Vi vil helst gi hundene vÄre sÄ mye frihet som mulig. Vi vil ha hundeparker, vi vil kunne gÄ med hundene vÄre lÞs pÄ tur. De fleste som har katt lar katten komme og gÄ som den vil.
Jeg prÞver Ä fÄ hundeeiere til Ä unngÄ Ä bruke bur som oppbevaring, til Ä gi hundene stÞrst mulig frihet i hjemmet.Rev og mink som har et mye stÞrre frihetsbehov enn hunder, lever i Norge i 1,2 kvadratmeter nettingbur uten mulighet til naturlig utfoldelse.
Som hundeeier og dyreelsker kunne jeg ikke si nei da jeg ogsÄ i Är ble spurt om Ä holde apell etter fakkeltoget i Drammen.
 | ||
Fotograf Ăystein Sunde, for NOAHHer er apellen min i Ă„r:
Da var vi
her igjen, dessverre. Jeg hadde Þnsket at fjorÄrets appell var den fÞrste og
siste jeg holdt.
Men,
dessverre, dette er fortsatt aktuelt, og jeg ble spurt ogsĂ„ i Ă„r – og da saken
er viktigere enn noen gang, sÄ mÄtte jeg si ja.
Mahatma Gandhi sa det slik: "En
nasjons storhet og dens moralske framskritt kan mÄles
etter hvordan den behandler sine dyr."
Det stÄr
dÄrlig til i Norge. BÄde nÄr det gjelder behandling av dyr i rettsvesenet, og
det industrielle dyreholdet sÄ kommer ofte dyras beste i siste rekke. Et stygt
eksempel innen industrielt dyrehold er pelsdyrnĂŠringen.
Vi har for
litt siden ogsÄ fÄtt vite at det foreslÄtte statsbudsjettet for 2018 fjerner
all stĂžtte til blant annet dyrevernsorganisasjonene og at de samtidig vil gi 2
millioner kroner til pelsdyrnĂŠringen. Kanskje er det et lite seriĂžst forslag
som er ment Ă„ kunne justeres i samarbeidssamtaler med Venstre. Men det gir et
uhyre dÄrlig signal til alle som jobber for bedre dyrevelferd i Norge, og jeg
er flau pÄ vegne av alle de som har stemt frem slike politikere!
I fjor
snakka jeg om dyrevelferdsloven som bĂžr forhindre ei slik nĂŠring i Ă„ eksistere.
For hva er poenget med Ä ha et lovverk nÄr en hel nÊring bryte det bare ved Ä
eksistere – og det med politikernes velsignelse?
I Ă„r vil eg snakke om fĂžlelser.
Ikke om mine
fĂžlelser, eller om alle dyrevernerne sine fĂžlelser. Heller ikke om oppdretterne
sine fĂžlelser, eller kyniske politikere sine fĂžlelser. For menneskene sine fĂžlelser
er ikke viktige i denne sammenhengen. Det som er viktig er fĂžlelsene til de
individene det gjelder, nemlig de dyrene som ifĂžlge lova «har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de mĂ„tte ha for
mennesker», og i denne sammenhengen – pelsdyr som mink og rev.
Avlsdyr skal
testes for tillitsfullhet overfor mennesker
fĂžr de benyttes i avl, og de skal vĂŠre tamme
nok til Ä kunne hÄndteres og stelles pÄ en dyrevelferdsmessig
forsvarlig mÄte.
Men kan man vĂŠre sikker pĂ„ at det de kaller «tillitsfullhet og tamme nok» ikke bare tyder pĂ„ apati? For hva slags resultat fĂ„r man egentlig nĂ„r aktive rovdyr blir fĂždt inn i et stimulifattig burliv?
Mink er fra
naturens side dyr som stĂžrsteparten av tiden lever i ensomhet. Oppdrettsmink
lever med kun et gitter mellom seg og naboen, noe som fĂžrer til et liv fylt av
stress og aggresjon.
Minken er et rovdyr som fanger sin egen mat, i hovedsak fisk. I en minkfarm har de selvsagt ikke mulighet til det. Maten blir servert, og naturlige behov blir ikke tatt hensyn til.
BlÄreven er
en fjellrev. Fjell? AltsĂ„ ikke bur-rev…
Fjellreven lever naturlig i enorme revir, og hiene er gjerne pĂ„ nĂŠrmere 400 m². PĂ„ en pelsdyrfarm lever de i et bur pĂ„ rundt 1,2 m²
Dyrets eget
valg ville altsĂ„ vĂŠre pĂ„ opp mot 400 m² - mens de pĂ„ farmene fĂ„r 1,2 m². Er det noen som ikke ser galskapen i det?
SĂžlvreven er
en variant av rÞdreven. Nok en jeger som i naturen bor over store omrÄder, men
som tvinges til Ä bo i et lite bur tett pÄ artsfrender, uten mulighet for
naturlig atferd.
Det er i
2017 ikke lenger mulig Ă„ argumentere med at dyr ikke har fĂžlelser. Det finnes i
dag mye forsking som forteller oss at dyr fĂžler smerte, frykt, glede, apati,
osv. Mye det samme som oss mennesker.
Argumenter som gÄr pÄ at dyr kun reagere pÄ instinkt er utdatert og allmennt kjent,
feil. Dokumentasjon er lett tilgjengelig for allmenheten – ogsĂ„ for politikere
og pelsdyroppdrettere.
Men instinkter er viktig for Ä overleve, mennesker reagerer ogsÄ mye pÄ instinkt. Om et tre
velter i min retning sÄ hopper jeg instinktivt unna. Om en mann kommer etter
meg med en hevet Þks sÄ flykter jeg. Jeg tenker meg ikke om, jeg handler
instinktivt. Frykten jeg fĂžle er ikke mindre reell av den grunn! Instinkt er
derfor ikke noe argument for Ă„ pine dyr, da instinktene henger tett sammen med
fĂžlelser. Instinktivt ville dyrene ha flyktet fra livet de lever i bur. De
ville ikke ha tenkt seg om. Men, har de den muligheten?
Men, hvordan
kan vi vite at dyrene pÄ pelsdyrfarmen ikke har det bra? De fÄr jo mat, de
skjermes mot vÊr og vind. Hvordan kan vi lett forstÄ at de fÞler angst, apati,
smerter og ulike former for ubehag?
Kunnskapen
om dyrenes naturlige behov sammenlignet
med behovene de fÄr stilt i en pelsdyrfarm, og atferden de der viser sammenlignet
med atferd i naturen burde vĂŠre
bevis nok.
De mest tydelige
tegnene pÄ aggresjon, frustrasjon og frykt er selvsagt den mest synlige, som selvskading
og skading av artsfrender. Det er for eksempel ikke uvanlig at en mor dreper
sine egne valper. Men like viktig er det Ă„ legge merke til dyr som viser apati,
eller stereotypisk atferd, som for eksempel Ä gÄ i en evig sirkel.
Hva med glede? Det er en fÞlelse som bÄde rev og
mink viser i naturen. Selv dyr som lever i ensomhet kan leke og vise glede i
voksen alder. Mink leker mye likt med katter, med gjenstander og med hopp og
sprett. Hva med valper som fra naturen av skal leke og utforske? Hvor lett er
det Ă„ leke og utforske i et lite nettingbur? Nesten umulig vil jeg tro, og
risikoen for Ä skade seg er stor nÄr underlaget er netting som labber og klÞr
kan sette seg fast i – og omrĂ„det de kan leke pĂ„ kun er pĂ„ ca. 2 m².
Pelsdyroppdrett er en nĂŠring som
produserer et totalt unÞdvendig produkt ved Ä pÄfÞre forsvarslÞse dyr enorme
lidelser. Fra fÞdsel til dÞd. Det mÄ stoppes nÄ!
Fotograf: Chris Calvert
|
