forståelse. Kontroll og forståelse først, deretter tempo.
For å styrke valpen mentalt, sett den bort til venner en uke eller to flere ganger i løpet av de første 5 mnd. Ikke for at den skal trenes, men at den skal takle stresset ved å bli satt bort. Hunden skal ha regler og retningslinjer – struktur.
Når du skal trene, lag en plan. Ha en agenda. Sørg for å fullføre planen. Og her feiler jeg nok jeg en del. Jeg har mange påbegynte treningsprosjekt som aldri fullføres 😳
Ankerposisjon: En ankerposisjon er en belønningsplass for hunden og en kontrollposisjon for deg. Det er en posisjon tett på deg, som for eksempel fot. Man kan ha flere ankerposisjoner.
Klikker brukes KUN ved innlæring. Bruk også stemme og stryk hunden for å lære den å takle og sette pris på berøring. Bruk sakte belønning for utagerende hunder.
Øvelser vi jobbet med: Rundt gjenstand (kjegle). Müsli litt uoppmerksom først, deretter brilliant selv om annen ukjent BC jobbet samtidig med henne. Ulike avslutninger etter øvelsen – belønning ved avslutningen – ankerposisjon.
Fot (posisjon 1) og Five (posisjon 5) og front (hodet mot fører) og bytte mellom de tre. Samt fra fri hund i bånd og inn i posisjon. En fot frem når man leder inn i front. Belønning når posisjonen er helt riktig. I starten bruke godbit for å lede inn i riktig posisjon. Müsli hadde ingen problemer med dette, for henne var utfordringen å ikke kikke rundt seg på de andre hundene, men stort sett så var det veldig bra.
Halte: Hunden ved siden i fot posisjon. Ta ned hånden over hunden og bak albueleddet på ytterste fremfot. Når hunden løfter foten, klikk og belønn. Når hunden lett løfter labben ved at man senker hånden, da er man ved neste skritt som er å hoppe ett skritt fremover med foten oppe. De første gangene med ny støtte på labben, men gradvis minske støtten til nesten kun en labb-håndtarget. Deretter fjerne hånden. I starten anbefalte Jules at man beveger seg i sirkel med hunden da det er enklest for hunden. Kommando allerede når hunden forstår første del av øvelsen. Müsli var her den beste av hundene, og ble brukt som demohund på del to av øvelsen.
Sirkle rundt fører i stor sirkel: Jules begynner alltid å lære inn stor sirkel heller enn tett på fører. Man setter kjegler tett i en sirkel rundt fører. Med armen leder man hunden rundt sirkelen. Når hunden er dyktig utvider man sirkelen, deretter fjerner man kjegler helt til det kun er 4 hjørnekjegler. Når man er kommet dit legger man inn små papp sirkler mellom kjeglene, fjerner så kjeglene og til slutt fjerne pappbitene. Kun en hund fikk hjelp for å demonstrere stegene. Ingen kommentar på Müslis jobb, annnet enn at det var ok å utvide. Avsluttet med firkant da jeg ikke hadde pappbiter – samt at jeg avslutte mens hun var dyktig og før hun gikk lei. Hun hadde holdt på ganske lenge.
Tips var at hunden aldri skulle komme inn og få belønning. Man skulle alltid belønning ute hos hunden. Jules anbefaler at man ofte legger på andre øvelser der ute – eller på vei inn.
Slalåm: Belønn alltid ved foten – en tett øvelse
Labb over snuten: Bruk en liten klype heller enn tape. Fest den løst i pelsen på snuten. Hunden vil da ta labben opp for å fjerne klypen, og du har et startpunkt. Etter å ha brukt klypa noen ganger bare trykke på stedet der klypa satt.
Dette er en øvelse Müsli kan (kommando Trump), så jeg jobbet med å utvide tiden hun holder labben over snuten.
Ønsker du labben over hodet/bak øret så er det der klypen settes. I pelsen.
Salto: Hunden hopper opp på førers kropp og tar salto vekk. Sitt på en stol og lokk hunden opp på fanget mens beinet ditt på den siden hunden skal hoppe opp er senket. Hev foten til normalposisjon når hunden har hoppet opp. Godbit for hoppet, bytt godbithånd og snu hunden og led den ned på samme side som den kom opp (senke foten samtidig, åpne og lukke med samme fot) – godbit. Hunden må da snu rundt på fanget og hoppe ned.
Etter hvert slutter du å fore på fanget, bare nede.
Neste steg er å støtte seg opp mot en vegg mens du inntar «sitte» posisjon og gjør det samme som over. Belønn kun når hunden hopper riktig ned. Hjelp til med en hånd på hundens lyske.
Maks 10 minutters trening, da det er slitsomt for hundene.
Müsli var dyktig første dagen. Hun jobbet uten bånd og var lite påvirket av hunder og omgivelser. Hun bjeffet litt på en glassdør som det skinte litt gjennom, men det gikk raskt over. Vi droppet siste øvelsen som var salto, da Müsli var sliten og helst bare ville være i teltet sitt.
På slike kurs dukker det alltid opp ting man ikke er enig i. På kurset med Jules var det «problemhud» trening den første timen av kurset. Det var ikke planlagt, men første hunden som skulle prøve seg hadde problemer i forhold til utagering på andre hunder og skulle derfor jobbe alene. Den begynte med å gjøre utfall hvorpå Jules fjernet selen dens og fikk på den et halsbånd. Hun brukte en helt time på rykking og herjing i/med halsbånd som var festet rett bak hundens ører for best mulig effekt. I «beste» Cesar Millan stil. Selv Tsj lyden dukket opp. Hun påsto at hun lærte hunden en lek: «GotYa» leken – dvs. Snu eller få et realt rykk i båndet. I følge Jules var ikke hunden stresset, fordi den tok godbiter. Hunden viste tydelige tegn på stress og redsel. Den kom seg ut av båndet et par ganger, strittet i mot, ville gjemme seg bak eier osv. Men, ja, den tok forsiktig i mot godbiter. Der og da fungerte det, men langtidseffekten vet man ikke noe om. Både fysisk grunnet ekstremt mye rykking i halsbåndet og ikke minst, forholdet til eier dersom hun nå prøver å bruke samme metode. For problemet kommer garantert tilbake.
Vi var flere som reagerte på dette, men ingen av oss protesterte. Hadde det vært min hund hadde jeg tatt henne fra instruktøren.
Dagen etter var det en ny gjeng som trente med Jules. Da jobbet de mer individuelt med program og ellers hva den enkelte ønsket.
Tirsdag 1.8.17. Heelwork med Paulina Il’ina fra Russland
.
Paulina hadde med seg tolk som tolket til engelsk. Det var deltakere fra flere langs, og det ble innimellom også tolket fra engelsk til nederlandsk. Russisk – Engelsk – Nederlandsk. Får håpe ikke altfor mye ble borte på veien
Det begynte med at vi skulle vise oss frem til musikk, en og en. Gufs fra fortiden. Jeg var nervøs, hadde ingen skikkelig plan. Müsli merket det, og LØP. Fysisk var hun nok også litt understimulert, da det både kvelden før og samme morgen kun ble en liten tur og ingen mulighet for å løpe løs.
Overskuddet hennes og nervøsiteten min kom ut da vi skulle vise oss frem for Paulina. Müsli stakk. Raste rundt ringen før hun kom på innkalling. Jeg trodde vi var ferdig med den oppførselen – men det er tydelig at når jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre, da faller vi begge to sammen – og Müslis måte er å springe det av seg. Men, vi kom oss inn igjen og fikk vist frem litt øvelser 💪
Litt stikkord fra dagen:
Paulina har et strengt treningssystem som hun alltid følger. Hun starter alltid med å lære hunden å jobbe hvor som helst og når som helst. Hun er også nøyer med den fysiske utviklingen til hunden for at den skal kunne utføre alle typer øvelser.
Samtidig lærer hunden at den senere må jobbe fordi den liker å jobbe med fører, ikke for en ekstern belønning. Når hunden er ca 1,5 år gammel kan hunden jobbe 10 – 15 min i ringen uten belønning. Paulina bruker allikevel belønning i treningen.
Førerens mentale sinnstilstand spiller en stor rolle.
Når eieren viser usikker atferd oppfatter hunden det. Føreren må alltid være sterk og ha selvtillit innvendig men være myk utvendig mot hunden.
For å få selvtillit begynn treningen med små øvelser/oppgaver før de større/vanskeligere.
Samtidig som hun trener inn momentene, sakte, lærer hunden å jobbe for mindre og mindre godbiter. Jobber med små biter og korte økter om gangen.
Heelwork: Alle øvelser er vanskelige for hunden. Hunden må huske på mange ting. Hodeposisjonen, posisjonen ved førers ben, hvor den skal se, samt tempo. Alt det trenes inn separat og gjerne på litt avstand.
Når hun begynner å trene er første øvelse sitt eller stå. Hunden skal stå på kommando – uten å bevege på beina til de får ny kommando.
Stå og sitt er viktige for å trene inn hodeposisjon. Hun vil at hunden alltid skal se på et punkt foran seg uten å endre posisjonen.
Hun forklarer hunden at den har bakben. Begynner å jobbe med bakbena ved hjelp av øvelser med fot-target/kloss.
Fra disse grunnøvelsene introduserer hun alle andre øvelser.
En av de viktigste øvelsene for hunden er å lære å følge targetstick. Den bruker hun så i innlæring av alle posisjoner. Paulina lærer inn fra starten av at belønningen kan komme litt senere.
Paulina bruker også hendene til å plassere hunden inn i posisjonen. Foretrekker å hjelpe, veldig sjelden bruker hun ren shaping. Hun kan bruke klikker når hunden gjør det raskt og bra, men det er sjelden at hun gjør det.
System på hvordan hun bruker hendene:
Håndbevegelser forklarer hunden hvordan den skal komme inn i ulike øvelser.
F.eks. Sitt: belønner når den sitter, forklarer hunden hva det heter det den gjør. Belønner en stund i posisjonen mens hun gjentar øvelsene navn, som f.eks. i sitt.
Foto: Emmy Marie Simonsen
Eget håndsignal for sitt. Setter så på muntlig kommando samtidig med håndsignal.
Når hunden ikke utfører øvelsen, hjelp den med hånden uten å gjenta muntlig signal. Dette kan også hjelpe føreren til å få bedre selvtillit ved å hvite hvordan man skal håndtere situasjonen.
Etter hvert skal øvelsene fungere kun på muntlig kommando. Med hjelp av muntlig signal kan hun da sette på nye håndbevegelser til øvelsene. Håndsignaler i et program er derfor ikke åpenbare for dem som ser på.
Hunden skal konsentrere seg om øvelsene og ikke fører når den jobber i et program. Heelwork øvelser må skje uten øyekontakt.
Ved «sitt» f.eks. er det bedre å se på hudens bakdel enn på øynene. Gjelder alt i heelwork.
Paulina lærer hunden å treffe enden av targetsticken og å holde snuten på. Ikke bare touche. Da har Paulina sine øyne på targeten og ikke kontakt med hunden. Når hunden kan det – da kan hun velge å se på hunden. Hodeposisjon og vendinger må trenes inn med targetstick. Trenes først på avstand for å kunne observere hele hunden. Da ser hun hvilke korreksjoner hun må gjøre. Jobber alt i rett linje, aldri sirkler. Det er for å lære hunden å være rett og ikke snu på hodet. Om hunden stadig snur på hodet vil den før eller siden skli ut med bakparten. Det fører til at hunden alltid er litt sen og henger etter. Fører begynner da å bruke hånden til å hjelpe hunden i posisjon.
Rygge ved førers side vil for eksempel skli ut når hodet er vinklet.
Først må du lære å selv gå i en rett line. Paulina bruker targetstikk for at hendene skal være fri til andre ting. Hånden nær hunden skal alltid være fri til å danse.
Førers Kne blir hundens 2. fokuspunkt..Targetsticen som holdes i hånden lengst vekk fra hunden føres sakte opp og over kroppen til fører og hundens hode forblir i posisjon.
Rygge med fører: Først forklare hunden hvordan den skal rygge korrekt. Med en gang den kan rygge korrekt lærer man det inn, også her med targetstick. Hunden vet ved hjelp av targetstick hvor nesen skal være, den kan rygge, og følger foten.
Når man rygger med targetstick skal man bruk gode, rolige skritt. Hunden skal ikke misforstå med at et triks begynner.
Sidebevegelser: Front, hunden har fremføttene på target. Begynner å sirkle, og hunden beholder alltid samme frontposisjon. Front skal være perfekt.
Neste skritt er med targetstick. Begynner sidebevegelsene med hundens hodet ved utsiden av førers høyre fot for å kunne se hundens rygg. Kontroll på hodet med targetsticken og kan forkusere på ryggen. Hunden går automatisk sidelengs når hun flytter seg sidelengs da den vet at snuten skal være på targetsticken.
Først når hunden får det til perfekt med targetstick, da tar hun sidesteg uten targetstikk.
Ved vendinger heves targeten noe for at hunden skal utføre bedre vendinger med høyere løftet hode.
Når du har et fint hurtig tempo og du vil at hunden skal minske farten ta targeten litt opp og energien som var fremover blir redirigert oppover. Hunden vil da minske farten men har høye traveskritt.
For å hjelpe hunden, bruk også kroppen, hoften. Bytte posisjon mot fører – vrikke inn/vekk fra hunden med hoften. Fra 1 til 7 – kan også ha target som fremføttene kan stå på.
Ved skifte av posisjoner i programmet, hunden skal treffe fører fysisk for at fører vet hunden er i posisjon og ikke alltid må se på hunden.
Er hundens fremlabber parallelle vil resten av kroppen også være parallell. Vrir den på kroppen vil fremlabbene også flytte seg.
Paulina bryter hundens uoppmerksomhet med godbit, men godbiten leveres først etter at hunden har utført en øvelse. Kan også avbryte ved å ta på hunden.
Müsli: Müsli viser at mye mangler i vanskelige settinger og når jeg er usikker, så i starten var hun veldig uoppmerksom. I første runde jobbet jeg med fotposisjonen. Müsli i stå og jeg stilte meg i posisjonen. Begynte å fore på der hodet skal være. Selv det var vanskelig. Jeg er tydeligvis sløv med posisjonen, da jeg hadde problemer med å fore på nøyaktig riktig sted. Det endte med at Paulina holdt en penn som targetstick for meg der jeg skulle gi godbiten ;-) Hunden skal holde hodet høyt, og derfor forer man mye i starten for å jobbe med muskler og utholdenhet. Gradvis gi mindre og mindre belønning.
I neste runden begynte jeg med target-trening fra grunnen av. Paulina vil at man alltid skal jobbe på en linje, ikke i sirkel. Om man vender ved belønning, vende utover – ikke innover. Det er for å unngå at man får en skeiv hund. Ved sirkler skal hunden berøre target før den sirkler. Må prøve at hun har snuten på targeten når hun snurrer.
Det første man gjør er å lære hunden å holde snuten i ro på targetstikken uten å flytte andre kroppsdeler før man bruker den i posisjonsarbeide. Posisjoner først på avstand – men man kan gjøre det parallelt med å sitte, stå etc korrekt.
Müsli hadde noen ok økter, men var sliten og ville helst være i buret. Hun lot seg også lett distrahere av insekter; mye fluesnapping.
Paulina har pyrre selv og hadde sansen for Müsl. Generelt mange hyggelige kommentarer på hvor fin Müsli er 💖
Jobbe opp fokus med forstyrrelser (som godbiter på bakken)
Gjøre en enkel øvelse, fore i front, flere enkle øvelser, fore i front. Hele tiden i bevegelse – mye godbiter i hendene. Forstyrrelser faller trolig fra hendene pga mengden mat i hendene. Lære hundene at belønningen kommer fra deg og ikke fra bakken. Hunden skal tro at du alltid har godbiter på seg, men skal aldri vite hvor godbiten er.
2.8.17 med Lucka Plevova
Første dagen med Lucka var jeg observatør. Ble så fasinert at jeg meldte meg på en dag til, med hund. Lucka ville lære oss en litt annerledes treningsmetode enn det de fleste bruker. Jachi’s metode (hennes svigerfars metode), lagd for hans freesbee hund.
Først og fremst skal man slutte med AHO: AHO er noe noe de aller fleste gjør i hundetreningen og konkuranser. Vi jobber for å få kommando og reaksjon i ett. Som å si grip samtidig med at man kaster. Ved Jachi's metode skal man først si grip, deretter kaste. Mottaker får da tid til å forberede seg.
Hvordan kan man unngå AHO? Hunden må vite hva som kommer som neste øvelse. Kommando, så utføre.
Bjeffing er ofte et resultat av AHO frustrasjon. AHO betyr dum på japansk 😉.
En annen grunn til å bruke denne metoden er at på konkurranser med høy musikk hører ikke hunden den muntlige kommandoen, der vil det gjøre det enklere for hunden å ha et kroppssignal som kommer etter det muntlige signalet.
Første dagen hadde deltakerne med hund en balløvelse – de satt i sirkel og to gir kommando og kaster ball når Lucka sier Go. Når det tempo ble høyt tempo ble det problematisk. Når det ble endret til kommando først, deretter kastebevegelsen - da fikk de tid til å forberede seg og fikk tatt i mot ballen.
Gi hunden tid til å puste. Muntlig signal så kroppsbevegelse. Hunden konsentrerer seg – venter på kroppssignal.
Dersom hunden utfører øvelsen før kroppssignal, stopper hunden rolig for så å gi kroppssignalet (uten først å gi ny kommando)
Trening med hundene: snurre/danse. Hundene som lagde lyd sluttet å pipe når de måtte vente litt på tegnet.
Unngå å gjenta kommandoene flere ganger. Om hunden snur på hodet mellom signal og kroppssignal, ikke belønn etter øvelsen. Mangel på fokus.
Slalåm – ikke prøv å gå over hunden. Sørg for at hunden går hele veien før du flytter foten.
Timing på kommando uhyre viktig ut i fra om hunden er rask eller treg.
En kommando for slalåm, ikke ny kommando for hvert skritt. Enkelte øvelser, som snurre, kan du gjenta, men gjør det før øvelsen er helt ferdig – fordi den repeterer en øvelse, ikke en som fortsetter.
Forstyrrelsestrening uhyre viktig. Variere steder. Også nyinnlæring på vanskelige steder.
Nyinnlæring med god timing. Rask belønning. Maks 1 sekund mellom markør (klikk) og godbit. Belønne på avstand – kan si Yes og gå til hunden og belønne. Ok frir ut, så man kan si Yes (klikk osv), Ok og kaste.
Metoden er bra for hunder som bjeffer, de må konsentrere seg.
Jobbe med rolig hund. Ikke belønne uro.
Clear training.
Et godt forhold til hunden er grunnlaget. Motivasjonen er mennesket. I starten, får kun leke med belønningen i føres hånd – ikke leke som ligger på bakken. Tilsvarende med godbiter.
Lucka bruker stemmkorreksjon når hunden stikker osv. Fortelle hva du ikke liker, belønne det du liker.
Mange av hundene har problemer fordi de ikke forstår triksene helt. Det er viktig å lære hele triksene – hunden blir usikker. F.eks. Müsli i slalåm.
Slalåm trening fra front en fot om gangen. Hele sirkelen før belønning. Deretter i 8 tall. Belønne fart.
Lederskapsteori. Aldri følge hundens ledelse – personen leder alltid.
Kontakttrening. Hendene ved siden med godbiter. Hunden sitter. Enklere å se på fører sittende. Gradvis øke tiden hunden sitter der. Etter hvert heve hendene. Etter hvert heve dem opp og ned.
Deretter, begynne å røre på seg, hendene nede igjen. Små skritt i starten. Bra belønning når miljøet er vanseklig! Bruk stemmen godt!
Kondisjonering av hunden:
Viktig med muskulatur. Front, rygg og hofter. Bra mat – løpe og trekke. Variere maten i skålen ut i fra hvor mye trening hunden får.
Fører:
Lucka snakket også om hvor viktig det er å tenke på egne skritt, og trene til musikken. Variasjon i skrittene. Sidesteg uten å bevege skuldrene.
Husk også på hodeposisjonen til fører, elegant. Håret bort fra ansiktet. Håret skal passe til rutinen, men ikke være distraherende for publikum/dommere.
Vær original med props, mange gjør samme ting.
Lek med rekvisittene – smil!! Kontakt med publikum.
Bra kostyme: passe hunden. Ikke svarte bukser til svart hund. Bra materiale, ikke treningsklær eller hjemmeklær. Ikke bruk skjørt – publikum venter på ulykker. Kort skjørt over bukse,ok. Ikke vis hud. Litt løs bukse, men ikke veldig vid nederst da den kommer i veien for hunden.
Nybegynner – ha enklere kostyme. Ikke legg forventingen til publikum høyere enn du klare rå innfri. Balansere kostymet til nivået. Bruk langermet, ikke vis hud.
Sko: Ikke høye heler – kan skade hunden. Fine sokker, eller fine myke sko som passer kostymet. Lucka har ikke sansen for moten som er nå, med at fører er barbent. Barbent tar også fokus fra hunden, tørre hæler, møkkete føtter osv...
Passe til hunden. "Nice, smart, not big – with shoes"
Trening uten hund:
Vi jobbet med å gå til musikk og endre steg og retning hver gang musikken endret seg. Vi jobbet med rekvistter, og å bruke fantasien i bruk av rekvisittene til musikk. Vi jobbet med å trene hverandre - få følelse med hvor tydelige vi må være for at hundene skal forstå hva vi vil.
Vi gikk programmene våre uten musikk for så å få musikke satt på ett eller annet sted i programmet og måtte vite hvor vi var. Jeg klarte det første gang, feilet andre... Bare å trene på det!
Müsli: Øvelsene uten AHO gikk supert. Hun trengte ikke mange repetisjonene før hun forsto det.
Når vi skulle jobbe til musikk ble det litt vanskligere, og Lucka registrerte at Müsli var nervøs da vi skulle begynne å jobbe. Gjesper FØR hun stikker for å løpe.
Dette løste vi ved at Müsli lå i buret, jeg vandret inn i ringen - ga tegn til musikk og satte så opp tempo , kalte på Müsli og var i gang. Først bare tempo - stå - rygge - super belønning, deretter utvidet med et par øvelser til. Siste gangen ville ikke Müsli tilbake i buret, bra tegn :-)
Må trene en del slik fremover. Gjerne noen som holder henne – jeg går inn, kaller henne og rett i øvelser.
Vi brukte musikken jeg har tenkt å bruke i freestyle, og fikk bekreftelse fra Lucka at den kan være ok for Müsli og meg 😊
3 vidt forskjellige instruktører, men alle i toppnivå i sporten vår. Første kursdag med Jules var det jeg lærte minst av, da det var innlæring av øvelser. Ganske basic øvelser, og om de ikke sitter 100%, så er det ting vi har jobbet med – og med tilsvarende metoder som det hun brukte. Eneste øvelsen jeg ikke har trent på før av dem vi gikk gjennom er Salto. Den jobbet jeg heller ikke med på kurset.
Müsli og jeg fungerte best på kurset med Jules. Trolig fordi alt var enkelt og greit. Jeg var trygg og selvsikker, noe Müsli også oppfattet. I tillegg var det første dagen, og Müsli var ennå ikke blitt mentalt sliten.
Luckas og Paulinas kurs var begge utfordrende for meg og snuppa mi. Vi måtte begynne med å vise oss frem, og vi skulle lære nye treningsmetoder. Jeg var nervøs, Müsli senest det, samt var begynt å bli sliten. Vi trengte derfor begge tid på å bli varme i trøya og klare å prestere. Men, det klarte vi – og vi hadde noen gode treningsøkter med instruktørene.
Den som rota det mest til med Paulina var meg, ikke Müsli. Tenke på hvordan jeg står, hvordan og hvor jeg holder targetsticken, hvor Müslis hode er når jeg gir belønningen osv. osv. På tide å trene mer foran speilet!!
På Luckas kurs følte jeg selv at jeg etter hvert presterte bra og resultatene viste seg også da Müsli presterte bedre og bedre utover dagen.
Jeg har fått ulike ideer og innfallsvinkler til treningen fremover og har notert meg noen stikkord til hva jeg skal fokusere på fremover.
Jachi’s metode er nok bra for Müsli og meg.Jeg må klare å strukturere meg selv, kommandoer og tegn. Det tror jeg vil gjøre Müsli tryggere i øvelsene og programmene.
Fiksing og nyinnlæring av Heelworkposisjonene med targetstick. Kjøpe inn ny targetstick med litt mindre kul på enden. Bruke speil! Snorrette posisjoner heretter?
Trene mer med forstyrrelser, både alene på jordet og med andre. Selv om jeg trener alene, tenk ut forstyrrelser til hver eneste trening. Mat, leker, rafikk, hestene, Jack, innsekter osv.
Et av råden jeg fikk fra Lucka var at Müsli ikke skulle ha tilgang på hele huset, og at hun ikke skulle ha tilgang på meg. Slik skulle viljen hennes mot å jobbe, jobbe, jobbe med meg bygges opp. Luckas egen hund var ekstremt PÅ hele tiden ute av buret. I buret var hennes og mannens hunder hele tiden aktive. Mye bjeffing, klaging og herjing for å komme seg ut. En del kjeft for å få dem stille. Når de ble luftet hang de i båndet. Atferden de viste er nok en bivirkning av hundeholdet de har. Hundene får mye jobb og trening, men er ikke familiehunder som de fleste hunder i Skandinavia. Om det er prisen for å få hunder på hennes nivå så har jeg heldigvis ikke slike ambisjoner. De rent treningsmessige rådene jeg fikk fra instruktørene i helgen, spesielt Lucka og Paulina, er gull verdt og vil forhåpentligvis hjelpe meg og Müsli videre i Kreativ Lydighet - så får de andre rådene ligge.
Alt i alt supre kurs med hyggelige og enormt dyktige instruktører. Mange hyggelige og dyktige kursdeltakere på to- og fire ben. Møte med gamle kjente og nye kontakter 😄 Håper på gjentagelse til neste år.
På kurset valgte den enkelte hva de ville jobbe med, og så trente en og en med instruksjon i 10 minutter mens resten av oss så på.
Øvelsene Müsli og jeg jobbet med var:
Løfte opp begge høyre labbene samtidig
Fremgangsmåten var å begynne med å belønne for å ha de to føttene på et sammenbrettet teppe, for så å sakte øke høyden på teppet - og etter hvert gjøre det til en loddrett vegg. Når det skal fjernes fra veggen tar man og setter en stokk e.l. langs veggen - så noe bort fra veggen og så vekk fra veggen og opp fra bakken og til slutt helt bort. Jeg satte på muntlig signal før jeg avsluttet, "side"
slikke snuten/rekke ut tungen
Her viser man godbit og klikker når hunden stikker ut tungen. Mer og mer tunge. Jeg satte på muntlig signal, "Slikk".
Og å rulle seg inn i et teppe. Men sistnevnte krever flere deler som settes sammen, så der har jeg ikke noe å vise - ennå. Først må hun kunne rulle kun på muntlig signal, deretter ligge og ta teppet i munnen, for så å sette dem sammen.
Øvelser som også ble trent på var blant annet:
Rygge ved bruk av bakbenstarget
Rulle rundt
Blåse ut lys
"Bolt" /"rebound" , Dvs hoppe på fører og sprette av
bite seg i halen
trykke snuten mot en glassplate
stå på frembena
I tillegg ble det trent på blant annet hinke, si ja/nikke, hoppe fra kropp til frisbee, bukke, gå på to, rygge inn mellom bena, bite egen pote, hoppe over ben og sikkert flere ting jeg ikke husker i farten.
En kombinasjon som ble diskutert men som ingen ba om å få jobbe med var bukke - dekk - bukke. Var tøff i trynet og sa til Jessica (Karlgren) at neste gang vi ses så skal jeg fortelle henne hvordan det skal gjøres. Så da har jeg litt å jobbe med fremover ;-) Selvsagt i tillegg til de andre øvelsene jeg prøvde meg på, samt et par av de andre.
Tid for et innlegg fra en elendig blogger!
Tenk om jeg hadde vært flink som en fotballfrue - da hadde jeg kunnet leve av å skrive om dagligdagse opplevelser, om mine tanker og mitt gjøren og laden.
Men hva er det en fotballfrua og andre proffbloggere kan som ikke jeg kan? Mye, de kan reklamere og markedsføre, og de vet hvordan de skal finne leserne. Skulle ikke tro jeg har markedsføringsutdannelse, men det har jeg ;-)
Og av en eller annen grunn er det enorme mengder lesere som elsker å lese om hva andre spiser og hva de har på seg. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke :-) MEN, jeg vil jo egentlig ikke skrive om private ting, ikke veldig private i alle fall.
Som min første renrasede hund må Müsli på utstilling. Ikke fordi jeg synes utstilling er så fantastisk eller viktig, men fordi det er en erfaring som er grei for meg å ha med videre. I tillegg trenger hun blå sløyfe dersom vi skal gå til topps i kreativ lydighet en gang i fjern fremtid. Har ikke store planer/ambisjoner/håp om det, men alt kan skje ;-)
14 mnd. gammel stilte hun i Moss og omegn hundeklubbs utstilling - i unghundklassen. Bare 4 hunder i Müslis rase, og bare to unghundtisper. Og alle 4 veldig ulik hverandre, alle vakre og sjarmerende :-)
Noen uker før utstillingen fikk jeg noen tips fra Kari fra Kennel Bernerberries til hvordan jeg skulle føre meg ;-) Trente litegranne, men ikke mye. Måtte trene litt på å ha på snuppa det ekle, tynne utstillingsbåndet.
Og lite trening var visstnok bra nok. Følte meg som en klossete elefant, og Müsli hun var opptatt av de andre kule hundene - og tok det ellers veldig kult. På bedømningen vår sto det til slutt blant annet Well handled and showed ;-) Og Müsli fikk bokstavene: EXC, 2Konk, CK, 2BTK, res cert
I og med Müsli kun var 14 mnd. og stilte i juniorklassen så må vi stille igjen. Kanskje tar vi samme utstilling til neste år. Får hun da bra nok kritikk så har vi trolig gjort unna vår utstillingskarriere :-)
Helena og Müsli stilte i Barn og Hund. Lenge å vente, men det var det verdt. Helena syntes det var moro :-)
Fotograf: Anniken Jensen
I sommer har det blitt lite hundetrening, og det straffer seg nå. Igjen er vi i gang med hundekurs. Müsli er med som demohund, og må sitte fint og vente mens kursdeltagerne jobber. Det er ikke enkelt lenger. Før sommerferien var hun blitt dreven på det, men tenåringsfrøkna jeg har nå synes det er vanskelig. Men, vi jobber videre og satser på at det blir bra igjen før denne sesongen er over.
I tillegg er treningen i Kreativ Lydighet i gang igjen. En gang i uka med Kongsberg Hundeklubb, og så har vi en liten gjeng som har begynt å trene en gang i uken her hos Hund i Fokus. Forrige helg måtte vi prøve oss i rekruttklassen, og på tross av drakamp med en del av kostymet (skjerf) og ellers veldig ukonsentrert, så vant vi. Det var hele to deltagere i klassen ;-)
Etterpå stilte vi like godt i åpen klasse også, for å få litt mer konkurransetrening og for å ha en runde i ringen uten lek med kostymet mitt ;-)
I helgen deltar vi på triksekurs med Patrycja Kowalczyk. En ung og talentfull dame fra Polen. Får se om jeg får skrevet litt om det i morgen kveld :-)
Og kanskje også vie noen ord til Jack, han fortjener det :-)
Tiden strekker ikke til! I dag er jeg allerede 2,5 timer på etterskudd. Blogge skulle jeg gjøre kl. 06:00..
Müsli fortsetter å oppleve nye ting. Hun har vært på ny bytur i Oslo. Denne gangen var Helena med. Vi tok toget inn til Jernbanetorget.
Der møtte vi Gro og Emmy som var med på bytur :-)
Gikk så opp Carl Johan, kafèpause der vi så på duer, korps og gateartister.
Deretter is og flere spennende ting på Aker Brygge.
Müsli begynner å bli en liten tøffing i vann. Hun har ennå ikke svømt, men går ganske langt ut. Når "storebror" Jack bader og koser seg så er det jo velig fristene å følge etter ;-)
Müsli har fått være med på valpekurset jeg har nå, det vil si hun fikk være med å leke på slutten. Etter litt nøling i starten så var et full fart.
Vi har nok en gang vært hos naboene og hilst på alle dyrene. Nytt bekjentskap denne gangen var kaninen. Den kom ikke helt bort, men vi fikk da kikket litt på den. Grisen Rosin holdt vi litt avstand til, har friskt i minne forrige gang a hun gjerne ville bite Müsli. 3 hunder å hilse på, hvorav 1 ny. Og så eselet og hønene da.
Helena og Müsli trener litt sammen - kontakttrening er det som fungerer best.
Müsli har nok en gang vært med på hundeklubben. Vanskelig å konsentrere seg - og mange to- og firbente å hilse på.
Teppet er trygt å ha, derfra kan man ligge og observere:
Vi trener litt på innkalling, på HTM posisjonene og jobber med Karen Pryors avslapningsprotokoll.
I tillegg har Müsli prøvd seg på agilitybommen, vippa, liten tunell og agilitypølse.
Vi har lekt oss litt med apport av løsbitt (rundering), med kast av frisbee som belønning. Dessverre ingen filmer av trening nå da tiden løper litt fra meg :-(
Renslighetstreningen går som en drøm. Dvs, vi er superslappe og Müsli er superflink. Om hun må og vi ikke får det med oss så går hun på do på verandaen. Bruker katteluken. Og det er greit nok. Når hun bare blir litt større så får hun også tilgang til hundegården - så da forflytter hun det nok ned der.
........................
Jack synes lille piraja er ganske slitsom så han ligger helst i yttergangen. Han er flink til å si i fra til henne, men kanskje ikke alltid tydelig nok.. Men, hun har vel valpelisens.
Det er lett for at han kommer i bakgrunnen når Müsli tar så mye plass.
Jeg prøver å ta dem ut litt sammen hver dag for lek på jordet. Det setter de pris på.
Jeg er skikkelig hønemor i forhold til andre store, litt voldsomme hunder og Müsli. De får bare holde seg unna! Men Jack stoler jeg merkelig nok på - tror han kontrollerer kropp og atferd bra nok. Merkelig nok, for med andre hunder stoler jeg jo ikke alltid på ham...
I tillegg prøver jeg å ta en liten egen økt med Jack i løpet av dagen. En av hestene er overvektig og har dårlige hover - han har derfor godt av mye tur, men setter nok pris på at jeg ikke alltid sitter på ryggen hans. Jack og han får derfor noen turer sammen. Trening og mosjon for begge - og mosjon for meg ;-)
Et annen privilegie han har fått i det siste er at han får sove på soverommet vårt. Ikke midlertidig, men resten av livet om han vil. Müsli må fortsatt opp en gang om natten de fleste dager, så en av oss sover på madrass på gulvet ved siden av henne. Det er altså god plass i dobbeltsenga. Akkurat det er midlertidig, men nå får han sove i senga.
Oi så gøy med valp, men slettes ikke like lett alltid å kombinere med familie. Jeg nyter trening, sosialisering og miljøtrening - Helena og Chris synes det er litt vel mye valperes og pirajafakter.
Enkelte ting er det viktig å få på plass fra starten av for å få en hyggelig hund.
Müsli skal sitte og vente på "Vær så god" før hun går til matskålen.
- Det er på plass!
Müsli skal sette seg og vente på "Vær så god" før hun går ut utgangsdøren.
- Det er på plass! Selv en liten valp klarer å holde seg de tre sekundene ekstra for å få tillatelse til å gå ut døren.
Innlæringen i begge situasjoner går på at Müsli lærer konsekvens av egne handlinger. Dvs. rompa ned - tillatelse til å få mat eller gå ut. Rompa opp, gå mot maten/døråpningen - maten fjernes / døren lukkes. Først forlanges kun litt, så mer og mer. Nå klarer hun det helt - altså å sitte og vente rolig. Ingen kommandoer er gitt. Ingen "sitt" eller "æ-æ" (forbudslyden vår), bare venter og responderer på hennes atferd.
Müsli skal ikke hoppe opp på mennesker.
Det er nok ikke helt på plass, men det kommer. I hilsesituasjoner er hun ganske flink. Husets folk er konsekvente, og da går slikt lett. Folk vi møter på ute derimot, de er det verre med. Noen er litt for raske, og herjehilser før jeg får sagt noe.. Heldigvis har jeg hundevenner som gjør som jeg ber dem om - så dette kommer nok også til å gå bra. Håper jeg...
Müsli skal ikke trekke i båndet.
Det er et stykke frem, rett og slett fordi vi ikke går tur. Müsli er med rundtom, men turer går vi ikke. Jeg er allikevel konsekvent med at hun ikke får dra meg til/fra bilen etc - så får selve båndtreningen komme om en uke eller to.
Innkalling
Her har jeg en utfordring. En selvstendig frøken som skal sjekke ut alt ting og tang og av folk og fe. Jeg har nå begynt på innkallingstreningen - ingen vits i å vente med det!
Müsli er en valp med mye futt og med skarpe tenner! Hun freser rundt og biter i det hun får tak i mens hun gjerne bjeffer iltert.. Kjent sak for alle med aktiv valp, men vanskelig for en litt forsiktig 7,5 år gammel jente. Her må vi voksne trå til og fjerne pirajaen. Løsningen blir ofte noen sekunder i buret. Ut igjen med en gang hun er rolig. Ofte går pirajavirksomheten over etter en eller to små time-outs. Helena vil gjerne leke med henne, og har ikke helt forstått at det kan gå over styr. Avtalen nå er lek kun når jeg er til stede.
Helena er flink med Müsli ute - stopper med en gang båndet er stramt, og går frem når det er løst. Hun er flink til å gjøre riktig når hun skal ha mat og når hun skal ut.
Man blir trøtt av å ha valp! I utgangspunktet skulle Müsli sove på Helenas rom. Det ble trangt med madrass på rommet hennes, og lite soving. Så plutselig for meg en lang prosess.. Ikke bare at Müsli skal klare å holde seg hele natten før de to skal kunne sove der alene - hun skal også bli ferdig med pirajavirksomheten. Så etter litt prat med Helena ble vi enig i at Müsli foreløpig sover i stuen. Og i buret inntil videre. Madrassen er flyttet ned, og jeg har overnattet ved siden av buret i natt. Noen få netter til tenker jeg, så kan jeg flytte tilbake til min egen seng...
Miljøtreningen og sosialiseringen fortsetter:
På uteservering i Oslo
På Grønland t-bane stasjon
I møte med en skilpadde
Hmmm, hva er dette?
Båttur
Båttur
Båttur
Avslutning Helenas rideleir
Nye bekjentskap
Sauene på naboens jorde
Sauene på naboens jorde
Litt hverdagslydighet blir det også hver dag - og litt har jeg filmet.
Targettrening, en nyttig øvelse til videre trening
