Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!

Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!26 – 29 juli 2013

Dommere konkurransen: Richard Curtis (GB), Carola Brusevold og Nina Haaland.

Instruktører på kurset, Richard Curtis og Karolina Petterson (S)

Årets store happening i Kreativ Lydighet var desidert kurset med Richard Curtis og Karolina Petterson! I forbindelse med kurset ble det satt opp en konkurranse i begge grener. Dette mye for at instruktørene skulle få mulighet til å se kursdeltagerne før de skulle ha dem på kurset.

Rekordmange deltagere stilte i konkurransen. Freestyle og Heelwork to Music er foreløpig ikke så stort i Norge, så 20 deltagere totalt er mye.

Begge grener hadde deltagere i alle tre klasser.

Deltagerne var ekstra nervøse for å stille for en verdenskjent dommer og utøver, Richard Curtis, så Carola og jeg kunne vel nesten holdt oss hjemme ;-) Men, det er nå en gang slik at det skal være 2 – 3 dommere og at det er snittpoengene som teller. Richard var vant med konkurranser med rundt 100 deltagere, så for ham var dette en svært liten konkurranse. Forhåpentligvis vil vi etter hvert komme opp i større antall her i Norge også!

Dommerne. Fotograf: Anniken Jensen

 

Vigdis og Bonso

 

Fra premieutdelingen

Stolt deltager, Eva og Juba med dommerne

Vi var heldige med været og fikk en konkurranse i strålende solskinn. Det var deltagere fra både Danmark og Sverige i tillegg til fra store deler av Norge.

 

Lørdagen startet med varmt vær og solskinn. Da min hund dessverre ikke har kropp for freestyle – samt går på smertestillende som gjør at han ikke har lov til å konkurrere – valgte jeg å være observatør. Jeg valgte også å kun være med lørdagen da jeg hadde en valp som var leveringsklar i Sverige, og derfor ikke hadde tålmodighet nok til å følge hele kurset…  Kurset ble delt i to grupper – en per instruktør. Jeg gikk litt mellom gruppene, og fikk med meg litt fra begge instruktører. Tema for begge var mye motivasjon og utholdenhet, men fokus var litt annerledes på gruppene.


Eirin og Mack instrueres av Karolina. Anja er tilskuer
Fotograf: Anniken Jensen

 

Karolina la vekt på levering av belønningen, enten det var godbit eller leke. Få inn jakten i begge typene, men uten å få inn søk/snusing.
Hun poengterte at for eksempel avstandbelønning må læres av hunden, det er ikke (som mange hundeeiere tror) noe hunden automatisk fatter.

Eksempel på kampleke var en i hver hånd. Når en blir levende (aktiv) blir den andre død (stille) – er med på å gjøre det mer spennende for hunden.

Richard var mer på kroppsspråk og stemmebruk. Han jobbet med at hunden skulle kunne holde kontakten selv ved forstyrrelser – og han brukte betegnelsen ”Erupting Volcano Voice”, altså en stemme som en vulkan i utbrudd. Rosen, den muntlige motivasjonen, stiger og stiger jo vanskeligere forstyrrelsen er.

Begge la vekt på at man kan være kroppslige i belønningen med hunder som liker å bli tatt litt på, for eksempel i kamplek. Eksempelvis med retrievere.

Richards gruppe jobbet også med hvordan man skulle gå frem for å lære hunden å jobbe bak fører.

Richard jobbet mye med eiers tempo og aktivitetsnivå for å få opp motivasjon og utholdenhet hos hunden – men la samtidig vekt på at det ikke gjelder for alle hunder, for noen kan det bli for mye av det gode, og de tar helt av.

Karolina jobbet litt med øvelser i Heelwork med bruk av klosser og plattform. Dvs. at hunden har frambeina eller hele kroppen på noe for å komme i riktig posisjon i forhold til fører. I tillegg så de på ryggeøvelsen ved bruk av bakbenstarget.

Etter lunsj braket det løs med tordenvær og styrtregn. Vi flyttet da inn og hadde teori. Richards gruppe, som jeg da var på, jobbet med hvordan gjøre sterke øvelser bedre og annerledes – og hvordan dele opp kombinasjoner til mindre øvelser og sette dem sammen til en helhet.

Vi skulle også ha brainstorming på diverse mennesketyper, som indianer og bonde, og finne ut hva slags rekvisitter, øvelser, musikk osv. vi kunne bruke til et slikt tema.

 

Karolinas gruppe jobbet med å lage program ut i fra musikk.

Richards gruppe jobbet på slutten av dagen med utholdenhet og å sette sammen øvelser mens Karolinas gruppe jobbet videre med rygging og med å lage program.

                                           Fotograf: Anniken Jensen. Richard med demohund..

Lørdag kveld var det felles grilling og sosialt samvær med hundequis med premiering til alle J

Kurset varte helt til mandag ettermiddag, men søndag morgen dro jeg til Sverige for å hente hjem lille Müsli J

 

 

Seminar med Sophia Yin

Endelig kom helgen jeg og mange andre hadde ventet på! Sophia Yins seminar, arrangert av Hund i Fokus på Eiker Scene i Buskerud.
Å arrangere et stort arrangement er en stor jobb, spesielt når man er kun en person som gjør alle forberedelser! Det var mange søvnløse netter de siste ukene - mange brikker som ikke falt på plass før helt mot slutten. Men, det ordnet seg.

Jeg begynner å bli vant med at amerikanerne har avanserte kontrakter som langt overskrider det vi er vant med her i Norge. Sophias "krav" overgår alt jeg tidligere har vært borti, her var det tatt med ting som jeg vel egentlig trodde var forbeholdt eksentriske rockestjerner å be om. Men, i hundeverden er hun vel like kjent som en rockestjerne - så hvorfor ikke ;-)

 

Mindre nervøs blir man ikke av slikt, for det var ikke alt jeg fikk innfridd. Både av økonomiske og praktiske grunner. Så hvordan går det når kravene / ønskene ikke møtes?

Vel - i følge Sophia var jeg en av de aller beste arrangørene hun har hatt ;-) Så da er jeg fornøyd!

Jeg tipper at de er vant med at arrangørene ikke helt klarer å innfri - og derfor poengterer litt over hva som forventes? Ikke vet jeg, men damen var slettes ikke så vanskelig å ha med å gjøre i person som det kontrakten kunne tilsi.

 

Vi møttes til frokost på Sanden Hotell dagen før seminaret. Deretter tog vi tog inn til Oslo og tilbragte der dagen som turister. Båttur og museumsbesøk.

 

Deretter en tur for å se på lokalene på Eiker Scene før vi spiste middag hjemme hos oss.

Lørdag morgen var vi på plass kl. 07:30. Gode hjelpere dukket opp etter hvert. Cille var sjåfør for Sophia, Mona tok seg av vannkoking, te, kaffe etc. Vigdis og Marita tok seg av registreringen og Tua og Trude tok seg av boksalget.
Sophia hadde et avansert system for boksalg. Det vi trodde skulle bli en enkel affære i og med hun tok kort, var et forvirrende system med registrering av både det ene og det andre på dataen! Køene ved salget ble lange og frustrasjonen til å ta og føle på, både hos selgerne og kundene. Stakkars Tua og Trude fikk helgens vanskeligst jobb og gikk glipp av mye av forelesningene...

Sophia snakker om Lederskap - men hennes definisjon av å være en god leder for hunden din er å være som en leder i en dans:

Sophia tok opp tema som Low Stress Handling (rettet mot veterinærpersonell)

Perfect Puppy in Seven days, Recognizing the Body Language of Fear and Imminent Aggression, Teaching Fido to Learn to Earn, Dealing with Fighting Among Household Hounds med mer.
Essensen i Sophias hundetrening er perfeksjonisme, hurtighet, presisjon. Trening ved bruk av positiv forsterkning - ikke nødvendigvis med klikker - men med mye hurtig og presise belønninger - og grundig planlegging av all trening.

Hun legger stor vekt på Learn to Earn programmet der hunden må sette seg og ta kontakt for alle goder i verden. Ikke noe er gratis.
Mange reagerer på et så strengt regime, men når du tenker over det så er det vel egentlig hva vi alle ønsker? At hunden venter på tillatelse før den går til matskålen, går ut døren, går inn på nye steder, hopper ut av bilen osv. Er man konsekvent i innlæringen blir det en naturlig ting for hunden - og man kan slutte å trene på det. Det bare skjer. Da er det ingen som mener man har et strengt regime, de synes bare man har en rolig og flink hund ;-) En hund som hilser høflig på mennesker, som tar kontakt med eier før lek med andre hunder, som stopper og setter seg når du stopper for å prate med møtende mennesker osv. Jeg skal i alle fall legge energien i det de første ukene med ny valp - så får vi se, om jeg er konsekvent nok. Jeg har en tendens til å bli litt lat og det er ingen bra ting her..
For at det skal bli mer naturlig for meg når neste hund kommer i hus bruker jeg ventetiden til å trene meg selv på Jack, og resultatet er en litt mer oppmerksom og glad Jack - og det er helt ok ;-)

Sophia har en YouTube kanal som jeg anbefaler dere å sjekke ut. Mange gode tips der: Dr. Sophia Yins YouTube kanal

Lørdag kveld var vi på TasjMahal i Drammen, min faste restaurant! Kjempegod mat for en vegetarianer! Også glutenallergikerne ble fornøyde. Noen av mine gamle lærere fra Sverige var med på seminaret - så da var det naturlig å invitere dem til å bli med på middagen. Samt de andre fra deres følge.

Eiker Scene og Buskerud Folkehøyskole fungerte supert som lokale for et arrangement som dette! Personalet var hyggelige og serviceminded, og lunsjen perfekt! Herlig å være et sted der det ikke er problematiseres at ikke alle skal ha standardmat! Og søndagen var det sågar vegetarmat til alle :-) Det synes selvsagt jeg er bra! Jeg håper jeg kan ha flere arrangement der i fremtiden!

Etter endt seminar søndag ettermiddag ble Sophia intervjuet av Hundesport. Deretter hadde hun en privattime med en av seminardeltagerne. Problemet var utagering mot hunder. Jack var figurant.

Etter en lang dag var det på tide å komme seg hjem. Utstyret var for lengst hentet av Chris. Sophia ble kjørt til hotellet av Trine som hadde privattimen, og Jack og jeg skulle gå hjem, deilig å få rørt seg og luftet tankene etter en lang helg!

Jeg var så heldig å få både et par dvd'er, en bok samt båndene som ble brukt til demohundene, så her er vi på vei hjem med nytt utstyr:

det er ikke meningen at han skal trekke med dette båndet,
men for bildets skyld var det enklest å ha ham foran meg ;-)

Mandag var det tid for å roe ned kropp og sinn. Sophia kom til lunsj. Vi red en tur på nesten 3 timer i nydelig vær!

Sophia hadde sagt det var lenge siden sist hun red, så jeg var litt bekymret for ridekunnskapene hennes. Fra før av har jeg litt dårlig er faring med at folk som sier de kan ri har fått ri på Rigel på tur, og så har det vist seg at de absolutt ikke har vært gode hverken på å håndtere hest eller ri. Dårlig gjort overfor Rigel - så nå er jeg mer obs! Ingen fare her, selv om det i følge henne selv var lenge siden sist hun re, så var hun vel den beste rytteren Rigel har hatt siden han kom til oss. Kanskje noensinne?
Selv om det ser ut som kun kosetur på bildene (og det var det også :-)), så er Sophia en perfeksjonist, så med henne på ryggen måtte Rigel jobbe. Ved bruk av positiv forsterkning, selvsagt! Første gang andre har ridd ham og taklet klikk og belønn mens de rir. Det er vel egentlig første gang andre enn meg har prøvd...

 

Det jeg sitter igjen med etter seminaret er at jeg stort sett liker Sophias treningsfilosofi og metoder. Når det kommer til håndtering f.eks. på veterinærkontoret så heller jeg nok mer mot SATS, dvs. å vise og forklare hunden hva som skal skjer. Det hadde en så utrolig god virkning på min egen hund, Litten. Jeg bruker det også i en viss grad på Jack. Det er mer forklart her: Referat fra SATS kursog her: Litten hos veterinæren Video her: Video : Litten hos veterinæren

 

Nå er det på tide å planlegge neste års store happening. Foreløpig har jeg ingen konkrete planer. Jeg er veldig åpen for forslag på foredragsholdere fra det store utland! Så kom igjen, send meg forslag :-)

Og samtidig så lurer jeg på om det kanskje om et par år kan være interessant å ha Sophia tilbake, men da som en workshop med hunder? Om det lar seg gjøre økonomisk.. Hvor mye er folk villige til å betale for det?

Bruk kommentarfeltet eller send meg en mail med kommentarer og forslag til senere arrangement!

Ut av boksen

For en tid tilbake ble jeg spurt om å holde foredrag på Norges Kreative Fagskole. De har en foredragsserie kaldt "Samfunn - ut av boksen".

Dvs at de har foredrag om ting helt utenom det de vanligvis lærer om.

 

Målet var at studentene etterpå skulle tenke "det har jeg ikke tenkt på før".

Så da ble det en stund i tenkeboksen - og til slutt ble jeg ferdig med et foredrag som tok for seg likheter og ulikheter mellom mennesker og andre dyr.
Jeg prøvde å slå i hjel en del myter om menneskers fortreffelighet, prøvde å vise at andre arter også har følelser, kan planlegge osv.
Siste halvdel gikk på hund - menneske, og til slutt litt om metoder for trening av problematferd.
Alt ble illustrert av bilder og film. Mye bra å finne på nettet... Mye med humor, og mye med alvor.
Jeg vet ikke om oppdraget var vellykket, om de satt igjen med "det har jeg ikke tenkt på før". Håper at i noen av dem gjorde det...

Det jeg ikke visste var at studentene ikke ante hvem som kom og hva jeg skulle snakke om. Og det var helt klart et overraskende tema for dem!
Det gjorde det litt mer interessant for meg også - se hvordan de reagerte når tema ble presentert. En del overraskede ansiktsuttrykk :-)

Jeg hadde før foredraget en tidlig lunsj med en venninne, og da hun ville være med så fikk vi ordnet det.
Hun satt bakerst og fikk med seg litt av studentenes reaksjoner :-) Noen ble veldig engasjert, og når de brukte egne pc'er var det Hund i Fokus sin side de var inne på. Andre holdt på med andre ting. De hadde visstnok en oppgave som skulle gjøres ferdig (i følge læreren ;-))

Kun en stilte spørsmål underveis, og et par stykker svarte når jeg stilte dem direkte spørsmål.
Bare tre stk. hadde selv hund - og en var redd for hunder.

Etter endt foredrag skulle de ha en diskusjon/evaluering. Den fikk jeg dessverre ikke med meg ;-) Etter hva jeg forsto så var min bruk av Power Point temmelig amatørmessig. Fikk noen tips i pausen. Viktig tilbakemelding for meg, for da jeg studerte markedsføring for mange år siden var ikke den type presentasjonsformer oppfunnet ennå - og mine "kunnskaper" innen området er tilegnet via prøving og feiling ved forberedelser av teori på kurs samt enkelte foredrag.
Huff, følte meg plutselig veldig gammel og utdatert :-/

På tross av overforstående plutselige selvinnsikt så var det hele alt i alt en interessant og hyggelig opplevelse ;-)

Gratulerer med dagen Jack!

I dag er Jack 9 år gammel. En eldre herremann med andre ord.

 

 

Mine tidligere hunder hadde få alderdomstegn som 9 åringer. Jack derimot, han begynner allerede nå å bli gammel. Grå rundt snuten, vondter i kroppen.

Den vonde kroppen kombinert med et våkent og aktivt sinn er en dårlig kombinasjon. Han har alltid hatt, og har, maur i rompa og fjær i beina. Dvs., full fart og hopp og sprett. Vågale hopp fra flere meter, rasende fart ned steinurer - ingen hemninger. Tygging på altfor harde ting. Det har nok vært med på å gjøre kroppen hans slik den er i dag - og tanngarden noe redusert..

Som eier har det ikke alltid vært lett å bremse ham, men man lærer. Neste hund må lære å begrense seg samt varmes opp før frislipp (og trening, selvsagt). Dvs. om nykommeren blir like full av futt og fart som det Jack er.

 

Jack kom til meg som en litt ustyrlig unghund. De forrige eierne klarte ikke håndtere ham lenger og spurte pent om jeg ville ha ham. Klart jeg ville :-)

Jack og jeg hadde ambisjoner om mye trening. I de første uoffisielle freestyetreningene gjorde vi det bra. I tillegg trente vi rundeing (uten konkurranseambisjoner) og spor. Mye morro.

 

Men så gikk det ikke helt som først planlagt. Det ble mindre trening grunnet tobeint familieforøkelse - og Jack fikk etter hvert diverse problemer. Mye stress, usikkerhet. Først etter flere år med diverse trening og behandlinger fant jeg ut at han hadde kraftige forkalkninger i begge albuer. Endelig var det en veterinær som tok røntgen!
Han hadde trolig gått med det i årevis uten å halte, "kun" vist symptomer via atferd. At høye benløft var et symptom visste ikke jeg før jeg fikk det fortalt av en av ekspertene på slike skader.
Det var på sett og vis fint å få et svar på årsaken til problemene. Jack får nå piller, pulver og kiropraktikk behandling. Forhåpentligvis kan han leve ennå noen år uten for store smerter.

Vi har mistet vår kjære Litten. Jack mistet da matlysten og begynte å sutre en del. Heldigvis spiser han nesten normalt igjen nå - men sutringen har vi fortsatt. Smerter? Ubehag? Savner Litten? Kjeder seg?

I dag ble bursdagsbarnet vekket av Maskot som hadde fanget en mus. Sånt liker ikke Jack, så han vekket meg. Kl. 05:15. Ja, ja. Like greit å stå opp. Ut med Maskot og i søpla med den stakkars musen. Da kunne bursdagsbarnet sove litt videre, mens jeg satte meg ned med pc'en.

Dagen skal feires med ett spor i det fine vårværet. Og en litt lengre tur enn vanlig tenker jeg. Kanskje blir det også litt ekstra snadder å søke opp? Ja - det må det bli! Og en liten svingom på stuegulvet :-)

Gratulerer med dagen Kjære, Kjære Jack!





Dommerseminar i Danmark 12. -14. april 2013

12. - 14. april 2013 var vi 5 dommere i Kreativ Lydighet som dro fra Norge til Danmark for å delta på internasjonalt dommerseminar. Ellen Christensen, Carlola Brusevold, Mari Nøring Gøbel, Anja Magnussen Schüller og meg.

Vi dro med tre forskjellige fly - men kom til Kastrup så pass tett på hverandre at det var greit å vente der for å reise videre til hotellet sammen. Ellen og jeg var først fremme. Begge temmelig slitne etter å ha stått opp altfor tidlig - så vi fant oss et par kafestoler og sank ned der for å vente på de andre.
Samlet dro vi til hotellet, et rimelig men greit hotell, Zleep Hotel Ishøj. Anbefales dersom du vil bo billig men greit og tett på togstasjonen :-)
Etter en ok lunsj på en noe luguber bule dro vi til seminaret som fant sted på Dansk Kennelklubs lokaler.
25 dommere, 24 damer og 1 mann, fordelt på 9 nasjonaliteter: England, Australia, Tyskland, Sveits, Russland, Finland, Sverige, Danmark og Norge. Slettes ikke verst til å være første gang. Håper på ennå flere i neste runde.
Foredragene i helgen var "Musikal Interpretation in HTM and Freestyle" av Leslie Neville, "Calming Signals and Signs of Stress" av Karen Strandbygaard Ulrich samt "health and safety in our sport" av Charlotte Frigast.
For alle presentasjonene, inkludert referater og Power Point presentasjoene, se her

Koordinasjon

Det blir ikke lettere å dømme etter dette. Hva er bra for hunden av bevegelser? Er høy fart negativt for kroppen og for det mentale? Klarer vi å se signaler på negativt stress hos en hund med veldig høyt tempo? Klarer vi å se at en hund kan ha smerte utfra bevegelsene og holdningen dens?  Det overraskende var at Karen Strandbygaard ikke hadde motforestillinger mot å lære hundene å gå på frembena og på bakbena. Det eneste var at det skulle være sakte, rolig og kontrollert, og kun få skritt - og ikke gjentagende.
Bør vi være mer forsiktig med å "presse" ferske ekvipasjer til å starte? Vi ser ofte hunder som misstrives i ringen i de lave klassene. Hvordan skal vi komme bort fra det, hjelpe dem til å bli trygge og glade i ringen? til å starte i stevner som ikke blir for overvelmende? Noe å tenke på for oss som dømmer og ikke minst for oss instruktører!

Vi hadde også en gjennomgang av reglementene til de enkelte landene. Diskuterte ulikheter og likheter. Fikk tips og ideer som vi må ta med oss videre til revidering av våre egne reglement.

Vi dømte ekvipasjer i de ulike klassene - og stort sett var alle enig i hovedtrekkene. All ære til dem som stilte opp og ble dømt av 25 dommere fra 9 ulike nasjonaliteter!

Tusen takk til Emmy Simonsen og resten av danskene for et supert initiativ og et vel gjennomført arrangement!

Selvsagt var det også litt hygge på hotellet lørdagskvelden :-) Takk for hyggelig tur jenter!
  

Valpekurs, Bytrening og Veterinærbesøk

Vårens første valpekurs nærmer seg slutten. Det har vært et kaldt kurs da våren i år har latt vente på seg. Men - nå ser vi lyset :-) Bakken er bar og temperaturen over 0.
I går var vi på bytur. Eierne hadde fått beskjed om at sele var tingen for å unngå valper som trekker i båndet og påfører seg selv skader i nakke og strupe. Det er for mye forventet å tro at valpene klarer byturen i slakt bånd hele tiden! De fleste hadde heldigvis fulgt rådet. To syndet. Den ene var allerede godt miljøtrent og flink til å gå i bånd så det gikk bra. Den andre hundens eier måtte jevnlig ha assistanse fra oss instruktører for å unngå konstant trekk i halsbånd i nytt miljø.

Vi snakket litt om sikkerhet i trafikken og jobbing med en full stopp før man krysser gater.

Turen gikk i Kongsberg. I trapper, undergang og heis på stasjonen, over sprinkelbro - frem og tilbake og tilslutt en tur bortom gågaten der vi hadde rotrening før vi tuslet tilbake til stasjonen, gjennom undergangen og til Kongsberg Dyreklinikk.

Vel fremme ved Klinikken ble vi møtt av Sonja Hansen som tok godt vare på oss på klinikken. Hun gikk gjennom hundens helse og stell av hunden på en glad Flatcoated tispe ved navn Bella:

Deretter ble det omvisning på klinikken samt servering av kaffe og kaker. Valpene fikk komme inn og sitte litt på bordet, veises, mates med godbiter - i det hele tatt så fikk de en god opplevelse på veterinærkontoret.

 

 Tusen takk til Sonja og Kongsberg Dyreklinikk som tok så godt i mot oss!

 

Vel hjemme igjen ble det en liten tur på Jack og meg. Opp og hilste på naboen :-)

 



gjesp...

I dag er det 3 mnd siden verdens beste hund døde. Like vondt er det fortsatt.
Livet går videre - men minnene blir aldri borte. Jeg vet at jeg en dag kan jeg tenke på Litten mest med glede og mindre med sorg, men ikke ennå.
Littens og Schamos aske ble spredd i hundegården. De glemmes aldri - og kanskje stemmer det at vi en gang møtes igjen.

for alltid sammen

Forhåpentligvis ligger det nå en liten jentevalp i en hundemage. Og om alt går som jeg håper så flytter det inn en liten frøken her hos oss i slutten av juli.
Frem til da må jeg trene på å blogge, slik at livet og treningen med henne kan dokumenteres. Målet er filming og blogging. Filmene skal brukes på valpekurs, så da må vi være flinke ;-)
Så nå må det jobbes med bloggrutine! Derfor, gjesp...

Man kjører for fort og blir fotgjenger. Skylder på campingbilen jeg "måtte" passere rett før radaren, men det var min fot på gasspedalen :-( Så nå er jeg fotgjenger i 3 mnd og venter en bot på kr. 3000,- i posten.
Snille politimannen lot Helena, Jack og meg fortsette over fjellet til påskeferie på Tysnes.
Der var det vakkert påskevær og fine turer.

 

Hjem igjen måtte vi haike, dvs. få sjåfør til egen bil. Da var det fint med gode venner som stilte opp! Takk til Wenche og Kenneth som kjørte hver sin bil over fjellet!

Nei, de drakk ikke øl på turen over - to dager før faktisk!

 

Jack og jeg er så vidt i gang med å trene litt freestyle igjen. Mot legens råd.. Fokus blir på rolige bevegelser og minst mulig belastende øvelser. Musikken er valgt, og foreløpig lytter vi og prøver ut litt forskjellig. Om det blir et ferdig program vet jeg ikke, men vi må ha noe å trene på! I tillegg jobber vi med søk ute på tur og generell "lydighet". Snart er snøen borte og da har jeg tenkt å ta opp igjen id-spor med Jack.

 

Helgen som var deltok jeg på internasjonalt dommerseminar i Freestyle og Feelwork to music. Det skal jeg skrive litt om en annen dag.

 

 

Bøddelen

Den verste dagen i en hundeeiers liv. Hva man ikke burde gjøre, hva man burde slippe å gjøre – men hva man allikevel må gjøre og gjør.

For meg er det for tidlig, alltid. Selv om omgivelsene hinter om noe annet. En hund med livsglede er en levende hund, jeg ville ikke, synes ikke det er rett – men gjør det allikevel.

Litten møter meg logrende og glad hver morgen, helt til siste dag. Har jeg vært ute kommer han, om han er våken, løpende glad til meg. Er han virkelig klar for å ta farvel for godt?

De siste månedene har Litten utviklet nærmest separasjonsangst når det kommer til meg. Han gråter og hyler når jeg drar. Den siste uken har jeg knapt kunnet gå ut av rommet uten at han har satt i gang. MEN, får han en hundeis så er det trøst nok, han koser seg med den.

Tur har gått bra til det siste, men han er litt skjelven bak, av og til halter han litt. Men jammen er det kaldt ute også, så enhver gamling lider jo litt da… Godbitspor er viktigere enn problemene, selv om luktesansen ikke er som den en gang var.

De siste dagene har han til tider ikke kommet seg opp i sofaen, han må stort sett ha hjelp. Sofaen er hans favorittsted, og han står med hengehode og tenker at han gjerne skulle… Så går han og legger seg i en av hundesengene.

Det er vel ikke så farlig? Allikevel var det problemene med sofaen som gjorde utslaget for meg, det som gjorde at jeg tok telefonen og bestilte timen. At han dagen etter var litt sprekere gjorde ikke at jeg avbestilte :-(

Egoismen slår inn. Den siste dagen hans var uten kunder for meg. Første helgen uten Litten er uten kurs jeg holder eller skal på. Ett møte i morgen, men kan holde meg rolig, som observatør.
Ukene etter er fullpakket med kurs, konsultasjoner og eksamensforberedeler, og jeg vet ikke om jeg ville kunne fungere verken som instruktør eller student i dagene tett på bøddelgjerningen. Derfor ble det trolig noen dager for tidlig, kanskje til og med et par uker eller en måned eller mer for tidlig.

Det eneste som er sikkert er at ingen kan beskylde meg for å ha ventet for lenge!

Med min datter snakker jeg om hundehimmelen. At Schamo venter på Litten. At det er Schamo han snakker med når han den siste tiden har bjeffet uten, for oss, forståelig grunn. Ut i løse luften, stadig vekk. Han snakker med Schamo som venter på ham, spør om han kommer snart, sier jeg. Det blir bra å møte sin beste venn igjen.

Schamo var også stort sett glad til det siste, men han hadde tilsvarende problemer som Litten. På ham var også synet mer sviktende. Også der var det for tidlig etter min mening, men allikevel gjorde jeg det. Jeg skulle på kurs i Sverige og det ville blitt for tøft for Schamo å være med, og han kunne ikke lenger overlates til andre.

Schamo har ofte kommet til meg i drømmene – kanskje blir de to som kommer nå? Jeg håper det. Snart skal de få fly sammen ut fra verandaen, over hundegården. En hundegård Schamo aldri kjente, men sammen med Litten blir det fint.

Dette snakket vi om i dag, mens tårene trillet og Litten spiste kjøttpudding og ost før han sovnet inn. Takk til rolig og flink veterinær, og takk til Helena og Chris som var med. Litten hadde det bra helt til det siste. Og da valgte vi å tro at han hadde fløyet til Schamo, bare kroppen lå igjen.

Jeg kan velge å bli litt religiøs. Tro på en Gud som inkluderer hundene i sin himmel, en hundehimmel med store sletter, vidder og fjell. Strender og vann å leke i.

Eller jeg kan velge å tro på flere liv, at når vi en gang får en ny liten valp, kanskje kommer Litten da tilbake. Eller kanskje gleder han en annen familie som trenger en god venn.

Finnes det et ”etterpå” for hundene mine så vet jeg at det blir bra, noe annet går ikke ann!

Unnskyld Litten og Schamo!

Nei, jeg synes IKKE dette er greit.

Raske Menn viser hvordan man skal hevne seg på bråkete hunder...
Jeg så ikke dette på tv, ble først oppmerksom på det da bekjente la det ut på facebook. Jeg syntes absolutt ikke det var morsomt. Hadde det vært naboen som skle ut i vannet, kanskje... Hunder, nei. Den siste hunden skyves ut i vannet.

Det er en forholdsvis kjent norsk hundetrener som har trent hundene. Hundetreneren sier selv: "Hundene er trent spesielt for oppgavene og den lille hunden ble det brukt mest tid på å lære henne å stoppe og skli og ikke bare hoppe uti vannet! Raske Menn cruet var veldig opptatt av etikken rundt dette stuntet og var spørrende til oss om det gikk an... Hundene har nøysommelig blitt plukket ut etter badeglede og vi har benyttet hunder som gledelig gjorde hele stuntet på egen hånd med glede (løpe ut på brygga, hoppe i vannet)! Så har vi selvfølgelig overrasket de med litt såpevann for at det skulle bli et skikkelig stunt ut av det. ;) Ingen hunder som er blitt presset til noe som helst! Og når det kommer til skade... Sikkerheten var selvfølgelig på plass. Dybden på vannet var bra nok, avstand til stein og annet som kunne skade de var okei og det var folk i vannet til å ta seg av hundene om det trengtes... Folkens! Dette er tv! Det skjer mere bak kamera enn det som kommer frem i stua. Hilsen profesjonell hundetrener"

Ok, kanskje stemmer dette. Kanskje ble alt gjort med glede av hundene. Kanskje til og med den lille hunden på slutten med glede ble skjøvet ut i vannet? Fordi den elsker vann og visste at det vanket belønning etterpå?
Ok, om jeg kjøper den, er det da greit? Tja - ja, rent treningsetisk. Men hva med "Så har vi selvfølgelig overrasket de med litt såpevann for at det skulle bli et skikkelig stunt ut av det. ;)" Her faller det treningsetiske litt sammen, det er ikke noe etisk med dette i det hele tatt! Det kan skremme hunden fra diverse underlag og det kan gi hundene skader i sener og ledd.

Ja, det er bra at man ber profesjonelle om hjelp til å lage program der hunder brukes, men jeg er svært skeptisk til at man som profesjonell bidrar til å lage program som oppfordrer til dyremisshandling. Dette forsvarers med at det er humor. Og det er det sikkert, selv om ikke jeg finner det morsomt. Greit nok det ;-) Det jeg reagerer mest på er hvilke ideer et innslag som dette kan gi dem som allerede ikke er så nøye på hvordan dyr behandles.

Jeg har selv en hund som elsker vann - og Jack ville nok gjerne stilt opp i en film som innebærer løping og hopping fra brygger og ut i vann. Men ikke søren om jeg ville utsatt ham for å løpe rett over en såpeglatt brygge og skli ut i vannet.

Byhunden og Landshunden

"Nei, kan ikke ha hunder i by'n sier folk. Dyreplaging det." "Hunder må bo på landet, de hører ikke hjemme i byen" "Kan du ikke skrive en bok om å ha hund i byen?"

Er dette livet til byhunden?

Det hadde blitt en liten bok :-) Jeg er totalt uenig i utsagnene over. Hunder har det faktisk bra i byen. I Norge vel og merke, det er det landet jeg har mest erfaring med - så bør ikke uttale meg om andre land ;-).
Vi har ingen skikkelige storbyer. Oslo som er Norges største by har parker og skog lett tilgjengelig samme hvor en bor! Det går alltids en buss, trikk eller bane til marka, og det tar ikke mange minutter :-)

Har denne hunden det vondt?

Jeg har selv bodd flere år sentralt i Oslo, med først en så to hunder. Hundene fikk lengre skogsturer da enn nå når jeg bor på landet. Kanskje var det fordi jeg faktisk måtte komme meg til skogen? Nå har jeg skogen utenfor døren... Variasjonen på turomroåder var større. Hvor vi gikk kom ann på hvilken trikk, buss eller bane vi tok. Eller hvilken retning vi gikk da vi gikk ut døren. Gangavstand til 3 - 4 større og mindre parker. Det var enkelt å miljøtrene hundene på alle slags mennesker, ta kollektivtrafikk osv. Nå må jeg planlegge litt kule turer/opplevelser for hundene hver uke, det kom mer av seg selv da jeg bodde i Oslo.
I byens parker møter man andre hundemennesker/hunder, og er man flink kan man få positive opplevelser med andre hunder fra starten av og vedlikeholde positiv sosialisering gjennom valpe- og unghundperioden. På landet er det gjerne langt mellom hundene man møter, og hvert møte blir en uventet og gjerne stressende opplevelse for hunden (og eieren ;-)). Sosialisering og miljøtrening må planlegges i større grad enn om man bor i en by.

Det positive med å bo på landet er gjerne at det er kort vei til skogen, ofte rett ut døren. Man har gjerne en hage hunden kan være ute i så mye den lyster. Og det ER bra, spesielt når man er syk eller har dager da ting går på tverke og tiden ikke strekker til. MEN, for mange blir hagen eller en hundegård en sovepute. En del hunder på landet får for lite tur fordi det er enkelt å bare slippe dem ut i hagen eller hundegården. Der kan de gjøre fra seg, og eier slipper å gjøre det enhver hundeeier SKAL gjøre, gå ut sammen med hunden sin! Gå tur sammen med hunden sin, aktivisere hunden sin - være sammen med hunden sin.

sånn liker vi å tro at hunder på landet har det

Mange tror at hunder på landet har stor frihet og er mye ute i naturen. Og mange har det bra :-)



Noen hunder tilbringer store deler av døgnet alene i en hundegård (illustrasjonsbilde)

Men, dessverre er det mange hunder som settes ut i en hudegård om morgenen, ofte alene, og gjerne blir der helen dagen. Eller de slippes ut i hagen noen ganger i løpet av dagen. Tas inn når de bjeffer på forbipasserende folk eller biler. Tur er en sjeldenhet. Mange takler det, men et bra hundeliv er det ikke. En del takler det ikke, og utvikler "problematferd" - noe som igjen gjør at de får problemeiere som gjerne tillegger hunden sin det merkeligste av negative egenskaper.  Og den onde sirkelen er i gang. Tro meg, jeg har møtt mange av dem.
Jakthunder får ofte jobbe deler av året. Er de ikke da i fysisk trening resten av året blir de ofte sårbeinte og kan i tillegg få belastningsskader. Hunden selv har ingen begrensninger, den elsker jobben og kan ofte jobbe til den omtrent stuper.

Så folkens, har du hund i byen så MÅ du ut på tur. Har du hund på landet, ja så må du det også, kanskje ikke for at hunden skal få gå på do, men for at den skal få det den har behov for av fysisk og mental aktivisering - og ikke minst for at du og hunden skal ha kvalitetstid SAMMEN!