SĂžk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten Animal Behaviorist. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Animal Behaviorist. Vis alle innlegg

lĂžrdag 25. juli 2020

Hundesykdom og Corona. Hva gjĂžr man?




Å drive for seg selv som hundetrener er bĂ„de hyggelig og utfordrende. NĂ„r ting er som normalt sĂ„ fylles enkelte ku
rs nesten av seg selv, mens andre mÄ det reklameres for.
Jeg har etter hvert kuttet ut flere av kurstilbudene, og satset mer pÄ atferdskonsultasjoner og privattreninger.

Økonomisk sÄ tusler og gÄr det, men rik blir jeg ikke med mine priser og min arbeidsmengde. Har jeg kurs om kvelden sÄ velger jeg Ä ikke ha kunder pÄ dagen. Noen timer per dag skal gÄ til egne hunder (og hester).
Jeg har kun en konsultasjon per dag, da forarbeid + etterarbeid sammen med konsultasjonen fyller en hel arbeidsdag. 5 - 7 timers arbeid per konsultasjon. TimeslĂžnna blir derfor ikke stor, selv om en konsultasjon nok kan koste en del for dem som sliter Ăžkonomisk.

Med hjelp fra hyggelige folk har jeg dekket opp det ved Ä ha en egen konto der man kan sÞke om Ä fÄ dekket hele eller deler av konsultasjonen fra. Informasjon om det finner du her

HĂžsten 2019 ble hundenorge rammet av en ukjent sykdom. Mange hunder ble syke, og en del dĂžde. 
Hundekurs etc. mÄtte avlyses/utsettes, og konsultasjoner og privattimer ble det minimalt av.

Jeg begynte sÄ smÄtt med online kurs for Ä prÞve Ä fortsatt ha en liten inntekt. FÞrst pÄ Facebook, da det var det eneste jeg kjente til.

I  2020 ble verden rammet av Covid 19 viruset. Norge ble stengt ned 13 mars. Det ble umulig Ă„ holde kurs og ha konsultasjoner. For meg ble online kursene pĂ„ Facebook redningen i mars. I hovedsak Control Unleashed kurs, men ogsĂ„ triksekurs. Tre norske CU kurs og ett engelsk, samt to triksekurs.
Jeg har lave priser for at flere skal ha rĂ„d. Spesielt i tider da mange ble permitert eller mistet jobben, og Ăžkonomien var (og fortsatt er) usikker for store deler av befolkningen. Deltakelsen var ok, men med lave priser sĂ„ var inntjeningen langt lavere i april, mai og juni enn hva normalen er i mĂ„neder som egentlig er hĂžysesong for meg. I mai startet jeg sĂ„ vidt opp med kurs igjen, og holdt  passeringskurs fĂžr sommeren. Alle andre kurs ble avlyst. Til hĂžsten hĂ„per jeg pĂ„ Ă„ kunne ha Passeringskurs og Control Unleashed kurs.

Som en del av webkursene mÄtte jeg ha teori over nett. Jeg lÊrte meg om ZOOM, og kjÞpte det. Etter hvert sÄ har jeg blitt ganske dreven i Ä bruke det.
I Mai ble jeg tipset om Ă„ hĂžre pĂ„ et gratis Webinar om Medlemsportaler. Jeg hadde da absolutt ingen peiling pĂ„ hva det var. Jeg forhĂžrte meg en del, og endte opp med Ă„ kjĂžpe plattform fra Simplero, og, Ă„ ta et webkurs i Ă„ bygge medlemsportal.
Pengene rant ut. Jeg brukte opp hele Hund i Fokus' bufferkonto pÄ Ä lÊre meg om Medlemsportaler og plattformen jeg trengte for Ä bruke den.


I slutten av mai starten portalen opp med 10 medlemmer. En gjeng med trofaste kunder fra tidligere nettkurs og fra "live" kurs. NĂ„, mot slutten av juli er det ca. 45 medlemmer i den norske portalen.  
Portalen inneholder Control Unleashed, Triksetrening, KantarellsÞk, Hverdagslydighet og en del andre ting. Medlemmene fÄr rabatter hos Hund i Fokus samt hos gode samarbeidspartnere.

I juli startet jeg opp med en engelsk portal. Den skal inneholde de samme kursene som den Norske. Per i dag er det 5 medlemmer der.
Tusen takk til Lisa Lang som hjalp meg med Ă„ komme i gang med den engelske varianten.


Til nÄ har jeg jobbet med portalene daglig, og kommer vel til Ä fortsette med det litt til - bortsett fra et par uker ferie fra nÄ.
Siden Corona har jeg (som veldig mange andre) kjent pÄ stress og usikkerhet, samt jobbet mer enn noen sinne.
MÄlet er Ä bruke en til to dager i uken pÄ portalene, men er redd det nok blir mer.
Tusen takk til Britt Mary Eriksen som har hjulpet meg med Ä korrekturlese bÄde den norske og den engelske portalen.

Hvorfor? Det siste Ă„ret har vist hvor usikkert livet som selvstendig nĂŠringsdrivende med forholdsvis lav inntekt er. Om jeg klarer Ă„ holde medlemsportalene av en slik kvalitet at medlemmene blir der over tid sĂ„ har jeg en liten fast inntekt selv i perioder jeg blir tvunget til Ă„ avlyse og utsette kurs og konsultasjoner. I vansklige perioder har jeg fortsatt et tilbud 😊






sĂžndag 6. oktober 2019

ANIMALS IN CONTROL og FLYT I TRÄNINGSPASSET – FRÅN EN BELÖNING TILL NÄSTA

Seminar hos Hund i Fokus, 5. og 6. oktober 2019.



Tusen hjertelig takk til Eva Bertilsson og Emelie Johnsson Vegh for et fantastisk bra seminar. Dere utfyller hverandre som et gammelt, lykkelig ektepar. Utrolig bra 😍

Dette er ikke noe grundig referat, bare noen refleksjoner etter to supre dager!

FÞrste dag handlet om Animals in Control. BÄde i forhold til hÄndtering og ikke minst til trening i forhold til hundesport.

Jeg er ingen agilityperson, men nĂ„ skal jammen meg Kalifa fĂ„ en helt annen trening pĂ„ vippa enn hittil, hun skal selv fĂ„r styre nĂ„r vippa gĂ„r ned osv. Spesielt viktig med en liten hund, at hun har full kontroll pĂ„ vippa og ikke hopper av fĂžr den er i bakken. Vi skal ogsĂ„ trene pĂ„ all verdens lyder ved at Kalifa selv fĂ„r lydene til Ă„ skje. Hun er ikke spesielt redd for lyder, men det kan allikevel komme godt med. Det kan forenkle annen trening, samt forebygge lydfobi. Dette har jeg jobbet litt med, mer med tidligere hunder. PĂ„ tide Ă„ ta det opp igjen, for det er jo moro i tillegg til nyttig 😉

NĂ„r det gjelder hĂ„ndtering sĂ„ jobber jeg allerede type Fear Free med begge hundene. Skulle bare mangle, i og med jeg er sertifisert Fear Free trener.  De er ikke de tĂžffeste hundene - sĂ„ her har vil litt Ă„ holde pĂ„ med.


Men, viktig med bekreftelser, pÄminnelser og ikke minst, nye tips og ideer!

ABC i hundetrening/dyretrening: 
Antecendent (foranledning) - Behavior (atferd) - Consequence (konsekvens)
ABC ble gÄtt grundig gjennom, med mange fine eksempler. Viktig for forstÄelsen av hvorfor en atferd skjer.



LĂžrdag kveld var vi 17 stk. som spiste middag sammen i Drammen. Hyggelig selskap, interessante diskusjoner og god mat. 




SÞndagen var viet til "Flyt i trÀningspasset - frÄn en belöning till nesta"

OgsÄ her, supert med bekreftelser, pÄminnelser og flere nye tips til hvordan bruke belÞnningen for Ä bedre Þvelsen.

Jeg ble i dag sittende Ä notere hva jeg kunne endre i trening av egne hunder, ting jeg ikke har tenkt pÄ fÞr med tanke pÄ bruk av belÞnning.
...............

I lÞpet av helgen ble bruk av stasjoner presisert opp og ned og i mente. Det samme som jeg prÞver Ä prente inn i mine kursdeltakere. Nytten av et positivt innlÊrt pausested. Et teppe, et bur, bilen - helst flere ulike stasjoner. Stasjonen er positiv, den er trygg (der skjer det ikke noe galt), og den gjÞr at hunden ikke holder pÄ med forstyrrende atferden i pausen.
Den hjelper hunden med faste holdepunkt og faste oppgaver, og det hjelper fÞrer slik at man fÄr en mulighet til Ä strukturere seg i pauser mens hunden er opptatt med Ä vente pÄ stasjonen.
Rett og slett gull verdt!

Hvordan ser en perfekt treningsÞkt ut? Her er Eva og Emelies svar pÄ det:



Plansjen ble grundig gjennomdiskutert med mange gode spÞrsmÄl fra salen og svar fra Eva og Emelie. Mye bra treningsnerding med andre ord!

Takk igjen, Emelie og Eva! HÄper pÄ Ä se dere igjen snart, og har god lyst til Ä delta pÄ praktisk kurs med hund med dere to som instruktÞrer!


tirsdag 2. juli 2019

GoodDog Care: Nytt kontorfellesskap i Oslo. Profesjonelle aktĂžrer innen hundefag.


GoodDog Care er et samarbeid og kontorfellesskap for flere aktĂžrer somtilbyr tjenester for hund.Fellesskapet holder til i BygdĂžy AllĂš 8B sammen med GoodDog Frogner.Her tilbys blant annet atferdskonsultasjoner, privattimer, kiropraktikk, massasje, fysioterapi og rehabilitering,hĂ„ndteringstrening og en lang rekke kurs.



Samtlige aktĂžrer jobber med positive metoder, og flere av aktĂžrene er Fear Free sertifisert, eller i gang med sertifiseringen. Selv holder jeg pĂ„ med sertifiseringen, og hĂ„per pĂ„ Ă„ bli sertifisert i lĂžpet av sommeren.
Tilbudet til Hund i Fokus blir atferdskonsultasjoner og privattimer, samt et par seminar/foredrag i Äret. I utgangspunktet jobber jeg en dag i mÄneden og to helger i Äret i Oslo, sÄ fÄr vi se om det utvides etter hvert.

Senteret Äpner nÄ i juli. Kontakt de ulike aktÞrene for informasjon om ledige timer.

Hund i Fokus har per i fĂžrste omgang ledig tid mandag 29. Juli og mandag 5. august og 27. september.

onsdag 5. september 2018

Passeringsproblemer?

Passeringsproblemer – hvorfor blir det sĂ„nn?


Eiere av hunder med utageringsproblemer orker ofte ikke Ä gÄ tur av frykt for Ä mÞte andre med hund. De deltar ikke pÄ kurs og andre aktiviteter, enten fordi det er flaut eller fordi de ikke fÞler seg velkomne. At hunden ikke fÄr tilstrekkelig fysisk og mental aktivisering fÞrer igjen til at problemet med utagering blir verre. En vond sirkel.
Tekst: Nina Haaland. Foto: Nina Haaland/privat

Som hundeeier mÄ man huske pÄ at ikke alle hunder er vennlige og imÞtekommende overfor en glad og ivrig hund som gjerne vil hilse. Og noen ganger er en dÄrlig erfaring nok for at en glad og vennlig hund begynner tenke at angrep er det beste ansvar. Men nÄr og hvordan oppstÄr passeringsproblemet? Og er det noe Ä fÄ gjort med det?









Hundens iboende egenskaper

Ulike raser har ulike egenskaper som kan mistolkes av andre hunder med andre egenskaper. Ulike raser har ogsĂ„ ulik form for omgang, ulike arbeidsoppgaver og ulikt sprĂ„k. Blant hunder sĂ„ ser vi ofte at «like barn leker best», rett og slett fordi hunder som er avlet til noenlunde samme arbeidsoppgaver, og med noenlunde samme utseende forstĂ„r hverandres sprĂ„k bedre. 


MisforstÄtt sosialisering

Hunden som fra valpestadiet erfarer at alle hunder man mĂžter skal hilses pĂ„, kan utvikle hĂžye forventinger hver gang den ser en annen hund. Noe som kan vĂŠre svĂŠrt slitsomt for eier. Det skal ofte bare en dĂ„rlig erfaring til for Ă„ fĂ„ en hund som gĂ„r fra ivrig og glad til «angrep beste forsvar». En ung og litt for ivrig hund kan ha blitt satt inn i sitasjoner der en eldre hund skal «sette den pĂ„ plass» fordi eier eller noen andre mener den skulle lĂŠre. Og det kan ha gĂ„tt galt. Slike situasjoner gir dĂ„rlig lĂŠring bĂ„de for valpen og den som skal sette den pĂ„ plass. Den ene mister tillitten til andre hunder, og den andre fĂ„r aksept for Ă„ ta en annen hund.

Kommunikasjon mellom hunder.

Hunder som i mÞte med andre hunder opplever Ä bli straffet ved bruk av ubehag i mÞte med andre ander, kan oppfatte det slik at det er den andre hunden, og ikke egen atferd, som er Ärsaken til ubehaget.
Hunder som ofte fÄr mÞte ukjente hunder i bÄnd kan ha opplevd sprÄkmisforstÄelser grunnet stramme bÄnd og hindring i Ä vise korrekt sprÄk, samt at de ikke har hatt mulighet til Ä trekke seg tilbake nÄr de Þnsker det.
Hva skjer med kommunikasjonen mellom hund og eier nĂ„r man befinner seg pĂ„ enden av en stram line mens man blir trukket av sted av hunden?  I denne situasjonen er det dĂ„rlig eller ingen kommunikasjon mellom hund og eier. Hunden trekker av gĂ„rde mot den andre hunden, og eier dras med. Strammingen i bĂ„ndet kan fĂžre til motpress – altsĂ„ at hunden trekker ennĂ„ hardere. Det man mĂ„ strebe etter er en hund som kan gĂ„ med slakt bĂ„nd og kommunisere med eier, uansett om det er andre hunder i nĂŠrheten eller ikke. I tillegg til Ă„ lĂŠre hunden Ă„ gĂ„ med slakt bĂ„nd er det flere ting man kan jobbe med for Ă„ klare dette. Det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.

Har man en utagerende hund og skaffer seg en hund til vil man i verste fall oppleve at man har to utagerende hunder, om man ikke passer pÄ. Hunder lÊrer av hverandre, og den ene hundens atferd smitter over pÄ den andre.

Har hunden nok Ă„ gjĂžre?

En hund som er inaktiv store deler av dagen og bare fÄr smÄ turer i nÊromrÄdet, sÞker gjerne spenning og opplevelser der den kan fÄ det. NÄr den ser andre hunder skjer det ting. Den blir ivrig, fÄr respons fra bÄde den andre hunden og ikke minst fra eieren. Oppsamlet energi fÄr endelig et utlÞp hos en understimulert hund.
Motsatsen til den understimulerte hunden er den overstimulerte. Hunden fĂ„r tur og trening i massevis. Den lĂŠrer at er man vĂ„ken, da skal det skje ting. Reaksjonen pĂ„ ytre stimuli kommer raskt – og en mĂžtende hund kan vĂŠre et slikt stimuli.




Gi valpen best mulig utgangspunkt:


Hunder som fra valpestadiet har «lĂŠrt» at alle hunder man mĂžter skal hilses pĂ„, har gjerne utviklet hĂžye forventinger om Ă„ fĂ„ hilse hver gang den ser en annen hund. Noe som kan bli svĂŠrt slitsomt for eier nĂ„r valpen vokser seg stĂžrre og sterkere.
NÄr valpen kommer i hus er det noen enkle rutiner man kan lÊre seg for Ä gjÞre hunden trygg i mÞte med andre hunder. UnngÄ at den trekker seg bort til andre hunder for Ä hilse, og tren pÄ at tilfeldige hunder man mÞter pÄ tur trenger man ikke bry seg med. La den leke med trygge hunder som sier ifra pÄ en fin mÄte, tydelige uten Ä vÊre aggressive. Ikke la andre hunder aggressivt sette din hund pÄ plass for at den skal lÊre en lekse. Det kan gi feil lÊring og skape problemer. UnngÄ straffebetont trening, da det fÞrer til en hund som frykter dine reaksjoner. Strev mot et forhold basert pÄ gjensidig tillitt og respekt!
Har du en valp som er for energisk i lek med andre hunder, bryt inn og ro ned valpen fÞr den igjen fÄr fri. VÊr selv i bevegelse mens hundene er lÞse - da mÄ valpen holde Þye med deg og hvor du gÄr - og blir gjerne litt roligere i forhold til den andre hunden.

Riktig utstyr gjĂžr turen enklere:

Bilderesultat for freedom no-pull harness
Utagerer hunden din nÄr den gÄr i bÄnd sÄ er det viktig med utstyr som gir deg kontroll, men som ikke pÄfÞrer hunden smerte. Eksempler pÄ det er seler der du fester leiebÄndet foran pÄ brystkassen, heller enn pÄ ryggen. LÊr ogsÄ god bÄndskikk, det vil si at du trener hunden uten stramming og rykking i bÄndet. Det blir stadig vanligere med krav om sele pÄ kurs, for Ä lÊre hund og eier god bÄndskikk pÄ en trygg mÄte.






GjĂžr det du kan gjĂžre:

NÄr utstyret er pÄ plass er fÞrste prioritet Ä finne aktiviteter man kan gjÞre. Tren sÞk for Ä gi hunden naturlig mental stimuli. Balansetrening, inne og ute, Þker kroppskontroll og selvtillit hos hunden, noe hunder med utageringsproblemer ofte har behov for.
VÊr oppmerksom pÄ din hunds smÄ signaler, som for eksempel Ä slikke seg i munnviken, blunke, gjespe, snuse pÄ bakken og sÄ videre. De kan vÊre tegn pÄ at den fÞler ubehag overfor noe i omgivelsene. Om hunden din for eksempel rister seg etter endt passering, da er det sannsynlig at passeringen kan ha vÊrt stressende for hunden, selv om vi ikke tolket det slik under selve passeringen.
Er hunden understimulert trenger den positiv samhandling med eier via trening og tur, i tillegg til at man mĂ„ jobbe med selve problemet.  Overstimulerte hunden kan ofte kontrolleres ved Ă„ trene mens man passerer, som for eksempel gĂ„ fot eller gjĂžre triks. I det daglige er det lurt Ă„ trappe ned pĂ„ aktiviseringen, jobbe med ro, og eventuelt bytte ut eksplosive aktiviteter med aktiviteter som bygger konsentrasjon, som for eksempel sĂžk. Samtidig mĂ„ man selvsagt jobbe med alternative atferder til utageringen.

Automatisk atferd:

Automatisk atferd er atferd hunden har lĂŠrt Ă„ tilby mens den venter pĂ„ nĂŠrmere informasjon fra deg. De vanligste automatiske atferdene er sitt, ligg eller stĂ„. NĂ„r hunden skal ut eller inn en dĂžr/port, vent til hunden automatisk setter seg (eller stĂ„r/legger seg). La den sĂ„ fĂ„ gĂ„ inn dĂžren pĂ„ et muntlig signal som for eksempel «vĂŠr sĂ„ god». Klikk og godbit kan med fordel brukes i innlĂŠringen her. Hvis du ikke bruker klikker kan ordet «klikk» kan ha samme funksjon. Poenget er Ă„ ha lĂŠrt inn en egen markĂžr som forteller hunden at «nĂ„ er du dyktig, belĂžnning kommer». NĂ„r hunden skal fĂ„ mat, vent til den sitter/stĂ„r/ligger fĂžr den fĂ„r «vĂŠr sĂ„ god». GĂ„r den mot skĂ„len, lĂžft opp skĂ„len og vent til den setter seg, uten at man bruker noen form for korreksjon, eller kommando.
Vi Ăžnsker at hunden selv tar kontakt i situasjoner – ikke at hunden skal vĂŠre avhengig av en kommando. Det viktige er at hunden etter hvert forstĂ„r at den mĂ„ vĂŠre rolig samt kontakte deg for Ă„ fĂ„ aktivitet.


LAT (look at that) Sladretrening - Kommunikasjon mellom hund og fĂžrer.

Valper og voksne hunder blir lett distrahert av omgivelsene, og kan fort miste fokus. Årsaken til at hunden ikke klarer Ă„ konsentrere seg er gjerne at den er usikker pĂ„ noe i omgivelsene, eller at den er nysgjerrig og vil leke. Dersom vi hindrer hunden i Ă„ sjekke ut hva som skjer, sĂ„ blir den ikke ferdig med det. Det Ă„ ikke fĂ„ se pĂ„ det skumle gjĂžr det ikke mindre skummelt eller interessant. Om hunden mĂ„ fokusere pĂ„ eier mens det den er usikker pĂ„ kommer nĂŠrmere, sĂ„ risikerer man et voldsomt utfall.
Om hunden derimot belÞnnes for Ä sjekke ut omgivelsene vil man etter hvert fÄ en hund som ser fra forstyrrelsene til eier for Ä belÞnnes. Dette kaller vi sladretrening[i]. Valpen fÄr mulighet til Ä sjekke omgivelsene, for sÄ Ä sÞke tilbake til eier. Da oppnÄr den kontroll over omgivelsene, samtidig som den ogsÄ har fokus pÄ eier. Det er en kommunikasjon om omgivelsene mellom hund og eier.

Skal hunden fĂ„ leke med andre hunder, stĂ„ pĂ„ avstand og jobb litt med sladretrening fĂžrst. Da har du en roligere hund nĂ„r du endelig slipper den lĂžs med et «vĂŠr sĂ„ god». 

I innlÊringen av sladretrening begynner du med Ä markere, gjerne med en klikker, og belÞnne hver gang hunden ser pÄ forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Er det vanskelig - skap litt stÞrre avstand. Godbiten mÄ vÊre god nok, og avstanden stor nok til at hunden tar godbiten. Jobb med slakk linke.
NĂ„r det er enkelt, da venter du litt med klikket, og nĂ„r hunden selv velger Ă„ snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og belĂžnner du. Fortsett pĂ„ det nivĂ„et. Du kan sĂ„ enten velge Ă„ gĂ„ derfra, eller du kan gĂ„ litt nĂŠrmere om hunden er klar for det. 
Sett navn pĂ„ "Ăžvelsen" slik at du, nĂ„r hunden fĂ„r Ăžye pĂ„ noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden fĂžrst, si gjerne "hvor er hunden?" FĂ„ i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene. 

Sett deg gjerne pÄ en benk i en park - der vil det vÊre mye Ä sladretrene pÄ (hvor er sykkelen? Hvor er mannen? osv. Jobb med det din hund kan trigge pÄ). Det er utrolig hvor mange forskjellige ord hundene kan lÊre.

BAT  (Behavior Adjustment Training):[ii]

BAT bygger selvtillit og sosiale ferdigheter. BAT er en naturlig metode som skaper en fĂžlelsesmessig sikker interaksjon med minimal innblanding. BAT er spesielt nyttig nĂ„r "triggere" for frustrasjon, aggresjon eller frykt, er levende vesener. Et eksempel er hunder som grunnet fryktaggresjon utagerer mot andre hunder eller mennesker.

BAT, eller atferdsmodifiseringstrening, gĂ„r ut pĂ„ Ă„ lĂŠre hunden Ă„ selv ta funksjonelle og akseptable valg, som for eksempel Ă„ selv velge avstand i stedet for Ă„ utagere. Avstand gjĂžr at frykten avtar – og mĂ„let med treningen er at hunden etter hvert selv skal klare Ă„ ta dette valgetdette valget.

Ved BAT trening jobber man med hunden «fri» i en lang line. Man bruker ikke sĂ„ mye godbiter,
da hundens eget valg av atferd skal vĂŠre belĂžnnende. Godbiten tar litt av fokuset bort fra det
hunden gjÞr, og kan gi dÄrligere lÊring.
I starten forsterker man allikevel gjerne Ăžnsket atferd noen ganger med godbit, for blir det forsterket
er det stĂžrre sjanse for at det vil gjentas. De fĂžrste gangene kan man da klikke for at hodet snus bort,
sÄ gir man godbit samtidig med at man sammen med hunden vender bort fra triggeren.
NÄr hunden er bevisst pÄ Ä vende seg bort fra den andre hunden minker man ned pÄ klikk og godbit,
gÄr over til rolig ros og avstand.



Ha det moro «nĂŠr» andre hunder:

Tren triks, hverdagslydighet, sĂžk, med mer, nĂŠr et omrĂ„de der det er andre hunder, men ikke sĂ„ nĂŠr at hunden din ikke klarer Ă„ jobbe med deg. Tren pĂ„ den avstanden der hunden din registrerer de andre hundene men allikevel klarer Ă„ fokusere pĂ„ deg. NĂ„r den ikke bryr seg om de andre, da kan du gĂ„ litt nĂŠrmere, men kun til du ser at den igjen sĂ„ vidt registrerer de andre. Bra steder Ă„ trene med dette kan vĂŠre nĂŠr en inngjerdet hundepark eller nĂŠr den lokale hundeklubben. Det kan vĂŠre lurt Ă„ fĂžrst spĂžrre om det er greit slik at du ikke risikerer at det plutselig kommer en lĂžs hund lĂžpende bort til dere. Kanskje opplever du da at de med glede vil hjelpe deg – og etter hvert har du et hyggelig hundemiljĂž Ă„ trene i.

Hverdagen


Greit nok Ă„ trene sier du kanskje, men hva nĂ„r hverdagen kommer, og det fĂžr hunden har lĂŠrt rett atferd? En hund kommer rundt hjĂžrnet; du gĂ„r pĂ„ en smal gangvei uten muligheter til Ă„ gĂ„ unna. Hva da? Da er det Ăžvelser du kan bruke, men de mĂ„ ogsĂ„ trenes pĂ„ – mye – for at de skal fungere ute i den virkelige verden.

Snu:

Hunden skal pĂ„ signalet «snu» vende 180 grader og gĂ„/lĂžpe glad i motsatt retning sammen med deg. LĂžs eller i bĂ„nd; ved din side eller foran deg – hundens reaksjon skal vĂŠre den samme uansett. Dette mĂ„ trenes inn lystbetont, og uten stramming i bĂ„ndet! Tren nĂ„r du er ute pĂ„ daglige turer – nĂ„r det ikke egentlig er noe Ă„ snu bort i fra. Det blir bare en morsom lek og hunden hjernevaskes pĂ„ ordet «snu». Under trening, belĂžnn med det hunden liker best. Det vĂŠre seg en leke som kastes i retningen dere snur mot, godbiter som kastes den veien dere lĂžper – eller rett og slett bare lĂžping sammen med deg. Tren etter hvert Ăžvelsen sammen med hundevenner. GĂ„ mot hverandre og nĂ„r hundene oppdager hverandre, gi signalet «snu» og lĂžp i motsatt retning og belĂžnn.

Skifte retning ved hjelp av hÄndtarget:


LĂŠr hunden Ă„ fĂžlge hĂ„nden ut i en bue, eller skifte retning. Du skal ikke ha godbit i hĂ„nden – den kommer etter at man har vendt hunden. I innlĂŠringen kan det vĂŠre greit Ă„ ha godbit de fĂžrste 3 – 5 gangene for Ă„ kunne gi hunden en direkte belĂžnning, men sĂ„ skal den fjernes. I innlĂŠringen, belĂžnn for smĂ„ steg – som Ă„ se pĂ„ hĂ„nden, strekke seg mot hĂ„nden, ett skritt mot hĂ„nden, fĂžlge noen skritt etter hĂ„nden osv. Trenes fĂžrst inn uten forstyrrelser, sĂ„ med stĂžrre og stĂžrre utfordringer.

Ryggsekken:


FÄ kontroll pÄ hunden ved Ä ha denne sittende mellom fÞrers bein. FÞrer sitter tett pÄ hunden, kroppskontakt.


Stryk sakte pÄ brystkassen, noe som utlÞser hormonet oxytocin som igjen gir en avslappende, beroligende effekt.
Tren mye pĂ„ dette nĂ„r hunden i utgangspunktet er rolig og avslappet fĂžr du tar det frem i en stressende situasjon (pĂ„ kvelden, foran TV?). Kan brukes der det ikke er rom for Ă„ gi hunden mer avstand. Sitt med ham slik ogsĂ„ etter passeringen - til du kjenner han slapper mer av igjen. Litt samme effekt som Thundershirt. http://www.thundershirt.com/          
Kan ogsÄ brukes i andre situasjoner, som for eksempel om han blir for stresset i lek.

Sitt og blokker:



En Ăžvelse som er fin for de engstelige hundene er sitt og blokker. FĂžrer stĂ„r foran egen hund og blokkerer, og viser trygghet. Ved innlĂŠring, tren i enkle miljĂž i starten og gi hunden mye forsterkning for Ă„ sitte bak eier. SvĂŠrt gradvis Ăžkning i vanskelighetsgraden for Ă„ sikre at hunden hele tide fĂžler seg trygg bak eier. To Ăžvelser som er fine Ă„ ha inne fĂžr man jobber med dette er en god «sitt» som ogsĂ„ virker nĂ„r man er i bevegelse, samt «bak» hvor hunden selv plasserer seg bak fĂžrer.


Turvenn:



For Ä lÊre rett kommunikasjon med hunder mÄ de omgÄs hunder. Er det ingen hunder din hund er trygg pÄ sÄ gjÞr en innsats for Ä finne en. I starten mÄ du kanskje gÄ med god avstand og jobbe sladretrening. Eller du mÄ jobbe BAT noen uker fÞr dere kan gÄ tur sammen, og til og med da kanskje med god avstand i starten. Men gjÞr du jobben grundig sÄ fÄr bÄde du og hunden igjen for det. Om de ikke blir perlevenner sÄ vil det allikevel vÊre positivt Ä gÄ sammen med en annen hund og bli forsterket for ro og vennlig atferd.




LĂžse hunder:




Omgivelsene kan vi dessverre aldri kontrollere 100%, og det kan dukke opp situasjoner med lĂžse hunder. Det er mange muligheter Ă„ hĂ„ndtere det pĂ„: 




  1. Har du en hund som er flink pÄ Ä holde seg bak deg kan du stille deg foran og kaste godbiter i ansiktet pÄ hunden som kommer imot. Er du heldig begynner den Ä snuse/spise, og du kan ta med din egen hund og komme deg unna.
  2. Si hardt nei til den mĂžtende hunden – heldigvis er det en del hunder som blir litt satt ut av det, og du kan ta med deg egen hund og gĂ„ unna.
  3. Har du en liten hund og den lĂžse mĂžtende hunden ser aggressiv ut, lĂžft opp egen hund. Om du mĂ„, forsvar egen hund. 
  4. Er din hund vennlig nÄr den er lÞs, og den lÞse mÞtende hunden ser vennlig ut, koble av bÄndet om det er et trygt omrÄde. Om det ikke er trygt Ä slippe hunden din lÞs, gi slakk line slik at de har mulighet til Ä hilse uten komplikasjoner grunnet bÄndet.



VeterinĂŠrsjekk

Jack hos veterinĂŠr kiropraktor, Renate Nydal.

Ser du ingen logisk Ärsak til din hunds atferd, ta en tur til veterinÊren. Gjerne en veterinÊr kiropraktor som kan gi hunden en grundig sjekk og behandling. Smerter fÞrer til irritasjon; der er ikke mennesker og hunder sÄ ulike. Har man vondt blir man lettere irritabel, og da skal det ofte ikke mye til fÞr man blir utagerende.Og husk - stÄr du fast, sÄ be om hjelp fra en lokal hundeklubb, en god hundeskole eller enkeltperson med relevant kunnskap.. HÞr hvilke treningsmetoder de bruker og fÞlg kun rÄd fra klubber/skoler som baserer seg pÄ oppdatert positiv hundetrening.,




[i] Control Unleashed, Leslie mcDevitt: http://controlunleashed.net/book.html   

   Behaviour Adjustment Training, 2.0, Grisha Stewart: https://grishastewart.com/bat2?s2-ssl=yes              

mandag 11. juni 2018

Barn og Hund





Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av Ä vokse opp sammen med dyr? Hunden er med pÄ Ä lÊre barnet ansvar og empati; og Ä ha en hund i familien kan fremme interessen for friluftsliv, samt gir ofte barnet en bestevenn og en lekekamerat.


Faremomenter:
Det er dessverre ingen selvfÞlge at enhver hund gÄr godt sammen med barn. Hunder kan bli skremt av barnets kroppssprÄk, lyder og til tider voldsomme tilnÊrmelser. Barn har et kroppssprÄk som kan vÊre vanskelig Ä forstÄ for hunder. Barn har lett for Ä stirre pÄ hunder, de hopper og lÞper mye og de lager mye lyd. Det er mye knall og fall pÄ smÄbarn, noe som kan vÊre bÄde skremmende og smertefullt for en hund. Hundens jaktinstinkt kan trigges av at barnet lÞper, faller og av lyder barnet lager.

Barn viser ofte hunder kjÊrlighet pÄ den samme mÄten som de gjÞr til andre mennesker. Men Ä bli holdt rundt og Ä fÄ klemmer er det mange hunder som ikke liker, og barna trenger derfor Ä bli veiledet i hvordan de kan vise hunden at de er glade i dem. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men de voksne skal allikevel alltid sÞrge for at hund og barn ivaretas pÄ en mÄte som fremmer et trygt og godt vennskap mellom de to.


En tobeint liten nykommer?

Mange bekymrer seg for hundens reaksjon nĂ„r et lite tobeint nurk kommer i hus. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 
Det blir mye jobb med et lite barn, og det kan vÊre vanskelig Ä fÄ nok tid til hunden. Kanskje mÄ typen aktiviteter dere gjÞr med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere smÄ Þkter med mental trening innendÞrs?

Forberedelser fĂžr barnet kommer hjem
Husk at dere mÄ forberede hunden pÄ den lille nykommeren. Har dere i lÞpet av tiden frem mot fÞdselen mulighet til Ä la hunden mÞte smÄ barn under kontroll av dere - gjÞr det. Gi hunden positive assosiasjoner til barn ved Ä belÞnne hunden bÄde for Ä se og hÞre smÄbarn. SmÄbarn blir noe som gir positive fÞlelser.
NÄr mor er pÄ sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets grÄt samt brukt barnetÞy og bleier.
Hunden skal fÄ en godbit nÄr den hÞrer barnegrÄten. Den skal fÄ lukte pÄ barnetÞyet og bleiene. Far kan bÊre en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klÊr, samt en mobil som spiller av barnegrÄt, og samtidig prate til dukken og belÞnne hunden for rolig atferd.

Det finnes mye barnegrÄt pÄ YouTube og andre nettsteder som man kan bruke fÞr barnet kommer i hus. Tren opp hunden til Ä sette seg eller legge seg nÄr barnegrÄten starter. GrÄt blir dermed et signal for hunden til Ä sitte eller gÄ og legge seg. I starten belÞnnes hunden umiddelbart nÄr den setter eller legger seg, men etter hvert mÄ den vente til du har lÞftet dukken opp og avspillingen av grÄten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig pÄ "sitt" eller "ligg" fra fÞr av, noe dere kan trene inn under graviditeten.

Hjemkomsten og den fĂžrste tiden:
NÄr mor og barn kommer hjem fra sykehuset bÞr mor hilse pÄ hunden fÞr barnet kommer inn. La hunden fÄ vise sin glede for at mor endelig er hjemme igjen. Ta dere god tid. Far kan ta inn barnet nÄr hunden har roet seg ned sammen med mor. Mor lukter av barnet og barnet lukter av mor. I tillegg har hunden allerede gode assosiasjoner fra barnets klÊr, tepper og bleier som far har hatt med hjem. NÄr barnet kommer hjem vil det derfor allerede vÊre litt kjent for hunden. La gjerne hunden fÄ snuse litt pÄ barnet, og la gjerne hunden fÄ vÊre til stede nÄr dere steller barnet - la den forstÄ at bÄde den og barnet er en del av familien.

NĂ„r huset fylles av nysgjerrige som vil hilse pĂ„ det nye barnet, minn dem pĂ„ at de ogsĂ„ mĂ„ ta seg tid til Ă„ hilse litt pĂ„ hunden. Dersom hunden er vant med Ă„ fĂ„ hilse pĂ„ gjester og vĂŠre delaktig i det som skjer – men nĂ„ plutselig blir utestengt – vil den kunne utvikle problematisk atferd grunnet usikkerhet og frustrasjon i den nye situasjonen.
PrÞv sÄ sant dere kan Ä la hunden daglig fÄ tid sammen med mor ogsÄ uten at babyen er til stede.



Barnets utvikling:
Etter hvert som barnet vokser blir det ogsÄ mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet Ä rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.
La barnet med pÄ trening og andre aktiviteter med hunden. Barnet kan sitte i babybjÞrn o.l. mens mor eller far trener hunden og nÄr hunden fÄr mat og godsaker.

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at min datter fikk ny verdi for Jack etter hvert som hun ble mer aktiv. NĂ„r hun ble 1 – 2 Ă„r gammel kunne hun kaste ting som han hentet, og i 3 – 4 Ă„rs alderen ville hun gjerne ”trene” ham og gi godbiter. Noe hun ogsĂ„ fikk lov til under strengt oppsyn av meg.
Men Jack er ogsÄ en hund som til tider kan vÊre litt skeptisk til barn. Han velger Ä gÄ unna nÄr de er for aktive, og Þnsker ikke at de skal komme bort nÄr han ligger pÄ plassen sin. Slik er det for mange hunder, og det er viktig at vi lÊrer barnet Ä respektere hunden og at de voksne tar ansvar for at barnet ikke setter hunden i ubehagelige situasjoner.
Den andre hunden jeg hadde i den perioden, Litten, var svÊrt avhengig av meg. Han knyttet seg helt fra starten av ogsÄ raskt til min datter.
I starten ville Litten gjerne vÊre nÊr meg nÄr Helena fikk mat og nÄr hun skulle stelles. Da hun ble litt mer bevegelig kunne han vÊre litt rÞff i sin kjÊrlighet og et par ganger veltet han henne i ren hengivenhet. Helena syntes stort sett det var helt ok og grÄt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens Þrer og hale var til tider vÊrt svÊrt interessante og Litten lot henne undersÞke (under strengt oppsyn fra meg). Ikke alle hunder er sÄ trygge overfor barn, og man mÄ ta hensyn til den enkelte hunden. Uansett hvor trygg en hund er skal man aldri la et lite barn vÊre alene sammen med den.
Litten snudde ryggen til henne nÄr han synes hun brÄket for mye og Jack gikk i samme situasjon ut av rommet.

Vi sÞrget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri vÊre alene med henne da hun var liten og vi lÊrte hundene Ä gÄ Ä legge seg pÄ hver sin plass nÄr Helena var for voldsom. Dit hadde ikke Helena lov til Ä fÞlge dem.

VÄr jobb som foreldre og hundeeiere er Ä skÄne hundene fra Ä bli holdt fast, fulgt etter nÄr de fjerner seg samt for eksempel Ä fÄ en finger i Þyet, bli dratt i pels og hale, bli pÄkledt klÊr og sÄ videre - og ellers rose alt av hyggelig samvÊr mellom hunder og barn.
 



Hunder er ikke leketĂžy - bildet viser en livsfarlig situasjon!







Å klemme eller holde fast en hund er ikke lov, uansett hundens stþrrelse.




















En firbent liten nykommer til en barnefamilie?

Valget:
Har man barn og bestemmer seg for Ä seg skaffe hund er det litt andre hensyn Ä ta. Som for eksempel hvilken type hund som passer til ditt barn og din families aktivitetsnivÄ.
Det er en fordel om valpene allerede hos oppdretter har blitt litt vant med barn, og hÞr ogsÄ med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Legg merke til hvordan tispen reagerer pÄ ditt barn nÄr dere er og hilser pÄ valpene. Om dere ikke fÄr mÞte tispen, spÞr hvorfor. Er det fordi hun ikke tillater at noen kommer inn til valpene, da ville jeg sett meg om etter en annen oppdretter, da det kan tyde pÄ at tispen har nervÞs eller aggressiv atferd. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervÞse er det kanskje ikke et godt valg for en barnefamilie Ä fÄ valper fra det kullet, da atferd er arvelig og valpene i tillegg kan ha tatt lÊring fra mor.
Har dere mulighet til selv Ä velge ut en valp fra kullet sÄ skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tÞffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tÞff. Det beste er om dere fÄr ha med barna nÄr dere hilser pÄ valpene, og om mulig, besÞk valpen flere ganger fÞr dere i samrÄd med oppdretter tar det endelige valget.



Barna:
De fleste barn elsker valper og har gjerne lyst til Ä bÊre pÄ dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lÊrer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er ikke kosebamser.
Dersom barna fĂ„r lov til Ă„ bĂŠre rundt pĂ„ valpen samt kose og klemme sĂ„ mye de vil risikerer dere at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil vĂŠre en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. SĂžrg derfor for Ă„ ikke sette valpen i situasjoner der den mĂ„ forsvare seg overfor barna! Det kan for eksempel vĂŠre at den holdes fast og ikke kommer seg unna, at den lĂžftes pĂ„ og lignende.

Ofte vil valpen selv Þnske Ä komme opp i fanget nÄr barnet sitter pÄ gulvet. Det er en fin mulighet for barnet til Ä fÄ en god kosestund med valpen.
LÊr barnet ditt at kos er greit nÄr valpen frivillig kommer for Ä fÄ kontakt, men at valpen ikke skal holdes fast mot sin vilje. LÊr dem at det er feil Ä klappe valpen over snuten og hodet, men at siden av hodet og kroppen er greit.
NÄr valpen lekebiter i kroppen og klÊrne til barnet skal barnet avslutte kontakten og gÄ fra valpen. En voksen kan da hjelpe til slik at valpen ikke fÞlger etter og fortsetter med en lek som lett kan fÞre til tÄrer hos barnet. SÞrg for at valpen har lovlige ting Ä tygge pÄ.


Valpen:
Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. Valpen er i denne perioden ikke den enkleste vennen for et barn.
La valpen ha lovlige ting Ä bite i og sÞrg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, fÞtter og klÊr. All lek mellom barn og hund mÄ overvÄkes av en voksen.
SmÄ valper trenger mye hvile. I smÄbarnsfamilier er det ofte liv og rÞre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv Ä begrense aktivitetsnivÄet sitt, og de voksne i familien mÄ derfor sÞrge for at valpen fÄr ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund Ä ha i hus etter hvert som den blir stÞrre.

SmÄ barn og hunder skal aldri vÊre alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i Þrer eller Þynene pÄ hunden og en redd hund kan bite.
Heldigvis er de fleste hunder glade i mennesker. Hunder er utrolig tolerante og vennlige – og nĂ„r barn og hund fĂ„r litt tid pĂ„ seg til Ă„ lĂŠre hverandre Ă„ kjenne sĂ„ utvikler de ofte tette vennskap som varer ut hundens liv. For barnet blir hunden vennen som alltid lytter og kan holde pĂ„ alle hemmeligheter. Hunden er nesten alltid klar for Ă„ vĂŠre med pĂ„ morsomme aktiviteter.


Forslag til aktiviteter med barn og hund:

Ut pĂ„ tur – aldri sur: 
Familieturene blir alltid hyggeligere nÄr en firbent venn er med J


Trille ball: En morsom lek for dere med smÄ barn nÄr barnet begynner Ä kunne sitte og bevege seg mer, er Ä ha barnet sittende pÄ gulvet mellom mor eller fars ben og hunden liggende midt imot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som sÄ dytter den tilbake med snuten. Hunden blir belÞnnet med godbit, og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved fÞrst Ä lÊre hunden Ä dytte i bilen/ballen med snuten mens hunden ligger og deretter lÊre hunden Ä dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert.

Gjemsel: Kan lekes inne og ute. Hunden venter, enten pÄ muntlig signal (bli eller vent) eller med litt hjelp fra en voksen. Barnet gjemmer seg og lager en liten lyd nÄr det er godt gjemt. Det er signalet som sier at hunden kan fÄ lete. Stor glede hos barn og hund nÄr hunden finner barnet. Er hunden av det ivrige slaget kan det vÊre lurt Ä la barnet ha med en godbit som hunden fÄr lavt nede pÄ gulvet (for Ä unngÄ hopping) ved funn. De fÞrste gangene kan det vÊre lurt at en voksen er med for Ä hjelpe til med Ä dempe hunder om den blir for ivrig og glad J






Fotograf: Anniken Jensen

fredag 6. oktober 2017

Bob - en dĂždsdĂžmt hund



Foto: NOAH
Bilderesultat for hunden bob testBlandingshunden Bob ble for andre gang dĂžmt til avlivning da saken hans ble anket til Borgarting Lagmannsrett.

Det klart straffbare i saken om Bob var at Bob ble forlatt alene pÄ beferdet sted, rett ved inngangen til en burgerrestaurant. Det ble ogsÄ vedkommende bÞtlagt for.
Vedkommende som hadde Bob med seg brukte lengre tid inne enn forventet, og det er sannsynlig at Bob opplevde situasjonen som stressende. Da han skvatt av en mann som passerte hurtig rett forbi, skal han ha nappet ham i buksebenet. Mannen oppfattet ikke situasjonen som farlig, han sier at de skvatt like mye begge to. Politiet som har krevd Bob avlivet og som sÄ episoden, sier derimot at de oppfattet mannen som svÊrt redd..
Da vedkommende som luftet Bob kom ut fra restauranten mĂ„tte han, med bevĂŠpnet politi som tilskuere, gĂ„ bortover gaten. Jeg kan tydelig tenke meg stresset vedkommende fĂžlte, og som ogsĂ„ Bob trolig fĂžlte pĂ„. Resultatet var at Bob hoppet mot en forbipasserende barnevogn og deretter mot en forbipasserende dame. Beskrivelsen av hvordan dette skjedde spriker fra politiets forklaring til hva andre sier. Aggresjon eller ivrig hilsning. Damen fikk en skramme, trolig av en klo, men det vites ikke om det var en rift fra en klo eller en tann.  

Bobs historie ligger tilgjengelig pĂ„ facebooksiden https://www.facebook.com/hjelphundenbob/  
NOAH for dyrs rettigheter har ogsÄ beskrevet hendelsesforlÞpet her:
http://www.dyrsrettigheter.no/kjaeledyrindustri/hundehold/hunden-bob/
Dommen er offentlig, og kan leses av dem som Ăžnsker det.

Jeg tror mange hunder ville ha reagert med stress i situasjonen Bob ble utsatt for. Hunder skal ikke etterlates alene pĂ„ beferdet sted, og Bob er en stor hund som klart kan virke skremmende nĂ„r han hopper mot folk.  Dessverre var han denne dagen pĂ„ tur med en person som ikke kjente ham godt, og han ble utsatt for en situasjon som trolig gjorde ham stresset. Hadde han vĂŠrt aggressiv og hadde han villet skade, da hadde resultatet vĂŠrt langt verre enn det som beskrives her, ogsĂ„ beskrivelsen som kommer fra politiet.

I de Ă„tte Ă„rene fĂžr episoden i 2015 har ingen noe negativt Ă„ utsette pĂ„ Bob. De to Ă„rene han har stĂ„tt pĂ„ kennel har han i fĂžlge kenneleieren vĂŠrt en kosete hund som oppfĂžrer seg helt eksemplarisk, og hun har ikke hatt betenkeligheter med Ă„ la unge jenter ta ham med ut pĂ„ tur.

I to atferdstester utfĂžrt av to ulike hundesakskyndige viser han seg som en trygg og vennlig hund. VeterinĂŠren som har undersĂžkt ham beskriver ham som tillitsfull og vennlig.

I dommen stĂ„r det blant annet: «De senere testene av Bob som er foretatt av de to atferdskonsulentene, kan ikke tillegges sĂŠrlig vekt i denne sammenheng. Testene ble foretatt i trygge omgivelser, ikke i beferdede omrĂ„der, og testpersonene tok ikke de tidligere hendelsene i betraktning
Jeg foretok den andre testen av Bob. POD hadde satt et absolutt krav om at testen ikke skulle foregĂ„ pĂ„ et beferdet omrĂ„de. I tillegg hadde de satt et maksantall personer som skulle vĂŠre med pĂ„ atferdstesen. For meg var det da kun mulig Ă„ ha med en figurant som var ukjent for Bob, og altsĂ„ umulig Ă„ fĂ„ til en situasjon som kunne ligne den han var blitt utsatt for. 

I testen er det allikevel en fremmed person som dukker plutselig opp, som lÞper forbi ham osv. Han blir ogsÄ testet i forhold til truende og unaturlig menneskelig adferd. Underveis til testomrÄdet passerte Bob (fÞrt av politet) tett pÄ en voksen med et barn pÄ 7-8 Är. Bob ignorerte de to, som jo ogsÄ var to tilfeldig ukjente.

Men, mitt spÞrsmÄl er: Hvordan kan POD legge fÞringer for hvor og hvordan testen kan gjennomfÞres, nÄr de selv er involvert i saken? Jeg er enig i at en test som dette ikke skal gjÞres i beferdet omrÄde, men ved Ä legge begrensninger for hvor mange mennesker som kan vÊre til stede hindres de hundesakkyndige i Ä kunne utfÞre testen mer realistisk.

Bilderesultat for hunden bob test
Foto: NOAH. Fra testen: Bob valgte bort en lĂžpende person til fordel for en ball som lĂ„ pĂ„ omrĂ„det.

Blir Bob avlivet som fĂžlge av noen episoder som skjedde en dag for 2 Ă„r siden, og som beskrives totalt ulikt av dem som var til stede, da er det en trussel mot alle hunder i Norge. OgsĂ„ mine. 
De er glade og menneskekjĂŠre hunder – og de kan hoppe pĂ„ folk i pur glede. Den minste kan ogsĂ„ si ifra med lyd nĂ„r hun for eksempel tror hun kommer til Ă„ bli trĂ„kket pĂ„ av noen som plutselig er for nĂŠr. Jeg kjenner hundene min, og jeg er mitt ansvar bevisst, men noen garanti har man aldri nĂ„r man forholder seg til levende individer. 
Mange hundeeiere gjÞr som Bobs eier, de lar venner lufte hunden for seg. Eller de kjenner ikke til lovverket og det store ansvaret de har. Har man en snill hund sÄ tror man jo aldri at man kan komme opp i et mareritt som det Bobs eier nÄ er i, og har opplevd i over 2 Är.

Jeg er fortsatt overbevist om at Bob er en vennlig og trygg hund – men jeg vil svĂŠrt gjerne fĂ„ lov til Ă„ utfĂžre en ny test med langt flere mennesker som er ukjente for Bob.

NOAHs video om fra dagen Bob ble testet:
https://www.facebook.com/dyrsrettigheter/videos/10155734740594509/