SĂžk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten atferd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten atferd. Vis alle innlegg

onsdag 24. juli 2024

Selvransakelse...

Jeg forbereder et foredrag om "problematferd" og kom over et foredrag jeg holdt om samme tema tidlig pÄ 2000-tallet.

PÄ den tiden var jeg nyutdannet fra en kjent, positiv hundeskole. Jeg hadde vÊrt aktiv med hunder i omtrent ti Är, og jeg hadde bÄde en redningshund og en omplasseringshund som hadde hatt en trist fortid, men som nÄ fungerte godt.

Jeg har alltid sett pÄ meg selv som en positiv og moderne hundetrener, men nÄr jeg leser hva jeg sa den gang, har perspektivet mitt endret seg betydelig. Jeg snakket om klare rammer og grenser, og om Ä unngÄ Ä trÞste en redd hund. Selv om jeg ikke nevnte fysisk straff, fokuserte jeg heller ikke mye pÄ Ä stÞtte hunden i situasjoner hvor den opplevde frykt.
Jeg skrev ogsÄ om hunder som dominerer eieren, noe som overrasker meg nÄr jeg ser tilbake pÄ det nÄ. Jeg hadde referanser fra flere kjente hundeeksperter, og jeg antar at deres synspunkter ogsÄ har utviklet seg siden den gang.
NÄr jeg ser tilbake pÄ mine fÞrste hunder, innser jeg at det er mye jeg ville gjort annerledes i dag. Man lÊrer sÄ lenge man lever, heldigvis.

Aldri utlĂŠrt!



lĂžrdag 25. juli 2020

Hundesykdom og Corona. Hva gjĂžr man?




Å drive for seg selv som hundetrener er bĂ„de hyggelig og utfordrende. NĂ„r ting er som normalt sĂ„ fylles enkelte ku
rs nesten av seg selv, mens andre mÄ det reklameres for.
Jeg har etter hvert kuttet ut flere av kurstilbudene, og satset mer pÄ atferdskonsultasjoner og privattreninger.

Økonomisk sÄ tusler og gÄr det, men rik blir jeg ikke med mine priser og min arbeidsmengde. Har jeg kurs om kvelden sÄ velger jeg Ä ikke ha kunder pÄ dagen. Noen timer per dag skal gÄ til egne hunder (og hester).
Jeg har kun en konsultasjon per dag, da forarbeid + etterarbeid sammen med konsultasjonen fyller en hel arbeidsdag. 5 - 7 timers arbeid per konsultasjon. TimeslĂžnna blir derfor ikke stor, selv om en konsultasjon nok kan koste en del for dem som sliter Ăžkonomisk.

Med hjelp fra hyggelige folk har jeg dekket opp det ved Ä ha en egen konto der man kan sÞke om Ä fÄ dekket hele eller deler av konsultasjonen fra. Informasjon om det finner du her

HĂžsten 2019 ble hundenorge rammet av en ukjent sykdom. Mange hunder ble syke, og en del dĂžde. 
Hundekurs etc. mÄtte avlyses/utsettes, og konsultasjoner og privattimer ble det minimalt av.

Jeg begynte sÄ smÄtt med online kurs for Ä prÞve Ä fortsatt ha en liten inntekt. FÞrst pÄ Facebook, da det var det eneste jeg kjente til.

I  2020 ble verden rammet av Covid 19 viruset. Norge ble stengt ned 13 mars. Det ble umulig Ă„ holde kurs og ha konsultasjoner. For meg ble online kursene pĂ„ Facebook redningen i mars. I hovedsak Control Unleashed kurs, men ogsĂ„ triksekurs. Tre norske CU kurs og ett engelsk, samt to triksekurs.
Jeg har lave priser for at flere skal ha rĂ„d. Spesielt i tider da mange ble permitert eller mistet jobben, og Ăžkonomien var (og fortsatt er) usikker for store deler av befolkningen. Deltakelsen var ok, men med lave priser sĂ„ var inntjeningen langt lavere i april, mai og juni enn hva normalen er i mĂ„neder som egentlig er hĂžysesong for meg. I mai startet jeg sĂ„ vidt opp med kurs igjen, og holdt  passeringskurs fĂžr sommeren. Alle andre kurs ble avlyst. Til hĂžsten hĂ„per jeg pĂ„ Ă„ kunne ha Passeringskurs og Control Unleashed kurs.

Som en del av webkursene mÄtte jeg ha teori over nett. Jeg lÊrte meg om ZOOM, og kjÞpte det. Etter hvert sÄ har jeg blitt ganske dreven i Ä bruke det.
I Mai ble jeg tipset om Ă„ hĂžre pĂ„ et gratis Webinar om Medlemsportaler. Jeg hadde da absolutt ingen peiling pĂ„ hva det var. Jeg forhĂžrte meg en del, og endte opp med Ă„ kjĂžpe plattform fra Simplero, og, Ă„ ta et webkurs i Ă„ bygge medlemsportal.
Pengene rant ut. Jeg brukte opp hele Hund i Fokus' bufferkonto pÄ Ä lÊre meg om Medlemsportaler og plattformen jeg trengte for Ä bruke den.


I slutten av mai starten portalen opp med 10 medlemmer. En gjeng med trofaste kunder fra tidligere nettkurs og fra "live" kurs. NĂ„, mot slutten av juli er det ca. 45 medlemmer i den norske portalen.  
Portalen inneholder Control Unleashed, Triksetrening, KantarellsÞk, Hverdagslydighet og en del andre ting. Medlemmene fÄr rabatter hos Hund i Fokus samt hos gode samarbeidspartnere.

I juli startet jeg opp med en engelsk portal. Den skal inneholde de samme kursene som den Norske. Per i dag er det 5 medlemmer der.
Tusen takk til Lisa Lang som hjalp meg med Ă„ komme i gang med den engelske varianten.


Til nÄ har jeg jobbet med portalene daglig, og kommer vel til Ä fortsette med det litt til - bortsett fra et par uker ferie fra nÄ.
Siden Corona har jeg (som veldig mange andre) kjent pÄ stress og usikkerhet, samt jobbet mer enn noen sinne.
MÄlet er Ä bruke en til to dager i uken pÄ portalene, men er redd det nok blir mer.
Tusen takk til Britt Mary Eriksen som har hjulpet meg med Ä korrekturlese bÄde den norske og den engelske portalen.

Hvorfor? Det siste Ă„ret har vist hvor usikkert livet som selvstendig nĂŠringsdrivende med forholdsvis lav inntekt er. Om jeg klarer Ă„ holde medlemsportalene av en slik kvalitet at medlemmene blir der over tid sĂ„ har jeg en liten fast inntekt selv i perioder jeg blir tvunget til Ă„ avlyse og utsette kurs og konsultasjoner. I vansklige perioder har jeg fortsatt et tilbud 😊






tirsdag 2. juli 2019

GoodDog Care: Nytt kontorfellesskap i Oslo. Profesjonelle aktĂžrer innen hundefag.


GoodDog Care er et samarbeid og kontorfellesskap for flere aktĂžrer somtilbyr tjenester for hund.Fellesskapet holder til i BygdĂžy AllĂš 8B sammen med GoodDog Frogner.Her tilbys blant annet atferdskonsultasjoner, privattimer, kiropraktikk, massasje, fysioterapi og rehabilitering,hĂ„ndteringstrening og en lang rekke kurs.



Samtlige aktĂžrer jobber med positive metoder, og flere av aktĂžrene er Fear Free sertifisert, eller i gang med sertifiseringen. Selv holder jeg pĂ„ med sertifiseringen, og hĂ„per pĂ„ Ă„ bli sertifisert i lĂžpet av sommeren.
Tilbudet til Hund i Fokus blir atferdskonsultasjoner og privattimer, samt et par seminar/foredrag i Äret. I utgangspunktet jobber jeg en dag i mÄneden og to helger i Äret i Oslo, sÄ fÄr vi se om det utvides etter hvert.

Senteret Äpner nÄ i juli. Kontakt de ulike aktÞrene for informasjon om ledige timer.

Hund i Fokus har per i fĂžrste omgang ledig tid mandag 29. Juli og mandag 5. august og 27. september.

onsdag 5. september 2018

Passeringsproblemer?

Passeringsproblemer – hvorfor blir det sĂ„nn?


Eiere av hunder med utageringsproblemer orker ofte ikke Ä gÄ tur av frykt for Ä mÞte andre med hund. De deltar ikke pÄ kurs og andre aktiviteter, enten fordi det er flaut eller fordi de ikke fÞler seg velkomne. At hunden ikke fÄr tilstrekkelig fysisk og mental aktivisering fÞrer igjen til at problemet med utagering blir verre. En vond sirkel.
Tekst: Nina Haaland. Foto: Nina Haaland/privat

Som hundeeier mÄ man huske pÄ at ikke alle hunder er vennlige og imÞtekommende overfor en glad og ivrig hund som gjerne vil hilse. Og noen ganger er en dÄrlig erfaring nok for at en glad og vennlig hund begynner tenke at angrep er det beste ansvar. Men nÄr og hvordan oppstÄr passeringsproblemet? Og er det noe Ä fÄ gjort med det?









Hundens iboende egenskaper

Ulike raser har ulike egenskaper som kan mistolkes av andre hunder med andre egenskaper. Ulike raser har ogsĂ„ ulik form for omgang, ulike arbeidsoppgaver og ulikt sprĂ„k. Blant hunder sĂ„ ser vi ofte at «like barn leker best», rett og slett fordi hunder som er avlet til noenlunde samme arbeidsoppgaver, og med noenlunde samme utseende forstĂ„r hverandres sprĂ„k bedre. 


MisforstÄtt sosialisering

Hunden som fra valpestadiet erfarer at alle hunder man mĂžter skal hilses pĂ„, kan utvikle hĂžye forventinger hver gang den ser en annen hund. Noe som kan vĂŠre svĂŠrt slitsomt for eier. Det skal ofte bare en dĂ„rlig erfaring til for Ă„ fĂ„ en hund som gĂ„r fra ivrig og glad til «angrep beste forsvar». En ung og litt for ivrig hund kan ha blitt satt inn i sitasjoner der en eldre hund skal «sette den pĂ„ plass» fordi eier eller noen andre mener den skulle lĂŠre. Og det kan ha gĂ„tt galt. Slike situasjoner gir dĂ„rlig lĂŠring bĂ„de for valpen og den som skal sette den pĂ„ plass. Den ene mister tillitten til andre hunder, og den andre fĂ„r aksept for Ă„ ta en annen hund.

Kommunikasjon mellom hunder.

Hunder som i mÞte med andre hunder opplever Ä bli straffet ved bruk av ubehag i mÞte med andre ander, kan oppfatte det slik at det er den andre hunden, og ikke egen atferd, som er Ärsaken til ubehaget.
Hunder som ofte fÄr mÞte ukjente hunder i bÄnd kan ha opplevd sprÄkmisforstÄelser grunnet stramme bÄnd og hindring i Ä vise korrekt sprÄk, samt at de ikke har hatt mulighet til Ä trekke seg tilbake nÄr de Þnsker det.
Hva skjer med kommunikasjonen mellom hund og eier nĂ„r man befinner seg pĂ„ enden av en stram line mens man blir trukket av sted av hunden?  I denne situasjonen er det dĂ„rlig eller ingen kommunikasjon mellom hund og eier. Hunden trekker av gĂ„rde mot den andre hunden, og eier dras med. Strammingen i bĂ„ndet kan fĂžre til motpress – altsĂ„ at hunden trekker ennĂ„ hardere. Det man mĂ„ strebe etter er en hund som kan gĂ„ med slakt bĂ„nd og kommunisere med eier, uansett om det er andre hunder i nĂŠrheten eller ikke. I tillegg til Ă„ lĂŠre hunden Ă„ gĂ„ med slakt bĂ„nd er det flere ting man kan jobbe med for Ă„ klare dette. Det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.

Har man en utagerende hund og skaffer seg en hund til vil man i verste fall oppleve at man har to utagerende hunder, om man ikke passer pÄ. Hunder lÊrer av hverandre, og den ene hundens atferd smitter over pÄ den andre.

Har hunden nok Ă„ gjĂžre?

En hund som er inaktiv store deler av dagen og bare fÄr smÄ turer i nÊromrÄdet, sÞker gjerne spenning og opplevelser der den kan fÄ det. NÄr den ser andre hunder skjer det ting. Den blir ivrig, fÄr respons fra bÄde den andre hunden og ikke minst fra eieren. Oppsamlet energi fÄr endelig et utlÞp hos en understimulert hund.
Motsatsen til den understimulerte hunden er den overstimulerte. Hunden fĂ„r tur og trening i massevis. Den lĂŠrer at er man vĂ„ken, da skal det skje ting. Reaksjonen pĂ„ ytre stimuli kommer raskt – og en mĂžtende hund kan vĂŠre et slikt stimuli.




Gi valpen best mulig utgangspunkt:


Hunder som fra valpestadiet har «lĂŠrt» at alle hunder man mĂžter skal hilses pĂ„, har gjerne utviklet hĂžye forventinger om Ă„ fĂ„ hilse hver gang den ser en annen hund. Noe som kan bli svĂŠrt slitsomt for eier nĂ„r valpen vokser seg stĂžrre og sterkere.
NÄr valpen kommer i hus er det noen enkle rutiner man kan lÊre seg for Ä gjÞre hunden trygg i mÞte med andre hunder. UnngÄ at den trekker seg bort til andre hunder for Ä hilse, og tren pÄ at tilfeldige hunder man mÞter pÄ tur trenger man ikke bry seg med. La den leke med trygge hunder som sier ifra pÄ en fin mÄte, tydelige uten Ä vÊre aggressive. Ikke la andre hunder aggressivt sette din hund pÄ plass for at den skal lÊre en lekse. Det kan gi feil lÊring og skape problemer. UnngÄ straffebetont trening, da det fÞrer til en hund som frykter dine reaksjoner. Strev mot et forhold basert pÄ gjensidig tillitt og respekt!
Har du en valp som er for energisk i lek med andre hunder, bryt inn og ro ned valpen fÞr den igjen fÄr fri. VÊr selv i bevegelse mens hundene er lÞse - da mÄ valpen holde Þye med deg og hvor du gÄr - og blir gjerne litt roligere i forhold til den andre hunden.

Riktig utstyr gjĂžr turen enklere:

Bilderesultat for freedom no-pull harness
Utagerer hunden din nÄr den gÄr i bÄnd sÄ er det viktig med utstyr som gir deg kontroll, men som ikke pÄfÞrer hunden smerte. Eksempler pÄ det er seler der du fester leiebÄndet foran pÄ brystkassen, heller enn pÄ ryggen. LÊr ogsÄ god bÄndskikk, det vil si at du trener hunden uten stramming og rykking i bÄndet. Det blir stadig vanligere med krav om sele pÄ kurs, for Ä lÊre hund og eier god bÄndskikk pÄ en trygg mÄte.






GjĂžr det du kan gjĂžre:

NÄr utstyret er pÄ plass er fÞrste prioritet Ä finne aktiviteter man kan gjÞre. Tren sÞk for Ä gi hunden naturlig mental stimuli. Balansetrening, inne og ute, Þker kroppskontroll og selvtillit hos hunden, noe hunder med utageringsproblemer ofte har behov for.
VÊr oppmerksom pÄ din hunds smÄ signaler, som for eksempel Ä slikke seg i munnviken, blunke, gjespe, snuse pÄ bakken og sÄ videre. De kan vÊre tegn pÄ at den fÞler ubehag overfor noe i omgivelsene. Om hunden din for eksempel rister seg etter endt passering, da er det sannsynlig at passeringen kan ha vÊrt stressende for hunden, selv om vi ikke tolket det slik under selve passeringen.
Er hunden understimulert trenger den positiv samhandling med eier via trening og tur, i tillegg til at man mĂ„ jobbe med selve problemet.  Overstimulerte hunden kan ofte kontrolleres ved Ă„ trene mens man passerer, som for eksempel gĂ„ fot eller gjĂžre triks. I det daglige er det lurt Ă„ trappe ned pĂ„ aktiviseringen, jobbe med ro, og eventuelt bytte ut eksplosive aktiviteter med aktiviteter som bygger konsentrasjon, som for eksempel sĂžk. Samtidig mĂ„ man selvsagt jobbe med alternative atferder til utageringen.

Automatisk atferd:

Automatisk atferd er atferd hunden har lĂŠrt Ă„ tilby mens den venter pĂ„ nĂŠrmere informasjon fra deg. De vanligste automatiske atferdene er sitt, ligg eller stĂ„. NĂ„r hunden skal ut eller inn en dĂžr/port, vent til hunden automatisk setter seg (eller stĂ„r/legger seg). La den sĂ„ fĂ„ gĂ„ inn dĂžren pĂ„ et muntlig signal som for eksempel «vĂŠr sĂ„ god». Klikk og godbit kan med fordel brukes i innlĂŠringen her. Hvis du ikke bruker klikker kan ordet «klikk» kan ha samme funksjon. Poenget er Ă„ ha lĂŠrt inn en egen markĂžr som forteller hunden at «nĂ„ er du dyktig, belĂžnning kommer». NĂ„r hunden skal fĂ„ mat, vent til den sitter/stĂ„r/ligger fĂžr den fĂ„r «vĂŠr sĂ„ god». GĂ„r den mot skĂ„len, lĂžft opp skĂ„len og vent til den setter seg, uten at man bruker noen form for korreksjon, eller kommando.
Vi Ăžnsker at hunden selv tar kontakt i situasjoner – ikke at hunden skal vĂŠre avhengig av en kommando. Det viktige er at hunden etter hvert forstĂ„r at den mĂ„ vĂŠre rolig samt kontakte deg for Ă„ fĂ„ aktivitet.


LAT (look at that) Sladretrening - Kommunikasjon mellom hund og fĂžrer.

Valper og voksne hunder blir lett distrahert av omgivelsene, og kan fort miste fokus. Årsaken til at hunden ikke klarer Ă„ konsentrere seg er gjerne at den er usikker pĂ„ noe i omgivelsene, eller at den er nysgjerrig og vil leke. Dersom vi hindrer hunden i Ă„ sjekke ut hva som skjer, sĂ„ blir den ikke ferdig med det. Det Ă„ ikke fĂ„ se pĂ„ det skumle gjĂžr det ikke mindre skummelt eller interessant. Om hunden mĂ„ fokusere pĂ„ eier mens det den er usikker pĂ„ kommer nĂŠrmere, sĂ„ risikerer man et voldsomt utfall.
Om hunden derimot belÞnnes for Ä sjekke ut omgivelsene vil man etter hvert fÄ en hund som ser fra forstyrrelsene til eier for Ä belÞnnes. Dette kaller vi sladretrening[i]. Valpen fÄr mulighet til Ä sjekke omgivelsene, for sÄ Ä sÞke tilbake til eier. Da oppnÄr den kontroll over omgivelsene, samtidig som den ogsÄ har fokus pÄ eier. Det er en kommunikasjon om omgivelsene mellom hund og eier.

Skal hunden fĂ„ leke med andre hunder, stĂ„ pĂ„ avstand og jobb litt med sladretrening fĂžrst. Da har du en roligere hund nĂ„r du endelig slipper den lĂžs med et «vĂŠr sĂ„ god». 

I innlÊringen av sladretrening begynner du med Ä markere, gjerne med en klikker, og belÞnne hver gang hunden ser pÄ forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Er det vanskelig - skap litt stÞrre avstand. Godbiten mÄ vÊre god nok, og avstanden stor nok til at hunden tar godbiten. Jobb med slakk linke.
NĂ„r det er enkelt, da venter du litt med klikket, og nĂ„r hunden selv velger Ă„ snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og belĂžnner du. Fortsett pĂ„ det nivĂ„et. Du kan sĂ„ enten velge Ă„ gĂ„ derfra, eller du kan gĂ„ litt nĂŠrmere om hunden er klar for det. 
Sett navn pĂ„ "Ăžvelsen" slik at du, nĂ„r hunden fĂ„r Ăžye pĂ„ noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden fĂžrst, si gjerne "hvor er hunden?" FĂ„ i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene. 

Sett deg gjerne pÄ en benk i en park - der vil det vÊre mye Ä sladretrene pÄ (hvor er sykkelen? Hvor er mannen? osv. Jobb med det din hund kan trigge pÄ). Det er utrolig hvor mange forskjellige ord hundene kan lÊre.

BAT  (Behavior Adjustment Training):[ii]

BAT bygger selvtillit og sosiale ferdigheter. BAT er en naturlig metode som skaper en fĂžlelsesmessig sikker interaksjon med minimal innblanding. BAT er spesielt nyttig nĂ„r "triggere" for frustrasjon, aggresjon eller frykt, er levende vesener. Et eksempel er hunder som grunnet fryktaggresjon utagerer mot andre hunder eller mennesker.

BAT, eller atferdsmodifiseringstrening, gĂ„r ut pĂ„ Ă„ lĂŠre hunden Ă„ selv ta funksjonelle og akseptable valg, som for eksempel Ă„ selv velge avstand i stedet for Ă„ utagere. Avstand gjĂžr at frykten avtar – og mĂ„let med treningen er at hunden etter hvert selv skal klare Ă„ ta dette valgetdette valget.

Ved BAT trening jobber man med hunden «fri» i en lang line. Man bruker ikke sĂ„ mye godbiter,
da hundens eget valg av atferd skal vĂŠre belĂžnnende. Godbiten tar litt av fokuset bort fra det
hunden gjÞr, og kan gi dÄrligere lÊring.
I starten forsterker man allikevel gjerne Ăžnsket atferd noen ganger med godbit, for blir det forsterket
er det stĂžrre sjanse for at det vil gjentas. De fĂžrste gangene kan man da klikke for at hodet snus bort,
sÄ gir man godbit samtidig med at man sammen med hunden vender bort fra triggeren.
NÄr hunden er bevisst pÄ Ä vende seg bort fra den andre hunden minker man ned pÄ klikk og godbit,
gÄr over til rolig ros og avstand.



Ha det moro «nĂŠr» andre hunder:

Tren triks, hverdagslydighet, sĂžk, med mer, nĂŠr et omrĂ„de der det er andre hunder, men ikke sĂ„ nĂŠr at hunden din ikke klarer Ă„ jobbe med deg. Tren pĂ„ den avstanden der hunden din registrerer de andre hundene men allikevel klarer Ă„ fokusere pĂ„ deg. NĂ„r den ikke bryr seg om de andre, da kan du gĂ„ litt nĂŠrmere, men kun til du ser at den igjen sĂ„ vidt registrerer de andre. Bra steder Ă„ trene med dette kan vĂŠre nĂŠr en inngjerdet hundepark eller nĂŠr den lokale hundeklubben. Det kan vĂŠre lurt Ă„ fĂžrst spĂžrre om det er greit slik at du ikke risikerer at det plutselig kommer en lĂžs hund lĂžpende bort til dere. Kanskje opplever du da at de med glede vil hjelpe deg – og etter hvert har du et hyggelig hundemiljĂž Ă„ trene i.

Hverdagen


Greit nok Ă„ trene sier du kanskje, men hva nĂ„r hverdagen kommer, og det fĂžr hunden har lĂŠrt rett atferd? En hund kommer rundt hjĂžrnet; du gĂ„r pĂ„ en smal gangvei uten muligheter til Ă„ gĂ„ unna. Hva da? Da er det Ăžvelser du kan bruke, men de mĂ„ ogsĂ„ trenes pĂ„ – mye – for at de skal fungere ute i den virkelige verden.

Snu:

Hunden skal pĂ„ signalet «snu» vende 180 grader og gĂ„/lĂžpe glad i motsatt retning sammen med deg. LĂžs eller i bĂ„nd; ved din side eller foran deg – hundens reaksjon skal vĂŠre den samme uansett. Dette mĂ„ trenes inn lystbetont, og uten stramming i bĂ„ndet! Tren nĂ„r du er ute pĂ„ daglige turer – nĂ„r det ikke egentlig er noe Ă„ snu bort i fra. Det blir bare en morsom lek og hunden hjernevaskes pĂ„ ordet «snu». Under trening, belĂžnn med det hunden liker best. Det vĂŠre seg en leke som kastes i retningen dere snur mot, godbiter som kastes den veien dere lĂžper – eller rett og slett bare lĂžping sammen med deg. Tren etter hvert Ăžvelsen sammen med hundevenner. GĂ„ mot hverandre og nĂ„r hundene oppdager hverandre, gi signalet «snu» og lĂžp i motsatt retning og belĂžnn.

Skifte retning ved hjelp av hÄndtarget:


LĂŠr hunden Ă„ fĂžlge hĂ„nden ut i en bue, eller skifte retning. Du skal ikke ha godbit i hĂ„nden – den kommer etter at man har vendt hunden. I innlĂŠringen kan det vĂŠre greit Ă„ ha godbit de fĂžrste 3 – 5 gangene for Ă„ kunne gi hunden en direkte belĂžnning, men sĂ„ skal den fjernes. I innlĂŠringen, belĂžnn for smĂ„ steg – som Ă„ se pĂ„ hĂ„nden, strekke seg mot hĂ„nden, ett skritt mot hĂ„nden, fĂžlge noen skritt etter hĂ„nden osv. Trenes fĂžrst inn uten forstyrrelser, sĂ„ med stĂžrre og stĂžrre utfordringer.

Ryggsekken:


FÄ kontroll pÄ hunden ved Ä ha denne sittende mellom fÞrers bein. FÞrer sitter tett pÄ hunden, kroppskontakt.


Stryk sakte pÄ brystkassen, noe som utlÞser hormonet oxytocin som igjen gir en avslappende, beroligende effekt.
Tren mye pĂ„ dette nĂ„r hunden i utgangspunktet er rolig og avslappet fĂžr du tar det frem i en stressende situasjon (pĂ„ kvelden, foran TV?). Kan brukes der det ikke er rom for Ă„ gi hunden mer avstand. Sitt med ham slik ogsĂ„ etter passeringen - til du kjenner han slapper mer av igjen. Litt samme effekt som Thundershirt. http://www.thundershirt.com/          
Kan ogsÄ brukes i andre situasjoner, som for eksempel om han blir for stresset i lek.

Sitt og blokker:



En Ăžvelse som er fin for de engstelige hundene er sitt og blokker. FĂžrer stĂ„r foran egen hund og blokkerer, og viser trygghet. Ved innlĂŠring, tren i enkle miljĂž i starten og gi hunden mye forsterkning for Ă„ sitte bak eier. SvĂŠrt gradvis Ăžkning i vanskelighetsgraden for Ă„ sikre at hunden hele tide fĂžler seg trygg bak eier. To Ăžvelser som er fine Ă„ ha inne fĂžr man jobber med dette er en god «sitt» som ogsĂ„ virker nĂ„r man er i bevegelse, samt «bak» hvor hunden selv plasserer seg bak fĂžrer.


Turvenn:



For Ä lÊre rett kommunikasjon med hunder mÄ de omgÄs hunder. Er det ingen hunder din hund er trygg pÄ sÄ gjÞr en innsats for Ä finne en. I starten mÄ du kanskje gÄ med god avstand og jobbe sladretrening. Eller du mÄ jobbe BAT noen uker fÞr dere kan gÄ tur sammen, og til og med da kanskje med god avstand i starten. Men gjÞr du jobben grundig sÄ fÄr bÄde du og hunden igjen for det. Om de ikke blir perlevenner sÄ vil det allikevel vÊre positivt Ä gÄ sammen med en annen hund og bli forsterket for ro og vennlig atferd.




LĂžse hunder:




Omgivelsene kan vi dessverre aldri kontrollere 100%, og det kan dukke opp situasjoner med lĂžse hunder. Det er mange muligheter Ă„ hĂ„ndtere det pĂ„: 




  1. Har du en hund som er flink pÄ Ä holde seg bak deg kan du stille deg foran og kaste godbiter i ansiktet pÄ hunden som kommer imot. Er du heldig begynner den Ä snuse/spise, og du kan ta med din egen hund og komme deg unna.
  2. Si hardt nei til den mĂžtende hunden – heldigvis er det en del hunder som blir litt satt ut av det, og du kan ta med deg egen hund og gĂ„ unna.
  3. Har du en liten hund og den lĂžse mĂžtende hunden ser aggressiv ut, lĂžft opp egen hund. Om du mĂ„, forsvar egen hund. 
  4. Er din hund vennlig nÄr den er lÞs, og den lÞse mÞtende hunden ser vennlig ut, koble av bÄndet om det er et trygt omrÄde. Om det ikke er trygt Ä slippe hunden din lÞs, gi slakk line slik at de har mulighet til Ä hilse uten komplikasjoner grunnet bÄndet.



VeterinĂŠrsjekk

Jack hos veterinĂŠr kiropraktor, Renate Nydal.

Ser du ingen logisk Ärsak til din hunds atferd, ta en tur til veterinÊren. Gjerne en veterinÊr kiropraktor som kan gi hunden en grundig sjekk og behandling. Smerter fÞrer til irritasjon; der er ikke mennesker og hunder sÄ ulike. Har man vondt blir man lettere irritabel, og da skal det ofte ikke mye til fÞr man blir utagerende.Og husk - stÄr du fast, sÄ be om hjelp fra en lokal hundeklubb, en god hundeskole eller enkeltperson med relevant kunnskap.. HÞr hvilke treningsmetoder de bruker og fÞlg kun rÄd fra klubber/skoler som baserer seg pÄ oppdatert positiv hundetrening.,




[i] Control Unleashed, Leslie mcDevitt: http://controlunleashed.net/book.html   

   Behaviour Adjustment Training, 2.0, Grisha Stewart: https://grishastewart.com/bat2?s2-ssl=yes              

mandag 25. juni 2018

Atferdshjelp for alle




Jeg har kunder som har god rÄd - og jeg har kunder som har dÄrlig rÄd. Alle betaler det samme for konsultasjoner, privattimer og kurs.

En konsultasjon er ikke bare de 1,5 - 2,5 timene vi har sammen, det er ca. 1 times forarbeid og ofte 2 - 3 timers etterarbeid. I tillegg kommer kjÞring og ekstra reisetid ved hjemmebesÞk. Timeprisen nÄr man regner med alt er ikke hÞy, men for den enkelte hundeeier kan det vÊre et stort belÞp Ä betale. Atferdshjelp fÄr man ikke dekket pÄ forsikringen.
Derfor, om du ikke har rĂ„d til atferdshjelp kan du nĂ„ sĂžke om 20 - 100 prosent avslag i prisen, eller om Ă„ fĂ„ delt opp faktura i opp til 10 deler. Se her: Økonomiske vansker – men trenger atferdshjelp?


Det var pÄ forsommeren i Är at jeg begynte Ä fabulere pÄ hvordan jeg kunne tilby hjelp ogsÄ til dem som egentlig ikke har rÄd til det:


Selv om jeg gir mulighet til Ä dele opp betalingen i flere deler, sÄ opplever jeg dessverre av og til at enkelte ikke har rÄd til konsultasjon, og derfor ikke fÄr den hjelp de trenger. Jeg skulle Þnske jeg hadde tid og rÄd til Ä jobbe gratis, men det har jeg ikke. Jeg skulle ogsÄ Þnske at jeg kunne fakturerer hÞyere nÄr jeg har kunder med svÊrt god rÄd - men det kan jeg heller ikke.
Bilderesultat for question mark Etter mye tankevirksomhet har jeg derfor kommet frem til at jeg oppretter en konto som kan dekke deler eller hele kostnaden for kunder som av en eller annen grunn ikke har Þkonomi til Ä betale for konsultasjon, privattimer eller passeringskurs (og eventuelle andre problemhundkurs). Man mÄ sende en begrunnet sÞknad for Ä fÄ dekket konsultasjonen/kurset. Jeg begynner med en startkapital pÄ kr. 2000,- pÄ denne kontoen.
Om du Ăžnsker Ă„ bidra til at hundeeiere som sliter Ăžkonomisk kan fĂ„ atferdshjelp til sin hund, sĂ„ kan du Vippse til nr. 73144. Merk med “StĂžttekonto Atferdshjelp” sĂ„ blir det lett Ă„ sortere stĂžtten ut fra andre innbetalinger. NĂ„r kontoen nĂ„r kr. 5000,- vil jeg legge ut informasjon om mulighet for dekke av atferdshjelp pĂ„ hjemmesiden og Facebook siden. NĂ„r Hund i Fokus en gang legges ned vil eventuelt resterende belĂžp pĂ„ denne kontoen gĂ„ til NOAH eller lignende organisasjon som jobber for hunders (og andre dyrs) rettigheter. Ser jeg at dette av en eller annen grunn ikke fungerer vil ogsĂ„ resterende belĂžp gĂ„ dit. Jeg vil selvsagt fĂžre oversikt over penger som gĂ„r inn pĂ„ og ut av denne kontoen, slik at det kan vĂŠre mulig Ă„ fĂ„ innsyn.

..................................................................................................... Til slutt vil jeg rette en oppfordring til mine kolleger om Ă„ gjĂžre tilsvarende, slik at vi sammen kan fĂ„ gitt hjelp til samtilige som trenger det 😊
....................................................................................................... 17.12.2019:
Det er ca1,5 Är siden opprettet kontoen. Siden da har det vÊrt fra noen fÄ hundre til 5 - 6 000 pÄ kontoen. I dag er det litt over 3000,-
Ca. 2 ganger per halvÄr har hundeeiere fÄtt dekket atferdshjelp fra kontoen ene og alene fordi jeg har gode mennesker som kunder - mennesker som betaler litt ekstra for at andre ogsÄ skal fÄ hjelp.
I gĂ„r valgte en av disse fantastiske menneskene Ă„ opprette et mĂ„nedlig trekk til "atferdshjelp" kontoen ❤️ đŸŒč
Hun Ăžnsker Ă„ vĂŠre anonym, men du vet hvem du er. Tusen hjertelig takk ❤️ đŸŒč

lĂžrdag 18. november 2017

Kos 😡

Hva betyr dette:

"Hunden vil ikke ha kos."
"Hunden kommer for Ä fÄ kos og sÄ blir den sint uten grunn"

"Hunden ber om kos og sÄ blir den aggressiv"
"Hunden mÄ jo tÄle Ä fÄ kos"
"Hunden er veldig glad i kos"
osv

osv


Som atferdskonsulent pÄ hund sÄ fÄr jeg ofte begrepet "kos" og "kose" i skjema eier skal beskrive fÞr konsultasjonen.
Men hva sier det meg?

NÄr de skriver "kos" og "kose" sÄ ringer alarmklokkene hos meg. For det hunden da ofte utsettes for er lÞfting og klemming, Nese mot snute / Þyne mot Þyne, nese mot mage nÄr hunden ligger pÄ rygg, klapping over hodet, osv. Det eier oppfatter som kos oppfattes gjerne som en trussel fra hunden side.

Hunden som ikke liker "kos" angriper i fÞlge eier gjerne "uten forvarsel", og aggresjon "har plutselig oppstÄtt".
I uker, mÄneder og av og til Är har det gÄtt bra, og hunden har godtatt haugevis med "kos". Den har i uker, mÄneder og Är gitt forvarsler. Som Ä blinke, gjespe, vende hodet bort. Men "kosen" har fortsatt.
Helt til hunde finner ut hva som fungerer. Den knurrer, eller i de verste tilfellene, den biter, og trusselen forsvinner. Kanskje har den lettet pÄ leppen fÞr bittet kom, men koseren har ikke oppfattet det alvorlige signalet.




Men i noen tilfeller betyr "kos" klapping pĂ„ siden av hodet eller kroppen. Da er det ofte ikke sĂ„ alvorlige problemer ute og gĂ„r, men ordet "kos" har altsĂ„ haugveis med betydninger. Litt i likhet med dominansbegrepet og lederskapsbegrepet. Derfor unngĂ„r jeg slike ord om jeg ikke er sikker pĂ„ at den jeg snakker med virkelig forstĂ„r hva jeg mener 😊

Gjerne er det barn det gÄr ut over, da de ofte er de ivrigste "koserne"



NÄr de kommer til meg har det gjerne gÄtt en tid, og aggresjonen har blitt straffet - og aggresjonen har blitt alvorligere.

Det er ikke alltid det gÄr Ä reparere det dÄrlige forholdet hunden da har til familien, eller til barna i familien - eller til barn generelt. Det er alvorlige tillitsbrudd og mye utrygghet pÄ begge sider. Hos hunden og hos barna, og selvsagt hos foreldrene.

De mÄ lÊre Ä kommunisere rett med hverandre og bygge opp tillitten pÄ nytt. Noen ganger gÄr det bra, andre ganger er omplassering beste lÞsning. I noen fÄ, triste tilfeller, er det gÄtt for langt og heller ikke omplassering er tilrÄdelig.

Det beste er nÄr alle koser seg, hund og eier,

men jeg skulle Ăžnske at ordet "kos" og "kose" ikke brukes i beskrivelsen av hundens atferd, fordi enhver har sin betynding - og som atferdskonsulent blir jeg bare lettere forvirret og mĂ„ spĂžrre og grave for Ă„ finne ut hva som egentlig skjer 😕

To som alltid koste seg i hverandres selskap 😍

.

tirsdag 11. april 2017

Norges fÞrste Sertifiserte Atferdskonsulent pÄ Hund




20.1.2017 fikk jeg denne hyggelige mailen:


"Da Ăžnsker vi i NAS Ă„ gratulere deg som fĂžrste sertifiserte atferdskonsulent hos oss! 
Enstemmig sensor-jury har godkjent deg og din sĂžknad."  

😎


VÄren 2002 var jeg ferdigutdannet Hundekurator/Hundepsykolog hos Hundens Hus i Stockholm og startet opp med hundekurs og konsultasjoner i regi av Hund i Fokus. 3 Är senere tok jeg Fjellanger Hundeskoles instruktÞrutdannelse, og frem til i dag har jeg fortsatt Ä videreutdanne meg innen hund og atferd samtidig som jeg har holdt kurs og konsultasjoner.

😎 
I 2009 begynte jeg pĂ„ en kursserie ved Universitetet for MiljĂž og Biovitenskap og i 2013 tok jeg det siste kurset som var «Atferdsproblemer hos hund og katt-kliniske kasus». Kursserien er en del av kravene for Ă„ kunne bli sertifisert atferdskonsulent pĂ„ blant annet hunder.
Totalt 6 kurs, hvert med 5 studiepoeng.

Her er et bilde fra 2013 av de fĂžrste som fullfĂžrte hele kursserien  đŸ‘đŸ‘đŸ‘


Bortsett fra hospiteringer hos andre atferdskonsulenter sÄ hadde jeg i 2013 allerede det som trengtes for Ä sÞke, men det er kostbart Ä bli sertifisert - og selve sÞknaden er omfattende. Jeg manglet hospiteringen hos kolleger med pÄfÞlgende rapporter, samt rapporter fra egne konsultasjoner som var utfyllende nok til en sÞknad. I tillegg krevdes det mengder med dokumentasjon pÄ holdet kurs og konsultasjoner.

For Ä bli sertifisert atferdskonsulent mÄ man:

  • Ha Universitets- eller HĂžyskoleutdannelse tilsvarende minimum BSc, Cand mag (bachelorgrad).
  • Dersom overforstĂ„ende utdanning ikke inkluderer fĂžlgende fag, mĂ„ de tas i tillegg:
    • Etologi og Antrozoologi
    • Atferdskonsultasjon – observasjon, kartlegging og veiledning
    • LĂŠringspsykologi, teoretisk og anvendt
    • Nevropsykologi og Psykofarmakologi
    • Dyrevelferd og lovgivning
    • Atferdsproblemer hos hund og katt – kliniske kasus
  • Holdt 120 timer hundekurs og hatt minimum 20 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. For hundekurs gjelder at det mĂ„ vĂŠre minst fire deltakere pĂ„ kurset.
    eller att minimum 50 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. Jeg har holdt langt mer enn 120 timer hundekurs og hatt mange hundre konsultasjoner. Jobben var her Ă„ skrive rapporter ut i fra den Ăžnskede malen samt dokumentasjon pĂ„ de avholdte konsultasjoner og timer 😊

Grundigere informasjon finner du her: Sertifiseringsordning for-atferdskonsulenter

SÞknadsprosessen er tidkrevende og kostbar. Jeg har derfor ikke tatt meg tid eller rÄd til Ä gjÞre jobben med Ä fÄ klar en sÞknad fÞr i 2016.
I 2016 gikk NAS ut med at de ville dekke sÞknadsavgiften for dem som ble sertifisert i lÞpet av Äret, sÄ da var det ingen grunn til Ä vente lenger.
Jeg var i 2016 fostermor for ei lita frÞken, og da ting begynte Ä gÄ seg greit til med henne hadde jeg litt ekstra tid pÄ formiddagen da hun var i barnehagen - og jeg hadde pause fra jobben med Hund i Fokus. HÞsten skulle brukes til Ä fÄ lagd en god sÞknad.

NÄ gikk det ikke akkurat som planlagt (nÄr gjÞr det egentlig det?). Det ble bestemt at jenta skulle flytte tilbake til biologisk mor og livet ble snudd oppned og jeg gikk inn i en hektisk og vanskelig periode.

NÄr jeg sÄ tenkte at jeg allikevel mÄtte sette i gang med sÞknaden viste det seg at fristen var korter enn jeg trodde, og det hele ble gjort ferdig pÄ mye raskere enn hva som var planlagt.

Sensor - juryen var internasjonal, og besto av en psykolog, en etolog og en veterinÊr / atferdsterapeut. Og heldigvis, pÄ tross av litt hastverksarbeid, sÞknaden ble godkjent!

Jeg kan derfor nÄ titulere meg som Sertifisert Atferdskonsulent pÄ hund.

                                                                           đŸ’Ș 


Fredag 21. mai fikk jeg overrekt Sertifikat som beviser at jeg nÄ er sertifisert atferdskonsulent pÄ hund.

 Vi var ogsĂ„ 5 stykker som ble tildelt Æresmedlemsskap i NAS. Gry LĂžberg, Gry Eskeland, Espen Gudim, Morten Bakken og meg. Espen Gudim var ikke til stede, og avdĂžde Morten Bakken var representert av sin kone.



Pausen fra jobbing med kurs og konsultasjoner ble kortere enn planlagt. Jeg skulle egentlig vÊrt i lÞnnet arbeid som fostermor frem til sommeren - og tanken var at fosterdatteren vÄr da ville fungere godt nok til at jeg kunne ta opp igjen arbeidet med Hund i Fokus.

Motivasjonen for Ä begynne igjen 6 mnd. tidligere, og grunnet for meg litt vanskelige omstendigheter, var laber. Men, jeg kom sÄ smÄtt i gang med litt kurs i januar, og er nÄ i full gang med konsultasjoner.

Tanken nÄ er Ä kutte ned pÄ kursene og Þke fokus pÄ atferdskonsultasjoner og privattimer.



PĂ„ kursfronten vil jeg konsentrere meg om spesialkurs, som Passeringskurs, Kreativ Lydighet, KantarellsĂžk og kanskje Spor. I tillegg vil jeg jobbe mer med foredrag og den type oppdrag.

fredag 8. juli 2016

MH / mentalbeskrivelse hund og familiehunder med atferdsproblematikk?

Tilfeldig funnet skjema pÄ nettet.


La meg fĂžrst si at jeg ikke er i mot mh tester. Som et avlsverktĂžy og til utvelgelse av tjenestehunder kan det vĂŠre svĂŠrt bra.

Men, hvor bra er det for eiere av en engstelig familiehund som absolutt ikke skal brukes i avl og "kun" skal fungere bra i hverdagen, og kanskje delta i diverse hundesporter.

Ikke sjelden har jeg konsultasjoner der problemstillingen gÄr pÄ usikkerhet overfor mennesker. Eier spÞr meg kanskje pÄ forhÄnd om jeg vil de skal ta en mh pÄ hunden fÞr konsultasjonen, og jeg svarer nei.
Ofte har de blitt anbefalt av andre erfarne hundemennesker at de bÞr ta mh - altsÄ det motsatte av hva jeg sier. Hvorfor ikke kommer jeg til om litt.

Men, sÄ er det de kundene som allikevel gjÞr det, eller som har tatt mh fÞr de kontakter meg.
Hunden har gjerne vegret seg i Ăžvelsene som har Ă„ gjĂžre med kontakt, lek og samarbeid med fremmed person, og de har hatt problemer med Ă„ takle Ăžvelsene med spĂžkelsene. Det vĂŠre seg at de har valgt bort trusselen eller at de har vist utagering i form av intens bjeffing og knurring og/eller at de ikke har klart Ă„ avreagere etter momentet.

Det er interessant Ä se skjema fra testen, samt videoklipp, og gjerne hÞre hvilke tilbakemeldinger de har fÄtt fra testleder og andre som var til stede.
Det skjer sikkert at testeleder gir gode rÄd - men det kan jeg ikke huske Ä ha hÞrt fra kunde pÄ atferdskonsultasjon. Sannsynligvis trenger de da ikke Ä komme til meg etterpÄ :-)

Min erfaring er at:
1. de har fÄtt skjema, men ingen konkrete rÄd om hvordan de kan tolke skjema og hvordan de bÞr jobbe for Ä bedre hundens problemstillinger.
2. de har fÄtt skjema, samt muntlig beskjed om at hunden har for dÄrlig psyke, men ikke rÄd om hvordan de kan jobbe med problemstillingen.
3. de har fÄtt skjema, samt en tilbakemelding pÄ at de har en elendig hund som bÞr avlives.

I noen fĂ„ tilfeller kan jeg vĂŠre enig i punkt nr. 3. Men stort sett sĂ„ er jeg uenig, da det ofte gjelder hunder som viker unna i kontaktdelen, lek/samarbeid og i momentet med spĂžkelser. Å pĂ„stĂ„ at dette er hunder som ikke har det bra, og som i fremtiden kommer til Ă„ bite blir feil for meg.

De kan kanskje aldri bli gode IPO hunder, og jeg er enig i at de ikke bĂžr brukes i avl eller som tjenestehunder.
Dette er allikevel hunder man kan jobbe med og fÄ gode resultater. De kan lÊre Ä takle situasjoner de missliker pÄ en bra mÄte, og de kan trenes til Ä bli trygge i hverdagslige situasjoner.
De kan ogsÄ fungere bra i hundesporter som Lydighet, Kreativ Lydighet, Agility, Rally, Spor og Rundering mm.

Testsituasjonen er langt i fra det normale miljÞet hunden ferdes i, eier skal forholde seg nÞytral - og en hund som gjerne er vant med veiledning fra eier mÄ takle ukjente og skremmende situasjoner pÄ egen hÄnd. At en ellers aktiv og kommuniserende eier er passiv kan i seg selv gjÞre hunden ekstra usikker.

PĂ„ mh tester er det ofte mange figuranter/tilskuere - og ikke alle har like mye hundefaglig kunnskap.
En kunde fortalte at etter mh test fikk hun hÞre rykter om at hennes tilbakeholdne hund hadde et dÄrlig liv og kom til Ä bli farlig i fremtiden. Dette var rykter som kom fra mennesker som hadde vÊrt til stede under testen. Denne eieren er en dyktig, oppegÄende eier som jobber bra med hunden sin. Hund og eier gjÞr stor fremgang, og ryktene gjÞres heldigvis til skamme, men de kan dessverre bli hengende ved hund og eier fremover.
Jeg har hatt kunder som har dratt grÄtende fra en mh prÞve, og som senere har dratt smilende fra konsultasjon hos meg. De har da i tillegg til en grundig gjennomgang av hund, situasjon, atferd ogsÄ fÄtt instruksjon i trening for Ä bedre problematferden. De fÄr ogsÄ et skriftelig treningsprogram og muligheter for videre hjelp fremover.
Etter pÄfÞlgende kurs eller treninger har de som oftest glade, velfungerende hunder. Ikke verdens modigste hund, men eier har ny selvtillit og hunden er tryggere og mestrer tilvÊrelsen bra.

For over 20 Ă„r siden overtok jeg en hund, Schamo, som hadde levd sine fĂžrste Ă„r pĂ„ en lĂ„ve med over 70 andre hunder. Han var ca. 2 Ă„r da jeg overtok ham etter at dyrevern og politi grep inn overfor eierne. Livredd mennesker og alle typer miljĂž. Sakte men sikkert ble han trygg pĂ„ meg og miljĂžet rundt oss. Jeg trente sammen med erfarne hundemennesker, og da de skulle gjennomfĂžre mh av sine hunder anbefalte de meg Ă„ gjĂžre det samme. Jeg var forholdsvis uerfaren og syntes det var spennende. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, og jeg trodde vel skulle fĂ„ gode rĂ„d og veiledning etter testen. Testen ble brutt litt over midtveis, men den burde i utgangspunktet aldri ha vĂŠrt gjort  - og uansett, blitt brutt langt tidligere. Schamo klarte ikke Ă„ avreagere etter et moment der en kjeledress spratt opp ved siden av stien han gikk pĂ„. I dag hadde jeg sagt nei, vel vitende om at det ville vĂŠrt altfor tĂžft for Schamo. Testen satte Schamo tilbake ca. 2 mĂ„neder - dvs., det tok to mĂ„neder til skogen igjen ble trygg for ham.
Da jeg overtok Schamo fikk jeg hÞre at han aldri ville kunne fungere, og at hans liv ikke var verdt Ä satse pÄ. Jeg hÞrte heldigvis ikke pÄ dem, og etter 3/4 Är kunne Schamo lÞpe lÞs pÄ tur og fungerte bra i de aller fleste situasjoner. Vi levde sammen i 11 Är - og ingen som mÞtte Schamo etter den fÞrste tiden pÄsto at han hadde et vondt og uverdig liv!


(Det var lenge siden, og et nesten glemt kapittel. Men, for et par Ă„r siden la jeg ut et bilde av en av mine nĂ„vĂŠrende hunder, MĂŒsli, som satt i en handlevogn pĂ„ en parkeringsplass utenfor et kjĂžpesenter. Anledningen var miljĂžtrening av MĂŒsli og andre hunder.



Jeg fikk stort sett bare positive reaksjoner pÄ bildet, men ogsÄ et par negative. De negative gikk pÄ at det var uverdig for hunden. Men en tilbakemelding skilte seg ut. Den kom fra en av dem jeg trente med den fÞrste tiden med Schamo, altsÄ for over 20 Är siden. Hun er fortsatt meget aktiv i hundemiljÞet, men vi hadde ikke hatt kontakt siden den gang - bortsett fra at vi de siste Ärene hadde vÊrt facebookvenner. Jeg hadde registrert at vi var noe uenige i treningsmetoder i noen diskusjoner, men ikke mer enn det.
Kommentaren som kom fra henne da bildet i handlevognen kom gikk pĂ„ at jeg var en elendig hundetrener som hadde testet en hund, Schamo, som aldri burde vĂŠrt testet. At det var over 20 Ă„r siden, og at hun den gangen var en av de mer erfarne hundeeierne, samt var en av pĂ„driverne for at jeg skulle gjĂžre det kom ikke frem. En mh test tatt for over 20 Ă„r siden ble altsĂ„ brukt i mot meg - og det av et menneske som den gangen var en av pĂ„driverne for testen..
Hva problemet hennes med meg var/er vet jeg ikke - men vi er ikke lenger venner pÄ fb ;-) En liten avstikker kanskje - men av og til fÞles det godt Ä lire av seg litt irritasjon)

Redsel, aggressivitet osv. er arvelig, og mentalbeskrivelse av hund kan som sagt vĂŠre et bra verktĂžy i avlsarbeid og til utvelgelse av tjenestehunder.
Om oppdrettere Þnsker at valpekull skal ta mentalbeskrivelse hund er det supert nÄr det gjÞres for Ä vurdere kombinasjoner og Ä velge ut avlshunder.

For kommende hundeeiere kan mh vĂŠre et fint verktĂžy i utvelgelsen av rase, dvs. om man har tilgang til Ă„ sammenligne mange mentalbeskrivninger innen rasene. Eller fra en spesiell oppdretter. PĂ„ den Svenske Brukshundklubbens hjemmeside kan man blant annet finne snittverdiene per rase.
En kikk pÄ spindeldiagrammet kan ogsÄ vÊre til hjelp for Ä forstÄ ens egen hund, men dessverre er det mange raser som ikke er tatt med.


NĂ„r derimot "vanlige" hundeeiere blir bedt om Ă„ ta mh test e.l. pĂ„ hunder med usikkerhet og redsel er det svĂŠrt ofte verdilĂžst, og kan i mange tilfeller ta motet fra hundeeierne. Dersom de ikke pĂ„ forhĂ„nd har avtalt et eget opplegg der de i tillegg til testen ogsĂ„ fĂ„r rĂ„d om trening for Ă„ endre problemomrĂ„der, sĂ„ sitter de bare igjen med et skjema, samt muligens negative kommentarer om egen hund fra testleder, figuranter og andre som er til stede. Jeg vil tro at det siste i teorien ikke skal forekomme, men i praksis sĂ„ skjer det sĂ„ altfor ofte. Dessverre.