Søk i denne bloggen

søndag 12. april 2026

Kompis – små steg mot trygghet

Kompis har nå vært hos meg i 4 måneder, og han utvikler seg hele tiden.


Bilturen til Norge gikk fint. Han er ikke spesielt glad i å kjøre bil, men det har skjedd mye siden den første tiden i Spania. Nå går han frivillig inn i buret, er rolig underveis og håndterer turen uten stress.

Litt spennende med nye overnattingsteder hver natt, men det gikk greit.

Vel fremme i Norge møtte han noe helt nytt: snø.
Det høres kanskje trivielt ut, men for Kompis som aldri hadde opplevd det før, var det en reell utfordring. Det tok tid før han klarte å gå på do, og jeg måtte stoppe mange ganger for å gi ham muligheten. Siste kjøreturen var midt på natten, så det var greit for meg å gå ut og lufte meg i kald luft innimellom også. 


Små justeringer – stor betydning for Kompis

Før vi dro, var Kompis hos frisør. De vil ikke ødelegge pelsen, så selv om de tok "maximum cut", så hadde han fortsatt mye pels. Kompis har kort snute og flatt ansikt. Pelsen på hodet ga ham et veldig søtt uttrykk – men også minimalt med sidesyn..

Kompis er usikker i trange passasjer – dører, porter og lignende. Når pelsen i tillegg begrenset sidesynet hans, ble det enda vanskeligere å orientere seg.

Jeg valgte derfor å klippe pelsen i ansiktet og pannen.

Det er kanskje ikke det mest “raseriktige” uttrykket. Men for Kompis er det langt viktigere å kunne se godt og forstå omgivelsene sine.

Det samme gjaldt ørene. De var skjult av pels og fulle av smuss da han kom. Nå er de renset og jeg har klippet pelsen rundt, slik at han får luft – og sannsynligvis også bedre hørsel.

Små praktiske grep, men med stor betydning for hvordan han opplever verden.


Regulering – ikke kontroll

Når Kompis blir følelsesmessig aktiv – enten det er glede, stress eller usikkerhet – begynner han å sirkle. Alltid mot venstre. Det er noe man ofte ser hos hunder som har vært innestengt på små områder. Man ser det også hos rev og andre dyr som holdes i bur eller små innhegninger.

Jeg jobber ikke med å “stoppe” det ved hjelp av ubehag, men jeg hjelper ham så godt jeg kan med å begrense det. Målet er at han skal lære å regulere seg selv.

For eksempel ved mat:

Han får ikke maten før han klarer å lande litt – og etter hvert sette seg.
Det går stadig bedre. Mindre sirkling, mer ro.

Det samme gjelder ved påsetting av sele. Tidligere var det vanskelig, da han lett ble litt redd, og begynte å løpe rundt, eller sirkle på stedet. 
En rolig hånd på siden av kroppen hjelper ham til å finne tilbake til balanse.

Dette er små øyeblikk, men de er viktige. Det er her selvregulering bygges.


Trening handler også om kroppen

Siden han alltid snurrer mot venstre, er det nærliggende å tenke at kroppen hans også påvirkes.

Derfor legger jeg inn små øvelser som inviterer til bevegelse mot høyre.
For eksempel ved hvordan jeg plasserer belønningen.

Vi jobber også med øvelser som vil gi vridning til begge sider. Som for eksempel slalåm mellom ben. Fotposisjon trener jeg også likt på begge sider. Både fordi det er sunt for kroppen hans, og fordi det er praktisk om vi noen gang tenker å for eksempel konkurrere i Rally eller Heelwork to Music.


Nye miljøer gir ny læring – også for meg

Etter at vi kom tilbake til Spania har vi vært to ganger og trent i en hall.

Burtreningen jeg har gjort tidligere, begynner å gi gode resultater. Han klarer nå å vente rolig i buret mens Kalifa trener.



Det gjør det mulig å jobbe med én hund om gangen uten å måtte ha den hunden som ikke trener i bilen. Det blir langt mer effektivt.

Selve treningen i hall var overveldende første gang.
Nytt miljø, nye inntrykk.

Jeg holdt det derfor enkelt:

– posisjoner på høyre og venstre side
– håndtarget
– bruk av vegg som støtte
– enkle plattformøvelser

Små, konkrete oppgaver som gir mestring.




Når jeg bommer

Jeg har fått en veldig god innkalling på Kompis utendørs.

Men i hallen sviktet den første gang.

Jeg lot ham være løs litt for lenge.
Han ble mentalt sliten, og gikk over i fullt “løpemodus”.

Innkalling fungerte ikke.
Men til slutt responderte han på “sitt”.

Det var ikke et treningsproblem.
Det var et vurderingsproblem – fra min side.

Miljøet var for vanskelig, og jeg avsluttet ikke i tide.


Et steg videre:

Neste gang vi var i hallen brukte jeg langline, for å sikre at han ikke fikk løpe av gårde dersom det ble for mye for ham.
Men i dag taklet han miljøet bedre.


Små steg – riktig retning

Ved hjelp av håndtarget har vi jobbet med å komme inn mellom føttene mine, og så smått begynt på slalåm mellom beina.

Jeg jobber i korte sekvenser:

– håndtarget et par skritt
– klikk
– belønning i retningen jeg ønsker at han skal fortsette

Det er langt igjen til en ferdig øvelse.
Men det gikk bra i dag.

Og akkurat det er viktig.




Når miljøet blir lettere

Vi har også fortsatt med høyre- og venstreposisjon.

Foreløpig trenger vi veggen som støtte for at posisjonen ikke skal bli skeiv.
Men også her var det en tydelig forbedring fra forrige økt.

Kompis var mer motivert for å trene, og kom raskt tilbake etter å ha fått belønning på avstand.

Det forteller meg at miljøet oppleves tryggere.

Vi har også så vidt begynt å jobbe med å utvide “sitt”.

Målet er at han skal kunne bli sittende til han får fri – også med forstyrrelser.
I dag jobbet vi litt med omvendt lokking, og litt bevegelser fra min side mens han ble sittende.



Små tegn på utvikling

Det er lett å se etter de store fremskrittene. Men ofte er det de små tingene som sier mest. Og spesielt med en omplasseringshund, som ikke har erfaring med kommunikasjon med mennesker – og heller ikke har hatt det særlig bra – så er alle fremskritt store. 🙂

Med Kompis i dag:

– hvor raskt han kommer tilbake for å fortsette etter belønning på avstand
– hvor villig han er til å delta
– hvordan han håndterer pauser og avstand fra meg og Kalifa

Det er der jeg ser utviklingen.


Trygghet bygges ikke gjennom press.
Den bygges gjennom erfaringer som hunden faktisk mestrer - i samarbeid og glede.

Og ofte er det også små justeringer i hverdagen som gjør den største forskjellen.


Kalifa 💛

Kalifa og jeg er i gang med freestyletreningen igjen.

Hun jobber med klasse 3-programmet sitt, etter omtrent syv måneders treningspause.

Det er godt å være i gang igjen – men hun får litt overtenning. ;-)

Målet for sommeren er å ta det tredje certet og oppnå championat.

Deretter har jeg lyst til å lage et nytt program – uten store rekvisitter.
Enten helt uten, eller med noe som er enkelt å ta med seg.

Foreløpig er jeg tom for ideer – og det er også en del av prosessen. 🙂







torsdag 9. april 2026

🐶🐱 Hjelper det mot separasjonsangst å skaffe en hund til, eller en katt?

Dette spørsmålet får jeg ofte:

👉 “Burde vi skaffe en hund til – eller kanskje en katt – så den som sliter med separasjonsangst får selskap?”



Kort svar: Det er ingen enkel løsning.

➕ En hund til?
Som hovedregel: Nei – ikke som “løsning” på separasjonsangst.
Du risikerer enten:
• to hunder med separasjonsangst
• eller én med angst + én som også trenger mye trening, aktivisering og oppfølging

Har du uansett planer om hund nummer to, bør du vurdere å vente til hund nummer én har fått hjelp med angsten først.
Alternativt: prøve med en trygg, voksen hund på “prøveperiode” – ikke valp – for å se om det faktisk har en positiv effekt.

➕ En katt?
Her er svaret mer: Det kommer an på.
Katter håndterer ofte alenetid bedre enn hunder.
Hvis:
• hunden din er kattevant
• katten er trygg på hund
…kan det fungere fint i hverdagen.

Men:
👉 Det er ingen garanti for at hunden føler seg tryggere bare fordi det er en katt hjemme. Separasjonen fra menneskene sine kan fortsatt være vanskelig.

💡 Husk:
Å skaffe et nytt dyr er en stor avgjørelse – og bør først og fremst gjøres for dyrets skyld, ikke som “behandling” av separasjonsangst.


👉 Mer om separasjonsangst hos hund: hundifokus.no/separasjonsangst

🐾 Bildene viser Chilli (hund) og Pepper (katt).
Her ble det en skikkelig fin match – takket være god introduksjon og trening fra eierne. Chilli søker faktisk ofte støtte hos Pepper når de er alene.
Det er mulig – men det krever riktig match og godt arbeid - og en god del flaks.

              










onsdag 11. mars 2026

Kompis 2 år – en lykkelig hund



Starten på livet hans ble ikke helt slik man skulle ønske for en hund. Han ble forkastet av oppdretteren sin i Spania fordi han ikke var et godt nok eksemplar av rasen – rett og slett fordi han var for stor.

For oss spiller det heldigvis ingen rolle.

Navnet hans – Kompis – ble valgt med en ganske enkel tanke: Han skulle være en god kompis. For Kalifa. Og for meg. Og han skulle være en glad kompis.

Og det er akkurat det han er.

En hund som elsker å løpe

Kompis har etter hvert blitt veldig god på innkalling. Når jeg roper, kommer han som en kule. Det betyr at han kan få være løs der det er trygt, og det gir ham mye frihet.



Han elsker å løpe.

På stranden.
I elveleiet her i nærheten.
I skogen.
På fjellet.

  

Å få løpe fritt, utforske og bruke kroppen sin er tydelig noe som gir ham stor glede.

Bursdagsmorgen på stranden

På morgenturen i dag fikk han løpe løs og leke på stranden. 

Som bursdagsgave fikk han en ny leke. Men å pakke den ut var litt skummelt. Heldigvis har han Kalifa.

Hun åpnet både sin egen og hans gave – og tok raskt eierskap til begge.




Litt senere gikk Kompis bort og undersøkte lekene litt. Han tygget litt på dem også. De piper, og det er tydeligvis ganske spennende.



Da Kalifa tok lekene, fikk Kompis i stedet en liten hundeslikkepinne. Det viste seg å være en minst like populær gave.


Tilbake til favorittområdet

Senere på dagen dro vi til et av favorittområdene våre i nærheten.

Vi har ikke vært der på en stund fordi jeg har vært bekymret for prosesjonslarver i området. De kan være svært farlige for hunder, så det har føltes tryggest å holde seg unna.

Om det faktisk har vært larver der vet jeg ikke helt. Det er også mulig at kommunen har fjernet dem, siden det er et område hvor mange går tur.

Uansett tok vi sjansen i dag og det ble en fin tur.








Ingen larver – heldigvis. Men flere hyggelige møter med andre hunder.

Kompis fikk lekt.
Kalifa kjeftet litt og betraktet det hele med en viss skepsis.

Hundekake i kveld

I kveld blir det også litt mer bursdagsfeiring.

Etter middagen – som i dag består av kjøtt og gulrøtter – skal både Kompis og Kalifa få hundekake fra dyrebutikken.

Og klokken 19 skal mamsen sette seg ned og se webinar med Zazie Todd om The Science of Making Dogs Happy.


Det passer egentlig ganske godt i dag.

For når jeg ser på Kompis som løper langs stranden, utforsker nye ting, leker med andre hunder og tygger fornøyd på en "slikkepinne", er det ikke så vanskelig å få øye på noe av det som bidrar til et godt liv for en hund. 

Lek.
Bevegelse.
Utforsking.
Relasjoner.
Trygghet.

Og kanskje viktigst av alt – å få være akkurat den hunden man er.

Men, det er alltid mer å lære!

Gratulerer med dagen, Kompis. 💖🐾💖

tirsdag 3. mars 2026

Hva kjennetegner et godt liv for en hund?

 






Vi sier ofte at vi ønsker at hundene våre skal være lykkelige.

Det høres enkelt ut. Nesten selvfølgelig.

Men hva betyr egentlig en lykkelig hund?

Er det en hund som ikke er redd?
En hund som oppfører seg pent?
En hund som er rolig og håndterbar?

Eller handler lykke om noe mer enn fravær av problemer?

I boken Wag: The Science of Making Your Dog Happy skriver Zazie Todd om hvordan moderne dyrevelferd har beveget seg fra å fokusere på å unngå lidelse — til å også handle om å skape positive opplevelser. Dette perspektivet står sentralt i webinaret The Science of Making Dogs Happy, som jeg gleder meg til å arrangere 11. mars.


Fra “ikke stresset” til faktisk god velferd

https://images.openai.com/static-rsc-3/p6mK63NlGW9PAsv9wEkiFzp9b6lU0r7oxdXatRKJ492qLzL71_yrRRhtDei_6KhN3W1VzzF661H-WtJkDhFZEYodRJXtyHRMPKfDvd4XlgU?purpose=fullsize&v=1

Hundetrening har ofte hatt fokus på å redusere uønsket atferd.

Mindre bjeffing.
Mindre stress.
Mindre "problematferd".

Og det er selvfølgelig viktig, men hvorfor opplever hunden stress? Hvorfor utfører den problematisk atferd? Og bjeffing - er det en årsak bak bjeffingen? Er det en rase/type som faktisk er avlet til å bjeffe i ulike situasjoner?

Forskning på dyrevelferd viser at god velferd ikke bare handler om å fjerne det negative. En hund kan være fri for frykt og likevel mangle viktige positive erfaringer.

En virkelig god hundehverdag inneholder:

  • utforskning

  • lek

  • mestring

  • sosial trygghet

  • mulighet til å bruke egne ferdigheter

Med andre ord: En hund trenger ikke bare trygghet — den trenger også glede.


Hunder er følende individer


    

Forskning beskriver hunder som sentiente vesener — individer som opplever følelser.

Dette høres kanskje selvsagt ut for oss som lever tett med hunder. Denne kunnskapen bør gi store konsekvenser for hvordan vi trener og lever med dem.

Hvis hunder opplever følelser, betyr det at:

  • trening påvirker emosjoner, ikke bare atferd

  • relasjonen mellom hund og menneske er en del av velferden

  • trygghet er en aktiv opplevelse — ikke bare fravær av fare

Et viktig tema i både Wag og det kommende webinaret er rollen vi har som hundens trygge base.

Vi er ikke bare trenere eller eiere.
Vi er reguleringsstøtte.

Det betyr blant annet at det å trøste en redd hund — dersom den søker kontakt — ikke forsterker frykt, men kan bidra til trygghet.


Hvorfor belønningsbasert trening gir mer enn lydighet



Belønningsbasert trening handler ikke bare om metodevalg.

Det handler om hvilken emosjonell tilstand hunden lærer i.

Når hunden opplever:

  • forutsigbarhet

  • mestring

  • samarbeid

  • frivillighet

skaper vi ikke bare ønsket atferd — vi bygger positive emosjoner.

Dette er en viktig del av moderne dyrevelferd: læring og trivsel henger sammen.




Små hverdagsvalg som gjør en forskjell

Ofte trenger vi ikke gjøre mer. Vi trenger å gjøre ting litt annerledes.

For eksempel:

  • la turer inneholde mer snusing

  • ta lek på alvor

  • støtte hunden når den er usikker

  • tenke relasjon før prestasjon

Når jeg arbeider med hunder — enten det gjelder separasjonsangst eller vanlig hverdagsliv — ser jeg igjen og igjen hvor mye trygghet og positive erfaringer påvirker læring.


Derfor gleder jeg meg ekstra til dette webinaret


  1. mars holder Zazie Todd webinaret The Science of Making Dogs Happy.

Her ser vi nærmere på:

  • rollen positive emosjoner spiller i hundens velferd

  • hvorfor belønningsbasert trening er det beste valget

  • hvordan forskning kan brukes i sosialisering og trening

  • konkrete tips for å gi hunder et bedre liv

For meg handler dette ikke om å lære én ny øvelse.

Det handler om å forstå hunden litt bedre.

👉 Du finner informasjon og påmelding her: The Science of Making Dogs Happy
Inkludert for medlemmer av Hund i Fokus portalen.


Et siste spørsmål

Kanskje spørsmålet ikke er:

Hvordan får jeg en lydig hund?

Men heller:

Hvordan kan jeg bidra til et godt liv for hunden som deler hverdagen min?