SĂžk i denne bloggen

tirsdag 3. mars 2026

Hva kjennetegner et godt liv for en hund?

 






Vi sier ofte at vi Þnsker at hundene vÄre skal vÊre lykkelige.

Det hĂžres enkelt ut. Nesten selvfĂžlgelig.

Men hva betyr egentlig en lykkelig hund?

Er det en hund som ikke er redd?
En hund som oppfĂžrer seg pent?
En hund som er rolig og hÄndterbar?

Eller handler lykke om noe mer enn fravĂŠr av problemer?

I boken Wag: The Science of Making Your Dog Happy skriver Zazie Todd om hvordan moderne dyrevelferd har beveget seg fra Ă„ fokusere pĂ„ Ă„ unngĂ„ lidelse — til Ă„ ogsĂ„ handle om Ă„ skape positive opplevelser. Dette perspektivet stĂ„r sentralt i webinaret The Science of Making Dogs Happy, som jeg gleder meg til Ă„ arrangere 11. mars.


Fra “ikke stresset” til faktisk god velferd

https://images.openai.com/static-rsc-3/p6mK63NlGW9PAsv9wEkiFzp9b6lU0r7oxdXatRKJ492qLzL71_yrRRhtDei_6KhN3W1VzzF661H-WtJkDhFZEYodRJXtyHRMPKfDvd4XlgU?purpose=fullsize&v=1

Hundetrening har ofte hatt fokus pÄ Ä redusere uÞnsket atferd.

Mindre bjeffing.
Mindre stress.
Mindre "problematferd".

Og det er selvfÞlgelig viktig, men hvorfor opplever hunden stress? Hvorfor utfÞrer den problematisk atferd? Og bjeffing - er det en Ärsak bak bjeffingen? Er det en rase/type som faktisk er avlet til Ä bjeffe i ulike situasjoner?

Forskning pÄ dyrevelferd viser at god velferd ikke bare handler om Ä fjerne det negative. En hund kan vÊre fri for frykt og likevel mangle viktige positive erfaringer.

En virkelig god hundehverdag inneholder:

  • utforskning

  • lek

  • mestring

  • sosial trygghet

  • mulighet til Ă„ bruke egne ferdigheter

Med andre ord: En hund trenger ikke bare trygghet — den trenger ogsĂ„ glede.


Hunder er fĂžlende individer


    

Forskning beskriver hunder som sentiente vesener — individer som opplever fĂžlelser.

Dette hĂžres kanskje selvsagt ut for oss som lever tett med hunder. Denne kunnskapen bĂžr gi store konsekvenser for hvordan vi trener og lever med dem.

Hvis hunder opplever fĂžlelser, betyr det at:

  • trening pĂ„virker emosjoner, ikke bare atferd

  • relasjonen mellom hund og menneske er en del av velferden

  • trygghet er en aktiv opplevelse — ikke bare fravĂŠr av fare

Et viktig tema i bÄde Wag og det kommende webinaret er rollen vi har som hundens trygge base.

Vi er ikke bare trenere eller eiere.
Vi er reguleringsstĂžtte.

Det betyr blant annet at det Ă„ trĂžste en redd hund — dersom den sĂžker kontakt — ikke forsterker frykt, men kan bidra til trygghet.


Hvorfor belĂžnningsbasert trening gir mer enn lydighet



BelĂžnningsbasert trening handler ikke bare om metodevalg.

Det handler om hvilken emosjonell tilstand hunden lĂŠrer i.

NÄr hunden opplever:

  • forutsigbarhet

  • mestring

  • samarbeid

  • frivillighet

skaper vi ikke bare Ăžnsket atferd — vi bygger positive emosjoner.

Dette er en viktig del av moderne dyrevelferd: lĂŠring og trivsel henger sammen.




SmÄ hverdagsvalg som gjÞr en forskjell

Ofte trenger vi ikke gjĂžre mer. Vi trenger Ă„ gjĂžre ting litt annerledes.

For eksempel:

  • la turer inneholde mer snusing

  • ta lek pĂ„ alvor

  • stĂžtte hunden nĂ„r den er usikker

  • tenke relasjon fĂžr prestasjon

NĂ„r jeg arbeider med hunder — enten det gjelder separasjonsangst eller vanlig hverdagsliv — ser jeg igjen og igjen hvor mye trygghet og positive erfaringer pĂ„virker lĂŠring.


Derfor gleder jeg meg ekstra til dette webinaret


  1. mars holder Zazie Todd webinaret The Science of Making Dogs Happy.

Her ser vi nÊrmere pÄ:

  • rollen positive emosjoner spiller i hundens velferd

  • hvorfor belĂžnningsbasert trening er det beste valget

  • hvordan forskning kan brukes i sosialisering og trening

  • konkrete tips for Ă„ gi hunder et bedre liv

For meg handler dette ikke om Ä lÊre én ny Þvelse.

Det handler om Ä forstÄ hunden litt bedre.

👉 Du finner informasjon og pĂ„melding her: The Science of Making Dogs Happy
Inkludert for medlemmer av Hund i Fokus portalen.


Et siste spÞrsmÄl

Kanskje spÞrsmÄlet ikke er:

Hvordan fÄr jeg en lydig hund?

Men heller:

Hvordan kan jeg bidra til et godt liv for hunden som deler hverdagen min?

mandag 29. desember 2025

Ren Lykke - en hund som lĂŠrer "sitt"

 Kompis kom til meg uten erfaring med hverdagsliv, mennesker eller trening. SmĂ„ Ăžyeblikk i hverdagen har derfor fĂ„tt uventet stor betydning – som den dagen han for fĂžrste gang satte seg pĂ„ signal.



I begynnelsen av desember ble jeg gjort oppmerksom pÄ en omplasseringshund her i Spania. En fem Är gammel pomeranian, oppvokst i en valpefabrikk, med navnet Pollo. Han hadde trolig knapt vÊrt utendÞrs, og aldri bodd i hus sammen med mennesker. Aldri gÄtt i bÄnd, og aldri vÊrt pÄ tur.

Hundene holdes i egne skur/uthus, slik jeg forsto det. De som ikke lenger brukes i avl, eller som ikke blir solgt, fÄr heldigvis en ny sjanse og overleveres til en forening som driver med omplassering.

Denne hunden tror jeg ble tatt ut av valpefabrikken i september (ut i fra informasjon jeg fant da jeg sĂžkte litt online). Hvor han var etter det vet jeg ikke, men de tre siste ukene fĂžr jeg hĂžrte om ham bodde han i fosterhjem hos en norsk dame her i Spania.

Det jeg fikk hĂžre minnet meg sterkt om Schamo – min fĂžrste hund, som jeg overtok da jeg var 23 Ă„r gammel. Schamo var vokst opp under lignende forhold i Norge, og ble holdt pĂ„ en lĂ„ve sammen med 75 andre hunder frem til Dyrevernsnemnda og politiet hentet dem ut under en razzia.


Schamo

Schamo kom hardt skadet til Oslo Dyreklinikk, der jeg jobbet den gangen. Planen var at han skulle videre til FOD-gĂ„rden etter utskrivelse, men i stedet ble han med meg hjem. Han hadde heller aldri vĂŠrt pĂ„ tur, aldri hatt sele eller halsbĂ„nd – og hatt minimal kontakt med mennesker.

Han var veldig redd, men utviklet seg sakte, men sikkert til Ă„ bli en trygg hund. PĂ„ den tiden hadde jeg minimalt med kunnskap, og trodde at tid og kjĂŠrlighet var alt som skulle til. Og jeg presset nok pĂ„ litt vel mye med kjĂŠrligheten, til en som syntes jeg var fryktelig skummel den fĂžrste tiden. Men – det gikk. Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg har i dag, hadde det nok gĂ„tt raskere, rett og slett fordi jeg ville forstĂ„tt behovene hans bedre.

Da jeg mĂžtte Kompis (som han senere ble hetende), var det en liten, hvit ulldott som mĂžtte meg. StĂžrre enn rasestandarden for pomeranian. Veldig sky, men trygg pĂ„ hunder – akkurat som Schamo var. Kalifa var skeptisk i starten, men vi gikk tur sammen med fostermor, samt Katrine og hennes hunder. Det gikk seg raskt til, og hundene gikk mye side om side pĂ„ tur.

Noen dager senere, den 5. desember, hentet jeg Kompis.

Han grĂ„t i bilen hele veien hjem fra fostermor, men allerede fĂžrste kvelden hoppet han opp i sofaen til Kalifa og meg og sĂžkte nĂŠrhet. 

  


Å fĂ„ pĂ„ ham sele for Ă„ gĂ„ tur var utfordrende. Han holdt trygg avstand nĂ„r jeg kom med selen, og det var helt uaktuelt for ham Ă„ komme til meg i den situasjonen. NĂ„, tre uker senere, setter han seg ned slik at jeg kan komme til ham. For et par dager siden kom han til og med bort til meg da vi skulle ut – sĂ„ det gĂ„r fremover.

Mat var et helt eget kapittel. Kanskje har han mĂ„ttet kjempe om maten tidligere – jeg vet ikke. FĂžrste dagen kastet han seg over Kalifa's mat mens hun spiste. BĂ„de Kalifa og jeg reagerte instinktivt (jeg flyttet ham unna, ikke verre enn det), men det resulterte i at han i noen dager ble engstelig for Ă„ gĂ„ bort til sin egen matskĂ„l.

Da bar jeg ham bort til skĂ„len og satte ham forsiktig ned omtrent en halvmeter unna, med god avstand til Kalifa. Da gikk han og spiste. NĂ„ settes Kalifas mat ned fĂžrst, og sĂ„ setter jeg Kompis sin mat pĂ„ motsatt side av rommet – han gĂ„r sammen med meg bort, og han spiser glad og fornĂžyd.

Renslig? Ikke helt. Han tÞr jo ikke gÄ bort til dÞren for Ä si ifra, eller vet kanskje ikke at det er en mulighet. SÄ hvis han mÄ pÄ do og jeg ikke registrerer ekstra uro, da skjer det inne. Men de fleste dager gÄr det bra, sÄ det lÞser seg nok det ogsÄ.

Etter en ukes tid skulle jeg skrive under kontrakt og fÄ passet hans. I passet sto det Pollo, og at han var fem Är gammel. Men fÞr jeg signerte papirene ble han scannet, og chippen sjekket.

Det viste seg at det var Feil hund.

Det var ikke Pollo – det var Chicago. Kommet fra samme sted, samme dag, men fĂždt i mars 2024. AltsĂ„: ett Ă„r og ni mĂ„neder gammel. En unghund. 🙂 Pollo var allerede adoptert bort og flyttet ut av landet, men i den tro at det var Chicago.

Han hadde ikke noe forhold til noen av navnene, sÄ det spilte ingen rolle for ham. Men passet mÄtte endres, og den riktige Pollo mÄtte fÄ sitt. Det ble derfor tur til veterinÊren, og alt ble ordnet. Da fikk han navnet Kompis i passet, og ble registrert pÄ meg.

Ganske raskt begynte jeg Ă„ bruke langline utendĂžrs, der det er trygt Ă„ gi ham mer frihet. I starten var langine litt skummel, men ganske raskt kom det frem en litt mer leken variant – forsiktig, men tydelig. NĂ„, tre uker senere, er det mye hopp, sprett og glede pĂ„ tur. Det fĂžles av og til som Ă„ gĂ„ pĂ„ tur med ren lykke. 💖 




Her i Spania gÄr mange hunder lÞse, og mange eiere tar ikke hensyn til andre hundeeiere/hunder. Med Kompis gÄr det helt fint. Han hilser pÄ alle som kommer, og heldigvis har det ikke vÊrt noen konflikter sÄ langt. Men han har ogsÄ begynt Ä forstÄ at hvis han velger Ä komme til meg i slike situasjoner, kan det vanke en godbit. Vi kan fint passere hunder uten Ä hilse, sÄ lenge den andre hunden lar oss.

Kalifa synes det er vanskelig nĂ„r hunder kommer brĂ„tt pĂ„, men heldigvis ser det ikke ut til at Kompis lar seg pĂ„virke av det. Han synes det er helt greit Ă„ fĂ„ godbit mens jeg jobber med mĂžnsterleker med Kalifa – og velger gjerne bort den andre hunden for Ă„ fokusere pĂ„ meg.

Det mest frustrerende med Ă„ fĂ„ en slik fyr i hus, er mangelen pĂ„ kontakt og kommunikasjon. I starten stirret han mye, fulgte med pĂ„ alt jeg gjorde, men responderte ikke pĂ„ noe. NĂ„r jeg skulle trene med Kalifa, fikk han panikk og begynte Ă„ lĂžpe rundt og rundt i rommet – eller snurre rundt pĂ„ stedet.

Det fĂžrste jeg gjorde, var Ă„ sette meg rolig pĂ„ gulvet med skikkelig gode godbiter. Jeg sa navnet hans og ga en godbit. Mye. Etter hvert gjorde jeg det med begge hundene: sa «Kalifa» – godbit til Kalifa. Sa «Kompis» – godbit til Kompis.

Deretter begynte jeg forsiktig med hĂ„ndtarget. NĂ„r han tok snuten borti hĂ„nden min, sa jeg «klikk» og ga godbit. Jeg har forelĂžpig ikke brukt klikker pĂ„ ham, men ordet «klikk» betyr at han har gjort riktig, og at belĂžnning er pĂ„ vei.

For omtrent en uke siden kom det fÞrste gjennombruddet. Jeg kunne lede ham inn i en sitt ved hjelp av godbiten. HÄnden min som gikk opp over snuten hans var ikke lenger skummel. For en glede!

NĂ„ setter han seg omtrent 80 % av gangene pĂ„ muntlig signal, uten hjelp av hĂ„nd eller lokking – og godbiten kommer etter utfĂžrt Ăžvelse.

Sitt er ikke viktig. Det er ikke poenget. Sitt er bare symbolet pÄ at han begynner Ä forstÄ. At han begynner Ä forstÄ lÊring.

Hadde noen tidligere spurt meg om jeg noen gang ville ha en pomeranian, hadde jeg svart:
«Nei. Men dukker det opp en hund som trenger meg – og det tilfeldigvis er en pomeranian – sĂ„ kanskje.»

Og sÄnn ble det.

Kompis – en kul kar med masse energi, glede og personlighet – har blitt en del av familien.

 


tirsdag 7. oktober 2025

💔 NĂ„r hunden trekker seg unna – hva handler det egentlig om?

 


De fleste av oss tenker pĂ„ hunden som menneskets beste venn – og som regel er den det ogsĂ„. Men noen ganger kan det fĂžles som hunden ikke vil vĂŠre sammen med deg, og det kan gjĂžre vondt. Da er det viktig Ă„ huske at det ikke handler om at den “ikke liker deg”, men at noe i relasjonen eller omgivelsene gjĂžr at den ikke fĂžler seg trygg nok ennĂ„.

Atferd henger ofte sammen med erfaringer, personlighet (eller rase), og hvordan hunden er blitt mÞtt og trent tidligere. Det finnes likevel noen tydelige tegn pÄ at hunden fÞler seg utrygg eller ukomfortabel med deg:



  • Den holder avstand eller trekker seg unna nĂ„r du nĂŠrmer deg

  • Den unngĂ„r berĂžring eller blir stiv i kroppen nĂ„r du prĂžver Ă„ kose

  • Halen senkes eller klemmes inn mellom beina

  • Den unngĂ„r Ăžyekontakt

  • Ørene legges flatt bakover

  • Den knurrer eller bjeffer pĂ„ en truende mĂ„te

Dette betyr ikke nĂždvendigvis at hunden “misliker” deg, men at den prĂžver Ă„ fortelle at noe fĂžles feil.

Vanlige Ärsaker

Det kan vĂŠre flere grunner til at hunden viser slike signaler:

  • Forvirrende kroppssprĂ„k – for eksempel hvis du stĂ„r lent over hunden eller har et stramt uttrykk i ansiktet.

  • For mye fysisk kontakt – noen hunder liker ikke Ă„ bli klemt eller holdt fast.

  • BerĂžring av “fĂžlsomme” steder – hale, Ăžrer og poter kan vĂŠre ubehagelig.

  • TĂžys og “pranks” – Ă„ lure eller skremme hunden kan svekke tilliten.

  • Tidligere dĂ„rlige erfaringer – sĂŠrlig hvis hunden har opplevd utrygghet, smerte eller straff.

  • Manglende erfaring – spesielt hos valper som fortsatt savner moren sin eller er usikre pĂ„ nye mennesker.



Slik kan du styrke forholdet

Tillit bygges ikke over natten, men med tÄlmodighet, forutsigbarhet og gode opplevelser.

  • Observer hundens kroppssprĂ„k – legg merke til hva som gjĂžr den trygg, og hva som fĂ„r den til Ă„ trekke seg unna.

  • UnngĂ„ stressende atferd – ikke mas, klem eller kyss hvis hunden ikke liker det.

  • Lag en rutine – faste mĂ„ltider, turer og rolige stunder sammen skaper trygghet.

  • Bruk positiv forsterkning – ros og belĂžnn Ăžnsket atferd i stedet for Ă„ kjefte.




💛 Kort sagt:
Forholdet mellom deg og hunden din bygges pĂ„ trygghet og respekt. NĂ„r du lĂŠrer Ă„ lese signalene dens og gir den tid, vokser tilliten. Og den dagen dere virkelig finner hverandre – da har du ikke bare en hund, men en ekte bestevenn.


  






sĂžndag 22. september 2024

Kommentar til "Comparison of the Efficacy and Welfare of Different Training Methods in Stopping Chasing Behavior in Dogs".

 Min mening om denne studien:

Treningen av hundene med positiv forsterkning burde ha blitt utfĂžrt av eksperter innen aversivfri trening.
Trenerne som jobbet med alle tre gruppene var dyktige med e-halsbÄnd, men hadde ikke samme kompetanse pÄ positiv forsterkning. Hvor motiverende er egentlig en godbit i en skÄl for en hund med sterk motivasjon for Ä jage? Sannsynligvis ikke noe sÊrlig.

NÄr du skal trene for Ä stoppe jaktatferd ved bruk av positiv forsterkning og bare har noen fÄ treningsÞkter, mÄ du bruke noe hunden har hÞy motivasjon for Ä oppnÄ.

Trening med straff gir ofte raskere resultater, men treningsmetoder uten tvang kan gi like gode resultater, selv om det tar lengre tid og krever mer av treneren. I tillegg har aversivfrie treningsmetoder mindre risiko for negative bivirkninger.
Comparison of the Efficacy and Welfare of Different Training Methods in Stopping Chasing Behavior in Dogs

onsdag 24. juli 2024

Selvransakelse...

Jeg forbereder et foredrag om "problematferd" og kom over et foredrag jeg holdt om samme tema tidlig pÄ 2000-tallet.

PÄ den tiden var jeg nyutdannet fra en kjent, positiv hundeskole. Jeg hadde vÊrt aktiv med hunder i omtrent ti Är, og jeg hadde bÄde en redningshund og en omplasseringshund som hadde hatt en trist fortid, men som nÄ fungerte godt.

Jeg har alltid sett pÄ meg selv som en positiv og moderne hundetrener, men nÄr jeg leser hva jeg sa den gang, har perspektivet mitt endret seg betydelig. Jeg snakket om klare rammer og grenser, og om Ä unngÄ Ä trÞste en redd hund. Selv om jeg ikke nevnte fysisk straff, fokuserte jeg heller ikke mye pÄ Ä stÞtte hunden i situasjoner hvor den opplevde frykt.
Jeg skrev ogsÄ om hunder som dominerer eieren, noe som overrasker meg nÄr jeg ser tilbake pÄ det nÄ. Jeg hadde referanser fra flere kjente hundeeksperter, og jeg antar at deres synspunkter ogsÄ har utviklet seg siden den gang.
NÄr jeg ser tilbake pÄ mine fÞrste hunder, innser jeg at det er mye jeg ville gjort annerledes i dag. Man lÊrer sÄ lenge man lever, heldigvis.

Aldri utlĂŠrt!



mandag 20. november 2023

Selvsagt har hunden Bakpartskotroll!

 

Bakpartskontroll

Jeg vil si noen ord om begrepet bakpartskontroll. Et begrep jeg synes blir misbrukt en god del av instruktÞrer. For hvem har ikke hÞrt en instruktÞr si at hunder ikke har kontroll pÄ bakparten? At bakparten bare fÞlger med, og hundene ikke vet hvor de setter bakbeina? Jeg har flere ganger hÞrt instruktÞrer si at hundene aner ikke at de har bakben, de bare slenger med..

For om du  har hatt hunden din lĂžpende fritt i terrenget, da vet du om du tenker deg litt om, at det er feil. Hvordan tror du en hund som raser ut i terrenget, over stammer og steiner, gjennom busker og kratt - og som klatrer opp og ned bratte skrenter hadde klart det uten Ă„ vite hvor den har alle fire beina? Og hva med runderingshunden? Den flyr gjennom terrenget - og utfĂžrer jobben helt uten at vi trenger Ă„ bekymre oss for om den vet den har en bakpart. ;-)

Problemet er ikke at hundene ikke har kontroll pĂ„ bakparten sin. Problemet er at vi, nĂ„r vi starter treningen, har fokus pĂ„ hundens forpart. Vi jobber Ăžyenkontakt, target med fremlabber og snute, diverse kunster som involverer frembeina osv. Veldig lite fokus pĂ„ plasseringen av bakbena. 

Bakparten blir noe som oftest tas med i treningen nÄr man har fokus pÄ konkurransetrening innen ulike hundesporter. Og da kommer de rare utsagnene som gÄr pÄ at hunden ikke har kontroll pÄ bakparten. Det er klart den har det, den har bare ikke lÊrt at det er noe som er viktig nÄr den jobber sammen med oss.

Jeg vil pÄstÄ at det ikke er hunden som ikke vet den har en bakpart, det er vi som ikke er gode pÄ Ä inkludere hele hunden i treningen. :-)

 


Rygge rundt fĂžrer.

sĂžndag 13. november 2022

Introvert prisvinner...

For ca. 20 Är siden startet jeg opp med Hund i Fokus. Jeg var en av de fÞrste som baserte kurs og konsultasjoner hovedsakelig pÄ positive metoder. Jeg er usikker pÄ hvor mange andre det var pÄ den tiden, men noen var det. Jeg fikk min introduksjon til klikkertrening og positiv forsterkning hos Ulvehiet 1 - 2 Är tidligere, fÞr jeg dro til Sverige for Ä utdanne meg innen hund. Ulvehiet eksisterer dessverre ikke lenger, men de som drev det er fortsatt aktive i hundemiljÞ og er fortsatt gode bidragsytere til positiv trening!

Etter som Ärene har gÄtt har jeg lÊrt mye mer via videreutdanninger og erfaring, og forhÄpentligvis har tilbudet ut til kundene blitt bedre.

De siste Ă„rene har det vĂŠrt mye online grunnet hundesykdom som fĂžrte til forbud mot kurs - og sĂ„ Corona. 

Rent bortsett fra det sÄ ble det mer og mer konsultasjoner og mindre og mindre kurs. Fortsatt noen kurs, men jeg har rett og slett ikke kapasitet til Ä jobbe sÄ mye som jeg egentlig vil. Egne hunder mÄ ogsÄ fÄ sitt, og jeg prÞver ogsÄ Ä ha litt fri av og til.

Siden august 2022 er Hund i Fokus nesten "kun" online, da jeg har en 100% stilling som lĂŠrer pĂ„ Hardanger FolkehĂžgskule. Hovedsakelig som lĂŠrer for linjen Hundeliv. Hund i Fokus sin medlemsportal er fortsatt i gang, og medlemmene der skal fortsatt fĂ„ det de har krav pĂ„. For VIP medlemmer sĂ„ inkluderer det blant annet en til en samtaler en gang i mĂ„neden. 😊

Til sommeren blir det nok noen kurs samt konsultasjoner. Trolig mest i juni.

Jeg er egentlig en ganske sjenert og introvert person. Trives ikke i samlinger med mange ukjente mennesker. Sliter med Ă„ innlede samtaler, og fĂžler meg til tider helt usynlig...
Jeg konkurrerer med hund, men mistrives i situasjonen - bortsett fra nĂ„r det er sammen med folka jeg har kjent i "alle" Ă„r, og i utgangspunktet er ganske trygg pĂ„. Som instruktĂžr og foredragsholder har jeg en annen rolle, og er "en annen" person. Jeg tror selv at den introverte og beskjedne delen av meg er litt skjult da, og jeg trives i den rollen. Jeg tror egentlig jeg takler det ganske bra nĂ„ - etter mange Ă„r med trening. 😎 (Egentlig er det vel andre som avgjĂžr det, om jeg taker det bra...) - men, det er alltid godt Ă„ trekke seg tilbake etterpĂ„, og gjerne ha en dag eller to fri fra sosiale samlinger.

NÄr jeg sÄ fÄr oppmerksomhet litt utenom den jeg fÄr som kursholder / foredragsholder, da sliter jeg. NÄ i helgen var jeg pÄ Dog Health Seminar arrangert av Nordisk Heste- og Hundeterapiskole As. Et fantastisk bra seminar! HÞy kvalitet pÄ alle foredragene, og alle med fokus pÄ bra hundehelse og hundevelferd. Jeg hÄper dette blir ett gjentagende arrangement!

Som en del av eventet sĂ„ var det prisutdelinger.  

  • Årets veldedige hundeorganisasjon
  • Årets hundebehandler
  • Årets rehabiliteringsklinikk
  • Årets tjenestehund
  • Årets hundeinstruktĂžr
  • Årets ĂŠrespris
Jeg var sĂ„ heldig Ă„ bli nominert til to priser. Årets hundeinstruktĂžr og Ă„rets ĂŠrespris! 
I Ärets Êrespris kom jeg blant topp tre!

Jeg er utrolig takknemlig for alle som nominerte meg. Tusen takk til dere alle - Jeg vil nevne Lisa Lang og Emma Mary Garlant som begge fortalte at de nominerte meg.  💚

Og takk til alle som stemte pÄ meg da jeg var blant topp tre - dere stemte meg faktisk frem til seier!!!







Hva fĂžler du nĂ„ sa Line.. 
Angst ville jeg si. Selv om jeg var glad for Ă„ vinne. Jeg stammet vel frem noe surr, jeg husker ikke. Tror jeg takket dem som hadde stemt pĂ„ meg, for det mĂ„ man jo 😅 - og at jeg husket pĂ„ Ă„ takke alle de fine elevene pĂ„ Hundeliv (Hardanger FolkehĂžgskule), for jeg vet at en god del av stemmene nok kom derfra.


Elevene ved hundeliv linja

Jeg hadde ikke regnet med Ă„ vinne. De andre kandidatene var dyktige damer som har holdt pĂ„ med hund omtrent like lenge som meg, og som har utrettet og utretter mye bra! Britt Janne Karlsen og Hilde Ulvatne Marthinsen. 💗

Jeg vet ikke hvorfor mange nominerte meg. Jeg var ikke klar over at Dog Health Awards var en greie fĂžr Lisa sa hun hadde nominert meg, og ikke lenge etter kom tilsvarende melding fra Emma.

Jeg tror og hĂ„per det var fordi jeg har fremmet positive treningsmetoder gjennom over 20 Ă„r, og kanskje fordi jeg de siste Ă„rene har tilbudt atferdskonsultasjoner og enkelte kurs gratis til folk med dĂ„rlig rĂ„d. Men, det har jeg ikke klart alene. Jeg har fĂ„tt Ăžkonomisk hjelp fra gode mennesker til Ă„ dekke kostnadene med Ă„ gi gratis konsultasjoner og kurs. Jeg vil spesielt si takk til Siri som har bidratt jevnlig gjennom lang tid - og som Ăžnsker Ă„ vĂŠre anonym. Derfor kun fornavnet. 💗


Middagen etter seminar og prisutdelingen var en litt vanskelig setting for introverte, usynlige meg! Men - jeg havnet ved samme bord som noen utrolig hyggelige, kloke mennesker - sĂ„ praten gikk lett og samtalene var interessante! Nye gode kontakter knyttet! 👌đŸ’Ș💗 
Nye fine bekjentskap fĂžr jeg igjen ble usynlig og tuslet i seng. Dvs., sosiale medier var da full av hyggelige meldinger som jeg koste meg med fĂžr jeg sovna.

Jeg vil gjerne dele ĂŠresprisen med deg! 

Vil du teste ut Hund i Fokus' medlemsportal? Da bruker du kodeord ÆRESPRIS nĂ„r du melder deg inn (nĂ„r du kommer til betalingen), og sĂ„ fĂ„r du en mĂ„neds gratis medlemskap. Ingen bindingstid!
Som medlem fÄr du:
  • Webinarer med foredrag av nasjonale og internasjonale hundeguruer ca. 2 ganger per mĂ„ned. Tidligere webinarer ligger tilgjengelig i portalen.
  • Tilgang til alle online kurs i portalen, som Control Unleashed, Triksekurs, Hverdagslydighet, KantarellsĂžk med mer.
  • Tilgang pĂ„ en aktiv facebook gruppe der du kan be om rĂ„d og hjelp, legge ut film av egentrening for tilbakemelding, samt vĂŠre med i hyggelige hundediskusjoner med mer. 
  • 10 % avslag pĂ„ andre tilbud hos Hund i Fokus.
  • Fra 10 til 30 prosent avslag hos mange andre tilbydere av hunderelaterte produkter og tjenester.
  • Artikler, Tips, oversikt over online ressurser med mer.

Dette tilbudet varer til evig tid - du mĂ„ bare lese blogginnlegget for Ă„ finne det. 😉


lĂžrdag 28. august 2021

MĂŒsli Rehab, to uker etter operasjon.

Det har nÄ gÄtt litt over 2 uker siden operasjonen.

Vi har fjernet stingene uten dramatikk. Jeg brukte tid pĂ„ det – og lot MĂŒsli vĂŠre med pĂ„ Ă„ styre jobben. Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er selvsagt at om hun skulle kaste seg til siden, sprette bakover sĂ„ kan skaden gĂ„ opp igjen. Det var vanskelig Ă„ komme til med stĂžtteselen pĂ„, og det tok derfor tid.
NĂ„r MĂŒsli har haken pĂ„ skammelen tar jeg sting, nĂ„r hun lĂžfter hodet bort fĂ„r hun pause. Til hun selv legger hodet pĂ„ igjen.

 



Om jeg ville gjort det pĂ„ denne mĂ„ten dersom skaden var mer udramatisk og det ikke hadde vĂŠrt sĂ„ farlig om hun rykket til? Ja, det tror jeg. Jeg trives med Ă„ la hundene mine fĂ„ vĂŠre med pĂ„ Ă„ bestemme. 😊


Åpne bilde
MĂŒsli bruker rampe nĂ„r hun skal gĂ„ ut dĂžren

PĂ„ onsdag var MĂŒsli til sin fĂžrste rehab time hos Anne Margrete Nystad hos Fysiovet.



Hun gikk pĂ„ vanntredemĂžlle, fikk massasje og fysioterapi samt laserbehandling. BĂ„de vanntredemĂžlle og laser var nytt for MĂŒsli, men jeg synes hun tok det fint. TredemĂžllen var vel ikke akkurat det morsomste hun har vĂŠrt med pĂ„ – men mĂ„ man sĂ„ mĂ„ man.




Da vi var ferdig og hun skulle inn i bilen igjen sĂ„ hoppa hun selv inn fĂžr jeg fikk stoppet henne, og med skulderstabiliseringsvesten pĂ„. Der tok hun meg pĂ„ senga, jeg hadde aldri trodd at hun var i form til det! Den siste tiden fĂžr operasjonen har jeg lĂžftet henne opp eller latt henne bruke rampe. Selv med rampe sĂ„ er det for bratt slik hun er nĂ„ – sĂ„ Ă„ hoppe - Og med vesten pĂ„ (den hindrer henne en del i Ă„ bevege seg)! Hun var vel veldig klar for Ă„ dra derifra. FĂ„r bare hĂ„pe det ikke gjorde noen skade.


Etter to uker var hun ferdig med en type smertestillende, Onsior. Neurontin skal hun gÄ pÄ i to uker til, og om alt da ser bra ut sÄ skal hun gradvis trappe ned. Hun har gÄtt pÄ smertestillende over lang tid, sÄ det blir nok bra for kroppen Ä fÄ slippe det.

Vi har fÄtt Þvelser Ä jobbe med hjemme fra Fysiovet. Hun skal vÊre varm fÞr vi trener, sÄ da gÄr vi fÞrst 5 - 10 minutter tur (hun skal ikke gÄ lengre turer enn det), og gir henne et lite forsÞk innendÞrs for litt mer bevegelse imens jeg sjekker at det ikke er noen flyvende innsekter inne. Kaster hun seg etter dem sÄ kan det vÊre kritisk for skaden. Deretter tar jeg av vesten, og bare det Ä ta av stabiliseringsvesten gjÞr meg litt nervÞs, da det skal sÄ lite til for at det kan gÄ galt. Men, regner med at jeg blir litt tryggere pÄ det etter hvert.

Deretter er det litt massasje av musklene fĂžr vi jobber med leksene vi har fĂ„tt. Film av det kommer etter hvert.  

Det er massasje, bÞyeÞvelser, stretching, men ogsÄ litt mer aktive ting, som High Five. Den type Þvelser er lystbetont, og hun har lett for Ä bli litt for ivrig. Begynner Ä tilby andre ting (klaskedekk, snurre, rygge og lignende), som nok ikke er like bra for henne nÄ, sÄ her mÄ jeg begrense henne.

Vi har mye vilt utenfor her. Jeg hĂ„per vi slipper Ă„ mĂžte pĂ„ bĂ„de vilt og andre hunder nĂ„ fremover, da det kan fĂžre til at hun kaster seg frem i bĂ„ndet om hun ser dem fĂžr  meg. Nok en ting som ikke mĂ„ skje nĂ„..
Men, nĂ„r jeg har sett at det er vilt eller andre hunder utenfor, sĂ„ gĂ„r vi ut litt etter at de er borte igjen – og utforsker omrĂ„dene der vi sĂ„ dem. SĂ„ blir det litt mer spenning i hverdagen for pasienten.

I tillegg sĂ„ trener vi litt sĂžk nesten daglig, "rydding" og trykker pĂ„ knapp med labbene. Mat serveres ikke i skĂ„l for tiden, men som sĂžk, trening og i frossen i slikkematter. 




I det daglige sĂ„ er det bare MĂŒsli og meg nĂ„. Kalifa er hos oppdretter Carola en tid fremover, og Helena er her bare annenhver helg. MĂŒsli ville nok foretrukket at Helena var her oftere! BesĂžk er ogsĂ„ hyggelig, og i helgen fĂ„r vi besĂžk av en av favorittene til MĂŒsli, Gro. Uten at Emmy, puddelvennen til MĂŒsli, er med – men det blir nok stor stas uansett. 😊 Vi gleder oss til det begge to.


fredag 20. august 2021

Utdaterte treningsmetoder florerer

For ca. 20 Ă„r siden kom det en ung Jack Russel terrier til konsultasjon. Han hadde gĂ„tt valpekurs hos en fortsatt eksisterende hundeskole. Da han ifĂžlge instruktĂžren var litt for ivrig pĂ„ de andre hundene, sĂ„ satte de pĂ„ ham et strĂžmhalsbĂ„nd.  Hver gang instruktĂžren mente han var for ivrig mot andre hunder, Zapp. Da de kom til meg hadde de en hund som hadde fryktaggresjon mot andre hunder.

Det var 20 Är siden, og man skulle kanskje tro at sÄnt ikke skjedde i dag?

photo-1610819733346-476a69af88c4

Dessverre sÄ mÞter jeg i alle fall hver mÄned pÄ hundeeiere som forteller om stygge episoder der instruktÞrer/ trenere er involvert. Selv i dag. Jeg tror nesten det i det siste har blitt en oppblomstring av instruktÞrer som liker Ä endre atferd ved bruk av ubehag, og nÄr jeg har snakket med kolleger sÄ er det flere som opplever det.

Noen eksempler pÄ episoder bare det siste Äret:

Hund som ikke ville inn i bilen. Tatt ved overraskelse, og kastet inn i bilen og bakdĂžra smelt igjen.

Resultat: hunden gÄr i forsvar nÄr noen nÊrmer seg nÄr han stÄr med eier ved bilens bakluke. Som instruktÞr mÄtte jeg her veilede med noen meters avstand nÄr vi var nÊr bilen.

Stressa hund som bjeffer, ble samme sted holdt opp etter halsbÄndet til den roet seg. Hengning pÄ godt norsk.

Passeringstrening trenes ved at man sitter og holder hunden fast og lar andre hunder passere. Om den ikke kan holdes sittende sÄ legges den i bakken.

Valp pÄ valpekurs som ble superstressa i hundehall. Hold ham fast til han roer seg. Legg ham i bakken om nÞdvendig.
Resultat: Hundens atferd ble verre for hver gang. De byttet til en annen hundeskole. Der lÊrte de Ä riste i halsbÄndet (hunden) nÄr den bjeffet i bilen og Ä smelle burdÞren i ansiktet pÄ den for Ä lÊre den Ä bli i buret. Eierne avbrÞt to valpekurs.

Valp som bjeffet pĂ„ valpekurs – hold den fast rundt snuten.

Unghund med hĂžyt stress som rir pĂ„ mennesker (stressatferd) – problemet skulle lĂžses ved hyling og tramping med bena. Hunden skulle skremmes.

Hundeskole som gir 100% garanti pĂ„ passeringsproblemer – hunden skulle skremmes med en gang den viste interesse for annen hund. Metoden var Ă„ kaste metallfat i bakken og hyle. Fatet ble etter hvert byttet ut med brusboks med mynter i som ble ristet i og kastet foran hunden.

Resultat: problemet eskalerte da de kom hjem.

Nok et valpekurs: Hell tabasco i halsen pÄ hunden dersom de biter i bÄnd eller annet den ikke skal bite pÄ. Hunder som trekker i bÄndet, fest bÄndet rundt livet til hunden da det der sitter mange nerver, og hunden vil slutte Ä dra.

Hunder med frykt for barn/ andre hunder: stikke to fingre i nakken pÄ hunden nÄr den bjeffer pÄ barn, for Ä fÄ den til Ä slutte med det

- klype hunden i lysken der den er ekstra fÞlsom (!!) nÄr den bjeffer/ knurrer pÄ andre hunder, for Ä lÊre hunden at det er uakseptabelt Ä gjÞre

- holde hunden hardt rundt snuten, stirre den ned og knurre «NEI!!» for Ă„ etablere «lederskap»

- legge hunden i bakken og holde den nede til den «underkaster seg» (blir stiv av skrekk)

Stor aktiv unghund: Sett pÄ helstrup, det lÞser problemet.

Og listen kan gjÞres mye lengre. Overgrep skjer hver dag pÄ et hundekurs eller en konsultasjon i Norge.

Jeg har hatt eiere pÄ kontoret som grÄter fordi de har fÞlt seg som elendige hundeeiere pÄ kurs. Og som pÄ mentaltester har fÄtt hÞre at de er hÄplÞse hundeiere, eller at hunden er udugelig.

Mange har fĂžlt seg totalt overkjĂžrt av instruktĂžrer som overtar styringen og skal fikse hunden deres der og da.

photo-1455380579765-810023662ea2

I sosiale medier sÄ spres det videoer av folk som trener valper i Ä gÄ fint i bÄnd ved Ä fysisk rÞske tak i den nÄr den ikke gÄr som man vil, tvangsapport samt Ä stoppe hunder ved Ä klype dem i lysken. Og dette begrunnes gjerne med at det er slik hunder oppfÞrer seg mot hverandre. Jeg skulle likt Ä se den hunden som skal lÊre en annen Ä holde en gjenstand fast i munnen, eller som fysisk tar tak i en annen for at den skal gÄ rolig ved en side.

For Ă„ bruke straff sĂ„ mĂ„ man nesten tro at hunden bevisst gjĂžr noe galt? For ellers sĂ„ straffer man et individ som utfĂžrer en atferd som for dem er normal og rett i situasjonen? Av og til mĂ„ en atferd stoppes der og da for individets eller andres del, men det er en helt annen sak – og selv da kan man som oftest gjĂžre det uten Ă„ pĂ„fĂžre smerte eller frykt.

Skal du lÊre hunden av med noe sÄ er det ofte bedre Ä lÊre den en annen atferd i den gitte situasjonen. Vinn-vinn for bÄde hund og eier.

Men,  nĂ„r vi kan endre atferd uten bruk av smerte og skremsel, hvorfor er det fortsatt sĂ„ mange som tyr til metoder som var vanlig for 30 Ă„r siden, da man ikke hadde den kunnskapen om lĂŠring som er lett tilgjengelig i dag?

Å straffe iver, frykt, redsel, stress, osv. er Ă„ jobbe med symptomer – og resultatet blir sjelden bra for individet man straffer. Ofte blir problemet i etterkant verre for bĂ„de hund og eier, selv om det der og da ser ut som om det har hatt en virkning.

Alle instruktĂžrer og hundetrenere bĂžr sĂžrge for Ă„ ha oppdatert kunnskap om atferd og lĂŠring, og om positive treningsmetoder. Det er viktig at man hele tiden fortsetter Ă„ tilegne seg kunnskap.

Det er ogsĂ„ viktig Ă„ sende folk videre dersom man selv ikke har den aktuelle kompetansen. For hundens del. Men ogsĂ„ for egen del, da det viser at man er ydmyk overfor faget man utĂžver. Det gir mer tillitt enn en som skal «fikse» alt uten den nĂždvendige kunnskapen.

Og sĂ„ hĂ„per eg virkelig at hundeeiere tĂžrr Ă„ stĂ„ opp for hunden sine, og sier NEI nĂ„r en instruktĂžr / atferds«ekspert» vil bruke smerte og skremsel i trening av hunden.

MÄlet for hundeholdet bÞr ikke vÊre rolige og lydige hunder, men glade, fornÞyde og samarbeidsvillige hunder.

Tilegg 21.8.21:
Etter at bloggen ble delt (ikke av meg) i en sÄkalt "balansert" gruppe pÄ Facebook kommer det en kommentar fra en av medlemmene hvor vedkommende forsvarer det Ä henge hunden, eller Ä ta heisen som han skriver.

Sitat:

"KjÞre heis ,kan i enkelte tilfeller faktisk forsvares ,Hunden gÄr i rÞdfeltet ,
Kontakt er umulig, Bruke helstrup og " henge" hunden, til den blir passelig blĂ„ i trynet og sette den pent ned ,
UtfÞrt rett,pÄ rett tidspunkt .
FÞrer til at hunden tenker seg om,fÞr den skal fly pÄ mennesker,katt,hunder osv.
Men det mÄ ikke gjÞres av amatÞrer ,som skal " prÞve og feile"
Heller ikke som treing/Ăžvelse .
Og heller ikke pÄ alt som boffer.
Men noen ganger helliggjÞr midlet mÄlet.
Om valget er avlivning pga hunden sin adferd ,eller " henge" litt noen ganger .
SĂ„ kan det forsvares i min verden."

En slik uttalelse forteller meg at vedkommende har svÊrt utdatert kunnskap. Vedkommende har ikke forstÄelse for skader dette kan pÄfÞre hunden bÄde fysisk og mentalt. Dette er ulovlig i Norge

dyrevelferdsloven kapittel 1,

§ 14.SĂŠrskilte forbud:

Det er forbudt Ă„:

a)utĂžve vold mot dyr,
b)hensette dyr i hjelpelĂžs tilstand,
c)ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d)bruke levende dyr som fĂŽr eller agn.

Vedkommende burde vÊrt fratatt retten til Ä ha hund, og til Ä ha noe som helst med hunder Ä gjÞre. Jeg hÄper vi er mange som sender bekymringsmelding til mattilsynet og/eller anmelder til politiet nÄr vi leser denne type utsagn.

photo-1489440543286-a69330151c0b


Muntlig - fra fb i dag: