Kantarellsøkskursene ferdig for denne gang.

Kantareller i juni? Ja, om jeg vil det skal vokse kantareller i juni så gjør det det :-)

film av kantarellsøk med hund

og en kantarellsøksfilm til

Årets andre kantarellsøkskurs ble gjennomført i Oslo nå i helgen. De var bare 4 deltagere (i utgangspunktet 6, men grunnet sykdom - redusert til 4), og for noen dyktige hunder og førere. 2 labradorer, en cairn terrier og en jack russel terrier.
Både lett og hyggelig å være instruktør når alle er både dyktige og hyggelige. Plaskende regnvær i går, men ingen sure miner. Solen skinte i dag - og alle hundene fant, og fant og fant. Pass dere alle sopp-plukkere, til høsten kommer nyutlærte firbente talenter til å ta innersvingen på dere!

For et par uker siden hadde vi kurs i Kongsberg. 9 deltagere var med der! Lørdagen var vi 2 instruktører - men søndagen var jeg alene. Litt vel mange deltagere på en instruktør, så videre fremover blir det maks 6 ekvipasjer. på kantarellsøkskurs når jeg er alene. Greit å rekke over alle uten å løpe beina av seg ;-) Og ikke minst, greit for deltagerne å føle at jeg har tid til alle, uansett hvor dyktige de er.

Anne Beth og Cleo trener

Finner Shampo noe mon tro?

Vær hilset kantarell i mors hånd!

Lunsj

Lundehunden Rappi nærmer seg

Shampo venter på tur

Neste kantarellsøkskurs blir på Skollenborg i Kongsberg 14. og 15. august. Allerede nå er kurset nesten fullt!

Deby som freestyledommer i offisiell konkurranse

I mai 2005 trommet jeg sammen til et møte med en gjeng aktive hundemennesker. Vi stiftet da Norsk Freestyleforening. I årenes løp har vi arrangert kurs med store navn, som Carolyn Scott, Richard Curtis, og Frida Binette Emma Willblad. Vi har hvert år hatt uoffisielle konkurranser, og i går, litt over 5 år etter det første møtet, hadde Norsk Freestyleforening sin aller første offisielle konkurranse!!

Jeg hadde æren av å være dommer sammen med Mari Göbel (hoveddommer, til venstre) og Carola Brusevold.

Før start var det offisiel åpning med båndklipping. Jeg ble tatt litt på sengen da jeg fikk vite at jeg skulle få det ærefulle oppdraget å klippe over snuren ;-) Veldig gøy! Ikke bare små søte barn eller viktige politikere og rikinger som kan ta den oppgaven nei. He, he...

7 dyktige deltagere stilte til start i freestyle. 4 fikk poeng nok til opprykk - dvs. de må gjenta suksessen en gang til for å kunne gå videre til klasse to.

Vinner ble Jessica Carlgren med cavalieren Sussi.

Se vinnerprogrammet

I Heelwork var det en deltager, Anja M Schüller. Hun var den eneste heelworkdeltager, og hun hadde et flott program. Dessverre holdt det ikke helt til opprykkspoeng, men nesten.

To dyktige rekrutter meldte seg på på stedet. Også de var dyktige, så neste gang ser vi dem sikkert i klasse en.

Jeg tror vi dommere var nesten like nervøse som deltagerne. Det er en stor oppgave å være dommer, og i vår første offisielle konkurranse var det ekstra spennende, skummelt og morsomt. Vi var heldigvis ganske enige i bedømmingen - og jeg tror vi gjorde en grei jobb. Med trening så blir vi bedre!

Arrangørene hadde gjort en super jobb med forberedelser og dette var trolig den mest profesjonelle konkurransen freestyleforeningen har hatt noensinne!

Småplukk fra kursene

Da er vi ferdig med vårens Runderingskurs. Kurset ble holdt i Vestfold, og 4 spreke dalmatinere var med - og alle hadde stor fremgang. To av hundene, Enya og Eco, kunne løpe rett ut og hente bitt, melde og påvise - og også krysse midtlinjen fint forbi fører de gangene vi jobbet med det. De hadde begge ok apportering og innkalling i utgangspunktet. En vakker prikkedame, Fortuna, hadde fine passeringer, gikk rett og fint ut og syntes det hele var helt fantastisk. MEN, det manglet dessverre en del på apporteringen, og vi rakk ikke å få satt det sammen i løpet av kurset.
En frisk, ung herremann (kursets yngste), Furry, fullførte kurset med langlina på. De første 3 gangene var motivasjonen så som så, mye annet som fristet. Men, så løsnet det. Apporteringen begynte å sitte, figurantinteressen kom, godbiter ble godt og lek ble morsomt! I løpet av de siste dagene hadde han en læringskurve som omtrent gikk i taket - og en eier som begynte å få tro på egen hund. Så da er det bare å håpe på at hund og eier fortsetter å trene. De er alle gode venner og gode naboer, så mulighetene er der!
Siste dagen hadde jeg med meg en jente, Henriette, som hadde arbeidsuke. Hun var utrolig dyktig figurant - skulle tro hun aldri hadde gjort annet. I tillegg var hun god å ha de jeg glemte radioer på stamplass og kaffikoppen i skogen...

I pinsehelgen hadde vi vårens sporkurs. Da mine gode hjelpere hadde andre planer denne helgen ble antallet deltagere satt til 4 hunder. Greit å være effektive og få sett litt på samtlige.
Kursdeltagerne var eurasieren Walter, labrador/golden Sara, labradoren Balder og bullmastiffen Oscar. Sara og Balder var turbo-sporhunder. De ville, kunne og måtte :-) Eierne måtte frem med hansker. Der måtte vi jobbe med lav nese, mer ro og konsentrasjon.
Oscar begynte rolig, litt usikker på oppgaven og veldig forsiktig. I løpet av helgen steg selvtillitten, og han gikk perfekte spor. Gjenstandsinteressen var heller laber, så der har eier litt å jobbe med fremover.
Walter tusla rolig og bedagelig gjennom sporet. Han gjorde jobben, men uten stor iver. På han økte vi påvirkningen, vi hadde godbiter i fotsporene og vi økte også kvaliteten på slutten. Det var varme dager i skogen, og med hans pels ble det selvsagt noe pesing. Det gjorde ikke akkurat oppgaven lettere. I tillegg så er han bare 7 mnd - altså ung og uerfaring. Mens Balder ikke hadde tid til å ta med godbitene i sporet, jobbet Walter grundig med å få med hver eneste en. Med balder ble de brukt for å roe ned, dempe - og på Walter ble de brukt for å øke motivasjonen. Fungerte bra på Walter, fungerte ikke på Balder. Gjenstander i sporet fikk derimot Balder til å roe noe ned og jobbe mer grundig.

Vi er godt i gang med siste passeringskurs før sommerferien. En variert samling hunder bestående av en toller, en schäfer/husky, en dachs, en welsh springer spaniel, en labradorunghund og en dalmatiner. På kurskveldene går vi alltid grundig gjennom øvelser de skal jobbe med hjemme og som vi så trener videre på neste kurskveld. Dette bruker å gå strålendes. Men, da denne gjengen kom på kurset andre dag var det mer enn halvparten av deltagerne som ikke hadde jobbet med leksene sine. Det har vi aldri opplevd før, og vi instruktører ble temmelig oppgitt.
Hunden med minst problemer hadde eieren som hadde jobbet mest. Hunden med størst problemer hadde en eier som ikke hadde jobbet med oppgavene i det hele tatt... Dette er mennesker som opplever forholdsvis store problemer i hundeholdet - og så har de ikke tatt tak i øvelsene som skal hjelpe dem med å løse problemene? På tross av dette så gikk det bra også denne gangen, men fra neste gang blir utfordringene større.. For første (?) gang hadde jeg en temmelig alvorlig/streng prat med kursdeltagerne. Så får vi se om det hjalp. Leser dere dette folkens, så skjerp dere og stå på videre :-). Her er vi 2-3 instruktører på 6 deltagere samt flere figuranter med hunder.

Valpekurset vi har nå består av mest miniatyrhunder. Det viser kanskje litt en trend i tiden med flere og flere mindre hunder blandt folk flest? I tillegg har vi to stafforshire bull terriere og en border collie. Fint med variasjon i størrelse - da har alle noen de kan leke litt med. Lek har vi som oftest på slutten av kurskvelden.
Dessverre har jeg ikke bilder klar fra kurset - men det kommer. De er så søte så :-)
Som vi nesten alltid har, så har vi også denne gangen en voksen hund med på kurset. Dersom hunden av en eller annen grunn har gått glipp av valpekurs så bruker vi å åpne for at de kan få delta på valpekurs, men ikke alltid få være løs sammen med valpene. Dette er en omplasserings papillon som nok er en utfordring for sine eiere.. Men, "hoved"eier er en tenåringsjente (Henriette som var med på runderingskurset) som ser ut til å mestre hunden bra. Litt mindre stress og bråk for hver gang, og heldigvis så fungerer den bra i lek med de andre småhundene. Vi er 2 instruktører på 9 deltagere.

Vi har nå et freestylekurs litt utenom det vanlige. Bortsett fra en av hundene, labradoren Balder, så er alle hundene friskuser med høyt aktivitetsnivå - spesielt mot andre hunder. Av den grunn jobber de fleste med hundene i langline.
Eierne, bortsett fra to, har kun ambisjoner om aktivisering av seg selv og hunden - ingen konkurranse eller oppvisningsambisjoner. Dessverre. Det er voksne damer med unge spreke hunder. Veldig bra at de gir seg selv og hundene en positiv og aktiv treningsform!
Også her håper jeg å få tatt litt bilder etter hvert.

Kurset Hverdagslydighet og Aktivisering  går over 8 ganger. Det er hovedsaklig for tidligere kursdeltagere som har gått valpekurset tidligere. Som oftest kommer det også inn et par andre som har gått valpekurs andre steder, eller som ikke har gått kurs men har trent litt på egen hånd. Det kan ofte være vanskelig for de som kommer fra andre steder å forstå helt hvordan vi jobber, spesielt om de ikke har vært borti trening ved bruk av positiv forsterkning før. Men, det går seg stort sett til. På dette kurset har vi litt hverdagslydighet, litt agility, en kveld med søk, en med spor og en med freestyle. Et artig og varierende kurs.
Vårens kurs har hittil hatt to ganger med hverdagslydighet og en med søk. På mandag skal de ha agility. Deretter skal de ha en gang til med hverdagslydgihet, en med spor, en til med agility og til slutt freestyle. Vi er to instruktører på 7 - 8 deltagere. Håper å få lagt inn litt bilder etter hvert.

Det tusler og går :-)

Endelig er våren her - ja til og med litt sommervarme har det vært innimellom. Det er lettere å komme seg ut for å trene.
Litten, Jack og jeg prøver å få til litt trening daglig. I går gikk vi spor samt trente litt triks inne på kvelden.
Det er lenge siden sist vi jobbet med spor, og jeg fikk en påminnelse om at dette er noe jeg må ta litt mer serisøst med Jack. Han er en racer i sporet - men har for dårlig tid. Jeg føler jeg rappelerer gjennom skogen... Så, i morgen har jeg planer om å gå spor på jordet. Med godbiter i fotsporene for å sette ned farten og få ham grundigere og roligere.
Det positive er at han plukker og leverer gjenstander som en gud, så sant han får med seg at de er der... Og det gjør han faktisk nesten hver gang.

Litten er roen selv i sporet. Behagelig, hurtig gange. Mister han sporet  så finner han det igjen. Jeg hører han sliter med pusten :-( Men, han gjør allikevel en god jobb, og han trives med det!

Agilityhindrene på jordet har dukket frem fra snøen - så nå tar vi noen raske runder der nesten daglig :-) Sikkert ikke riktig etter regelboken, men jeg synes de er flinke. Jack begynner å bli god på å bli dirigert på banen, fra hinder til hinder.

I tillegg har det blitt litt rundering i det siste. Jeg bør få tatt noen bilder av Jack som flyr gjennom skogen. Ja, og Litten på teigsøk med den aller største selvsikkerhet!
Jack er dyktig, men vel selvstending. Av den grunn har jeg jobbet iherdig med innkallingen i det siste - og det funka. Sist vi trente kom han innom meg på midtlinjen, nesten hver gang. En søledam ble dog for fristende på årets hittill varmeste dag.
Jack kom over et telt med to sovende menn i. Da visste han ikke hva han skulle gjøre. Han meldte ikke, men kom inn til meg - usikker. Jeg forsto ikke hva han drev med, da han aldri bruker å rote på den måten. Til slutt gikk jeg litt ut i skogen for å se, og der var teltet. Da jeg sjekket hva som var inni så vekket jeg altså to unge østeuropeere. Overrasket, men hyggelige og interessert i hva vi drev på med.

Litten fikk ikke søke nær teltet, da han har tendenser til å ville like diverse uapetittelig avfall som følger med øateuropeerne som camper i området der. Han må av den grunn alltid søke et godt stykke unna... Men, han hadde nok meldt på telt, gamle kunster er ikke glemt.

Når det gjalt siste utgave av K9 challange er vi ferdig. Det ble ikke veldig bra, faktisk ble det litt bedre enn det som vises på flimen. Rotet det til under redigering... Film kan ses her: Øvelsen "Tass"

En kul øvelse, så fortsetter å trene på den.

I morgen kommer Cille. Drømmedama med de magiske hendene. Gutta gleder seg nok til deilig masasje :-) Når hun kommer diskuterer de hvem som først skal få masasje. Er helst den som først får lagt seg på teppet som vinner. Den andre må gå ut av rommet og vente på tur. Det er ikke alltid at de vil gi i fra seg plassen når Cille sier det er nok, men stort sett så er de enig med henne i når det holder.

De har det sikkert verre på Island....

Mye jobb og planlegging gikk i vasken grunnet vulkanutbruddet på Island. Kl. 03:00 natt til torsdag ringte Willam mcDevitt fra Newark flyplass i New Jersey. Grunnet vulkanutbrudd på Island ble flyet deres kanslert.

I lang tid hadde vi nå forberedt Control Unleashed seminaret med Leslie mcDevitt. Alt var endelig i orden. Lokale, lydanlegg, gjerder, figuranthunder, osv. Mye utstyr bestilt og penger brukt :-(

Og hva nå, jo først sjekke andre muligheter for å få dem til Norge innen fredag kveld. Da det viste seg umulig, ringe og maile rundt til alle mulige steder og avlyse, kanselere, beklage osv.

Leslie og hennes mann, William, vil gjerne komme ved neste mulige anlending - så seminaret ble ikke kanselert, bare utsatt.

Så er det å finne en ny helg som passer både dem og meg, ny runde med annonsering - forhåpentligvis finner vi en helg om passer mange av dem som allerede er påmeldt - og som fortsatt ønsker å reservere plass.

Barn og Hund kurs i strålende vårsol

Helgen 10. og 11. april arrangerte vi igjen Barn og Hund kurs. Marita, Tua og jeg hadde 7 glade og flinke barn på besøk. Solen strålte fra omtrent skyfri himmel, og Marita klarte til og med å bli solbrent. Solkremen måtte frem på årets første helgekurs, ikke verst!

Barna fikk teoriundervisning i ansvaret med å ha hund, hvordan oppføre seg sammen med en hund og hunders språk - de hadde rollespill og mimeleker med Tua og Marita i hvordan man skal oppdra venner slik at de oppfører seg fint rundt hunden osv.

De trente hverdagslydighet, søk, agility og freestyle.

En kjempefin gjeng!

Vi vant :-)

Ja, da vant vi endelig i triks-konkurransen vi er med på. Litten og Jack var flinkest i å svare ja og nei. For å se øvelsen utført, se her Litten og her Jack.

Det er min jobb å lage nye oppgave, og jeg tror den nye oppgaven blir: Hunden står mellom førers ben med frembena oppå førers ben – og sammen beveger man seg fremover.

Har sett dette i diverse freestyleprogram, og synes det er en kul øvelse :-)

Så får vi se hvordan det går.

Litten og Jack er stort sett bare sultne..

Da var mitt bidrag i k9 challenge klart :-)

Litten og Jack forteller om de er sultne eller mette (mett, no way!!)

Litten sulten eller mett?

og

Jack, sulten eller mett?

Så får vi se om det holder til seier denne gangen ;-)

Frustrasjon...

Det er 3 ting en enkelt bør få til når en trener med positiv forsterkning, spesielt om en har hunden fra den er valp.
1. Båndtrening
2. Innkalling
3. At hunden ikke stikker når den ser at båndet skal på eller at den må inn fra hagen osv.

1.På valpekurs går vi grundig gjennom båndtrening. Vær konsekvent, ikke la valpen oppleve at den kan trekke deg fremover. Forsterk slakt bånd. Bytt gjerne mellom sele og halsbånd. Sele - friere / halsbånd - det går ikke ann å trekke.
Når hundeeiere som har gått valpekurs så ALDRI har hørt om dette og ønsker å gå eget Gå Pent i Bånd kurs, da blir jeg litt paff. Både på teorien og i praksis har dette blitt gjennomgått, flere ganger.  Hvor var de da vi gikk gjennom det?? Hvorfor er dette plutselig ny lærdom??
Ok, så tar vi et par privattimer og de får det stort sett til.
Kommer de fra en annen hundeskole - eller har aldri gått kurs, ok - den kjøper jeg :-) Da er våre metoder muligens nye for dem.

2. Innkalling. Vi legger alltid vekt på hvor viktig innkallingen er. Den kan redde hundens liv og den kan gi hunden mer frihet. Alle valpekursdeltagere får et skriftelig 7 ukers innkallingsprogram som skal hjelpe dem mot en så god innkalling som overhodet mulig.
På kurset jobber vi med innkalling hver gang og legger vekt på at eier må være flinke å belønne - samt at det ikke skal være negativt å få på båndet etter endt innkalling. Vi ser tydelig hvem som følger programmet de har fått, eller i alle fall trener innkalling aktivt hjemme, og hvem som ikke tar øvelsen så alvorlig.
Frustrerende er det når de samme personene forteller om en hund som ikke hører, som viser dem fingeren osv.

3. Jeg hadde sett på det som et nederlag om hundene mine stakk av når jeg ute på tur tar frem båndet. Når jeg sier "ta på båndet" kommer de for å få det på. Jeg har alltid sørget for at det er kult å få båndet på - det skjer like gjerne noe kult da som når båndet tas av.
Å ha hunder som ikke vil inn etter å ha vært løse i hundegården eller hagen er også uakseptabelt. Det er og skal være hyggelig for hundene å være inne (og ute) sammen med meg - det skal ikke ses på som noe negativt.
Så hvorfor er det så mange som på tross av at de blir fortalt gang på gang at det å få på båndet må være kult for hunden, det å bli kalt inn må føre til noe positivt for hunden - allikevel får hunder som ikke kommer når båndet skal på etter å ha vært fri eller som ikke vil inn etter å ha vært ute i hagen.

Ute på tur, kall inn hunden, ta på båndet - belønn, ha det morro sammen - ta av båndet igjen. Gjenta :-) Repeter ofte :-)
Hunden som er i hagen - rop den til deg - godbitsøk e.a. inne - slipp den ut igjen. Rop den inn, litt trening innendørs - slipp den ut igjen. Varier. Av og til skjer det noe morsomt, av og til bare en godbit og fri igjen. En skjelden gang må den være i bånd / må den være inne. Også da ros og belønning.

Så enkelt!

Påskenøtter for gutta mine

Påskeferie med eksamensjobbing, turer med gutta og litt trening.
K9Challange gjengen har en ny oppgave på gang. Hundene skal lære å nikke og å riste på hodet på kommando.
Peace of cake? Ja, burde vel være det. Og å lære dem å nikke var enkelt. Riste på hodet derimot er verre. Håndtarget, postit-lapper (en på hver side) og ren shaping ha vært prøvd. I dag løsnet det litt - spesielt Jack begynte å tilby litt å snu på hodet uten hjelp av targeten.
Det har tatt tid - og vi trener altfor skjelden. Ikke bra. Bare en dags trening igjen nå så må vi få det på film og legge det ut.
Kommandoer?
Er du sulten? Svares med å nikke.
Er du mett? Svares med å riste på hodet.

Ellers så har påsken gått med til eksamensjobbing Veiledning og Humanpsykologi, turer med hundene og litt tid med familien.

De kommer etter...

Da jeg i 2002 startet med Hund i Fokus ønsket jeg å gi ett bredere tilbud enn det som da fantes. Jeg så behovet for kurs som spesialiserte seg innen visse "problem"områder - ting man ikke jobber spesielt med på vanlige hundekurs.
Jeg startet tidlig opp med Passeringskurs, Gå Fint i Bånd kurs og Innkallingskurs. Det er bare ca. 7,5 år siden jeg begynte med dette, men så vidt jeg vet var det ingen andre som da hadde den type kurs.

Nå blomstrer disse kursene opp "over alt". Det merkelige er at navnene på kursene ofte er identiske på navnene jeg bruker og beskrivelsene hos enkelte er som kopiert fra mine hjemmesider. Ja, ja. Det er vel noe jeg bør ta som et kompliement ;-)
Insturktører kommer på kurs her eller inviterer meg til å holde kurs for deres hundeskole - og ikke lenge etter holder de identiske kurs selv. Litt irriterende, men sånn er det vel. Skal ikke se bort i fra at jeg en gang kan komme til å gjøre det samme om jeg finner ett litt annerledes kurs jeg liker og ser behov for. Egentlig har jeg vel for så hvidt gjort det :-) Jeg var langt fra først med valpekurs, sporkurs mm. :-) 

Innkallingskursene sluttet jeg med for et par år siden. Kursene inkluderte en privattime og 6 eller 7 kurskvelder med andre kursdeltagere. De som gjorden en innsats og fulgte treningsopplegget også mellom kurskveldene kom i mål og kunne siste dagen kalle hundene inn fra lek med andre hunder. Ikke alle kom så langt.
De aller fleste fikk en langt bedre innkalling enn før, og en god forståelse for at de selv måtte legge en del jobb i treningen. Hunden måtte "hjernevaskes" på innkallingsordet/lyden - og virkelig ønske å være med eier.
Årsaken til at jeg sluttet med kurset var at livssituasjonen min endret seg og jeg måtte kutte ned på antall kurs. Innkallingskurset var krevende både tidsmessig (privattimene) og mentalt (irriterende med de som ikke la sjela si i jobben ;-)), så var derfor første kurset jeg droppet.

Senere har jeg også kuttet ut klikkerkursene. Klikkeren er med på det fleste kurs - så en grei innføring får de nesten uansett hvilke kurs de går hos Hund i Fokus. For de ihuga klikkerentusiastene finnes jo Canis, som mer enn noen rendyrker metoden.

Og nå vurderer jeg å kutte ut Gå Fint i Bånd kurset. Hvorfor? Tja, litt det samme som innkallingskurset. Det tar mye tid da alle deltagerne får minst en privattime inkludert. Jeg har lite tid til kurs som er mer lystbetont for meg - som freestylekurs. I tillgg får jeg ikke tilbudt atferdskonsultasjoner på kveldstid - og slik pågangen er nå kan det være greit med en mulighet for det.
Skal jeg fortsatt lede alle kursene selv er det begrenset hva jeg har kapasitet til. Jeg har gode hjelpere på kursene - takk for det - men har ikke noe ønske om at Hund i Fokus skal bli så stort at jeg ikke selv har kapasitet til å lede alle kurs. Vi ønsker heller ikke å ha flere deltagere enn at vi har full oversikt og mulighet til å hjelpe alle hver gang! Uøkonomisk og Dumt? Tja, mulig - men det er nå en gang slik jeg vil ha det. Lite men bra!

Det er med glede jeg ser at andre nå tilbyr kurs vi har sluttet med. Mange hundeeiere har behov for ekstra hjelp til Innkalling og Båndtrening. Jeg håper de bruker gode, positive metoder slik at alle får bra hjelp!
Vi tilbyr privattimer, men kursene kutter vi ut. Bortsett for ved spesielle tilfeller på forespørsel.

Passeringskurset derimot, det kommer til å fortsette til evig tid :-) Der er deltagerne svært motiverte, de jobber aktivt mellom kurskveldene (de fleste i alle fall) - og pågangen på kursene konstant og stor.

Vi var først med passeringskurs i Norge, og selv om nå flere tilbyr det tror jeg ikke vi får mindre pågang. Andre tar i bruk samme metode som oss, og det er bra. Vi ser jo at det virker!
Fine navn som Kinderegg metoden har dukket opp, men opplegget er omtrent det samme som vi har hatt og videreutviklet siden 2002. Vi kaller det sladretrening ;-) Vi jobber selvsagt også med andre øvelser og knep/triks som hjelper hund og eier ut av situasjonen.

Freestyledommer

Da er jeg offisielt blitt freestyledommer. Hurra :-)

Det store spørsmålet er kapasiteten til å stille som dommer. Har per i dag fått en forespørsel som jeg måtte takke nei til.
Må satse på å stille som dommer ett par ganger i året - men vil også gjerne kunne delta med egen hund. Lite fritid, mange ønsker...

Listen over dommere ser dere her:

Autoriserte Freestyledommere

Jeg var en av de heldige som var forhåndsgodkjent og derfor ikke trengte å gå opp til prøve nå som freestyle ble en offisiell hundesport. Gratulerer til alle de flinke damene som klarte prøven, og stå på videre til deg som ikke kom helt i mål!

Freestylereglement

Terminliste konkurranser

Mange trener freestyle som en ren aktiviseringssport. Det er selvsagt bra - men mange av dere er flinke nok i massevis til å stille i konkurranser, så kom igjen - bli med :-)

Hjemme hos gutta!

En ukes ferie borte fra gutta boys kan være tøft. Helena og jeg flyktet fra snø og kulde og var en uke i solen hos min venninde Gro. Heldigvis har Gro hund, puddelen Emmy. Helena og jeg fikk derfor ikke abstinens av å være borte fra Litten og Jack :-) Men, savnet dem litt allikevel..

De har det ikke vondt når jeg er borte. Snille Chris lufter dem to ganger om dagen og gir dem tørrforsøk i hundegården.
Litten vil helst ikke gå tur med andre enn "Mammadyret", og fikk derfor selvforskyldt litt lite tur den uka. Han låser seg fast i sofane, VIL IKKE!! Løsningen blir do-tur ute i hundegården. Ser for meg en stor opprydding der til våren :-(

Godklumpen Litten i sitt rette element!

Marita var innom for å ta dem med på tur en av dagene, men endte opp med å kun gå med Jack. Marita er absolutt en av favorittene til både Litten og Jack, men allikevel valgte Litten å være hjemme. Jeg velger å tro at han er hjemme for å vente på meg ;-) Andre steder enn hjemme går han gjerne tur med andre.

Da vi kom hjem sent fredag kveld hadde jeg to hunder tett ved min side fra jeg kom inn døren til jeg la meg. Jammen godt å føle seg elsket!

I og med jeg har holdt passeringskurs i helgen har jeg ikke fått tilbrakt så mye tid med familien og hundene som jeg skulle ønsket.

Lengter etter lange turer som kjennes i legger og lårmuskulatur! Kanskje neste helg - da er det frihelg!

Litt trening med gutta har blitt lagt inn i de få turene vi har hatt. Den har foregått omtrent slik:

Hundene er løse - jeg blåser i fløyten.
Hundene kommer i full fart.
Jeg kommanderer hals - hundene halser.
Jeg sier "stille". Hundene blir stille.
Jeg kaster ut en håndfull godbiter til Litten - Vær så god - og han søker.
Ballen ligger enten der Jack var da jeg blåste i fløyten, eller han har sluppet den da han kom på innkalling. Den kastes eller blir der den ligger. Vi går fot mot den, forbi den.
Vi gjør diverse vendinger og øvelser, roser for "stille".
Jack får enten Vær Så God eller Apport.
Løper enten og leker med ballen eller henter den og kommer inn på plass. Etter avlevering belønnes han endelig med ballen.

Etter noen hundre meter blåser jeg på nytt i fløyta og vi trener på ny. Og slik går no turan :-)

Hundelivet i Spania
Blir alltid imponert over hundene når jeg er på steder der hundene har en stor grad av frihet. Mange løse hunder, men så aldri slåsskamp eller kragler. Fornuften seirer nok - for en løshund er det ikke noe sjakktrekk å bli skadet, så da holder man seg unna kamper.
Men hvor mange av hundene er løshunder? De fleste har nok et hjem - men da mange vokser opp nesten uten bånd og stengsler lærer de å omgås eller unngå hverandre.
Når vi var ute og gikk tur med Emmy var det skjelden at løshundene kom bort. Hundene som sto innenfor portene voktet eiendommen, men de samme hundene var vennligheten selv utenfor egen port.

Tar du med hunden på restaurant er det vanlig at kelneren kommer med en skål vann. Hundene er hjertelig velkomne. Skulle ønske det norske samfunnet kunne ta litt etter der.

Bare fryd og gammen er det dog ikke. Fikk inntrykk av at mange hunder levde sine liv i hagene og på takterrasene. Aldri tur og aldri inne sammen med menneskene sine. Ypperlig vakthold for de to-beinte, men for ett hundeliv. Og en del hunder er nok hjemløse. Det er i alle fall flere som ser magre og ustelte ut enn det du ser her i Norge, selvsagt da blant løshundene.
I nærområdet var det også ett sted der de tok seg av hjemløse hunder og jobbet med omplassering av disse.

Hunder innenfor nesten hver port - hunder som er ute nesten hele døgnet. Selvsagt blir det en del bjeffing av det. Ingen bryr seg, ingen klaging. Folk har annet å tenke på. Skulle ønske vi her hjemme også kunne være litt mer tolerange for bjeffing etc., og skulle ønske hundene våre kunne få litt mer frihet og litt mindre båndtvang.
Men - løshunder og vanstell ønsker jeg ikke. Den gyldne middelvei mellom de to kulturene hadde vært ideellt!