Plutselig

Plutselig var det ikke så sikker sak allikevel.

Plutselig var jeg ikke fostermor lenger.

Plutselig skulle "jenta mi" flytte tilbake til sin ekte mor.

Plutselig har jeg ikke en å danse og "hopple" med lenger, og ingen som vekker meg altfor tidlig på morgenen. Ingen som ber om å få være med på tur med hundene, få trene hundene og fore hestene. Ingen som vil være sammen med meg nesten hele tiden.

Plutselig har jeg en datter som sørger over tapet av en "lillesøster". Og for en flink storesøster hun var!

Og jeg ble matt, og sliten og lei. Sjokoladen ble en ennå bedre venn enn før..
Men har jeg rett til det? En mor er utrolig glad for å ha fått jenta si tilbake - og om det går bra for dem nå, så er vel det det beste. Så jeg må bare håpe alt blir bra - og håper så inderlig at vi får lov til å ha litt kontakt med lille frøkna fremover.

MEN, jeg har en stor jente som kanskje ikke vil danse og "hopple" med meg, men hun er for alltid jenta mi. Jeg er heldig.

Jeg har to firbente venner som gjerne danser og hopper og er med på det meste med stor glede.
Og jeg har to firbente som gjerne vil være sammen med meg nesten hele tiden.
Og nå, når jeg graver meg opp av sjokoladeskåla for å komme i gang igjen, nå har jeg Plutselig litt tid til å trene mer med Müsli igjen.

 

Plutselig får jeg ikke lønn lenger.
Plutselig må jeg sette i gang med Hund i Fokus igjen ett halvt år får planen.

Jeg hadde ingen planlagte kurs i vinter, men Plutselig er jeg i dag i gang med 2 kurs på en gang. Et fullt unghund/slyngelkurs og et valpekurs som gjerne skulle hatt et par deltakere til.

Og Plutselig har jeg fullt opp med konsultasjoner i et par måneder fremover. Det hjelper med 50 og 25 % avslag, men så mye penger blir det ikke av det. MEN, jeg er Plutselig i gang igjen.

Så snart jeg har litt overskudd skal jeg sette meg ned og finne tid til vårens passeringskurs, sporkurs, kantarellsøkskurs og freestylekurs. Kanskje blir det også et Barn og Hund kurs i løpet av sommerhalvåret.

Plutselig, eller kanskje ikke så plutselig - men saken er at mine gode medhjelpere på passeringskursene ikke lenger har mulighet til å være med. Så om du som leser dette tenker at kanskje det hadde vært noe for deg, da blir jeg veldig glad for om det Plutselig ligger en melding fra deg i mailboksen - eller om du Plutselig ringer meg. 

Jeg har ikke økonomi til å lønne deg, men om du trenger praksis til instruktørutdannelse så kanskje det kan være av interesse? Forutsetningen er at du kan noe klikkertrening, jobber hovedsaklig med positiv forsterkning og at du leser bøkene som er anbefalt for kursdeltakerne. Det vil også være ønskelig at du deltar på teorikvelden, samt er med på minst en av konsultasjonene jeg har med deltakerne før kursstart (alle deltakere må ta en konsultasjon før kursstart. Vi går der grundig gjennom hunden og starter treningen).  

Appell mot oppdrett av pelsdyr

Av og til får man et spørsmål man ikke kan si nei til. Og av og til må man gjøre ting man ikke har gjort før, bare fordi det er det rette å gjøre.

Så da Noah spurte om jeg ville holde appell i Drammen etter fakkeltoget mot pelsdyroppdrett så hadde jeg egentlig ikke noe valg. Selv om jeg syntes det var skummelt og skremmende, så sa jeg ja.

Først toget - sammen med mann, barn og barns venninne:-)

Så, på Bragernes Torg -  den siste av 5 appeller:

Egentlig burde det vært helt unødvendig at vi er her i dag, da det norske lovverket burde være klart nok til at oppdrett av pelsdyr ble forbudt.

Vi har en dyrevelferdslov som har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Allerede der, i lovens formål, er det nok informasjon til at næringen burde legges ned.

God dyrevelferd og et liv i et lite nettingbur har ingen sammenheng med hverandre. Respekt for dyr og avl til produksjon av et unødvendig produkt har heller ikke noe med hverandre å gjøre.

Loven sier så at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Den største faren for rev og mink i oppdrettsanlegg er bonden som eier dem. Selve livet er en unødig påkjenning og belastning for disse dyrene.

Så har vi § 23 i dyrevelferdsloven. Dyrslevemiljø

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

Hvordan kan mange tusen rovdyr som lever tett på hverandre kunne ha god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov?

Hvordan kan de jakte, grave, bygge hi, forsvare revir, finne en make og stelle valpene i et nettingbur på en kvart til mindre enn en kvadratmeter?

Mink har også behov for å svømme – og hvor mange oppdrettsanlegg tror dere tilrettelegger for det?

Så egentlig strider næringen mot norsk lov.

Det dokumenteres gang på gang at dyrene skader hverandre og ikke minst seg selv. Og årsaken til det er lett å forstå. De er i en ekstrem situasjon, hele livet. De har ingen mulighet til å utøve normal atferd – og da skjer sånne ting.

Oppdrettsnæringen har til og med en periode i minkenes liv som de kaller kannibalismeperioden. Den perioden finnes nok ikke hos viltlevende mink!

En pelsdyroppdretter sanylig til Nrk at hun er glad i alle dyrene sine og at hun ser til dem hver dag.

Hvordan kan hun se til alle de 7000 dyra sine hver dag?

Hvert eneste ett sider hun. Prate med dem - "Ikke så ulikt hvordan du ville gjort med undulaten, kaninen, bikkja eller katten din – hjemme hos deg selv" sier hun.

Ja, dette går langt over min fatteevne! Hennes døgn må ha mange flere timer enn mine, og hennes arbeidskapasitet, energi og fysikk må overgå alt jeg kjenner til!

Hun sier "Jeg er glad i dem, og ser at de har det fint. Alle har aktivitetsobjekter (fint ord for leke), vann og redekasser de kan skjule seg i. De er nysgjerrige og morsomme vesener, som det er lett å bli glad i. Også for en pelsdyrbonde."

Jeg tror vi har et svært ulikt syn på det å være glad i dyra våre hun og jeg. Hun er kanskje glad i det dyrene gir henne av inntekter? ;-) 

Ikke snakk om at hun er glad i dem på samme vis som jeg er glad i mine dyr - da hadde hun sakte men sikkert avviklet driften sin.

I Norge er det i dag ca. 240 pelsdyrbruk som sysselsetter ca. 300-350 mennesker. Det er som en middels stor bedrift. Når næringen legges ned, for det må den, så blir det kanskje 350 arbeidsledige mennesker. Mindre enn ved mange konkurser rundtom i landet.

Vi har faktisk arbeidsledighetstrygd i Norge, og det finnes muligheter for omskolering. Jeg vil med glede la mine skattepenger bidra til omskolering av alle ansatte i pelsnæringen!

...........................................................................

  

De andre appellantene var tøffere enn meg. De stilte uten lue.. Men, denne dama var kald! :-)

De øvrige og mer erfarne appellantene var:

Tonje Evju fra Arbeiderpartiet

Yousuf Gilani fra Venstre

Anita Fagerheim fra Noah 

Ståle Sørensen fra Miljøpartiet De Grønne

Mange mennesker trosset kulda og stilte opp for pelsdyrene:

Først kom hunden...

Å få barn når man har hund er slitsomt, men i de aller fleste tilfeller er det forholdsvis problemfritt når man tenker forholdet barn - hund. Så sant man har et bra hundehold og vet å fortsatt ta vare på hunden sin.

Hunden lærer å sette pris på barnet og barnet vokser opp til å elske hunden.

Å få valp når man har barn er også slitsomt, men har man et forholdsvis lydhørt og empatisk barn så lærer barnet riktig atferd overfor valpen, og valpen vokser, via litt heseblesende atferd, opp til å elske barnet.

Jeg synes selv at de to overforstående utfordringene har gått ganske bra her i huset. Hyggelige hunder, og en grei datter :-)

Men så tok vi på oss en utfordring jeg var mer usikker på. Hvordan ville det gå å få et barn i huset som ikke var vårt og som ikke hadde lært hvordan man omgås hunder og andre dyr, og som høyst sannsynlig kom til å ha en helt annen atferd overfor hundene enn det Helena har?

Jo, det ble tøft. Like vanskelig som jeg trodde - men det har gått seg til :-)
Et veldig aktivt barn, mye bevegelse og mye lyd. Og tilnærmelser til hundene som de absolutt ikke var vant med fra før.

Jack aksepterer det meste, og trekker seg unna når han ikke orker. Min jobb er å hindre at det blir for vanskelig for ham. 

Müsli er en aktiv liten kropp selv, så i starten ville hun gjerne løpe og hoppe rundt nykommeren. Og nykommeren var en aktiv tobeint frøken som så gjerne ville ha nærkontakt - men som ble sint og redd når hun fikk det, en hektisk kombinasjon kan man si... Og når Müsli føler seg feil behandlet, da sier hun høylydt i fra! 

Jeg fikk utfordringen med å jobbe med at Müsli måtte tolerere all aktiviteten - samt lære tobeiningen hva som er rett og galt rundt hunder. I starten måtte jeg ofte forklare hundene var levende, og at de kunne få vondt og kunne bli redde - akkurat som henne. "Jeg ønskel at hundene ikke el levende!", "Jeg olkel ikke alt blåket", "Hvofol kan ikke hundene væle kosedyl?" og "Neste gang jeg flyttel skal jeg flytte til et sted uten hundel".

Ignorering av feil atferd og forsterkning av riktig er vel og bra, men det er ikke i alle situasjoner man kan ignorere.

Den unge tobeinte måtte lære hva som ikke er greit - til sitt eget og hundenes beste: 

- Det er hverken greit eller trygt å løfte på hundene (eller katten). 

- Det er ikke greit å holde dem fast. 

- Man skal ikke sette ansiktet sitt midt i ansiktet til hunden. 

- Det er ikke ok å trekke i halen. 

- Ikke løp og hopp i nærheten av Müsli. 

- Ikke klatre i møbler når hundene ligger ved siden av eller i møbelet. 

- Jack er ingen hest. 

- Bare Nina børster og klipper klør på hundene.

- osv. osv. 

Mange IKKE. Men, også mye som er lov og morro: 

- Gjem ballen så kan hundene lete og komme tilbake med den. 

- Be om triks og gi godbit når hunden utfører det. 

- Gi mat til hundene. 

- Slippe Müsli inn når hun ringer på og Jack når han bjeffer. 

- Kaste tørrfor i hundegården. 

- Bli med på tur. 

- Trene agility. 

- Sitte og kose i sofaen på hundeteppet NÅR hundene vil.. 

- osv

Det har gått nesten et halvt år og alt har roet seg. Den lille tobeinte har ennå et stykke igjen før hun er en flink "hundetlenel", men hun er på god vei. Det er nesten slutt på løping og hopping rundt Müsli. Og når det skjer så bryr ikke Müsli seg lenger. 

Jenta som de første ukene gikk for å vaske seg når hun hadde klappet en hund, hun sitter nå på gulvet og elsker å bli slikket i ansiktet av Müsli. Jeg tror ikke hun lenger vil flytte til et sted uten hunder - får nå "ELSKEL" hun hundene :-)

Jeg har is i magen og lar dem holde på mye mer enn i starten, selvsagt alltid under oppsyn. Blir det for mye kan Müsli si i fra, men det er bare lyd - og det skjer nesten aldri mer. Jack setter pris på kosen han får, og trekker seg langt unna når han ikke orker.

 

Styggen på ryggen

Kjenner dere styggen oppe til høyre? Jeg kjenner ham godt. Han dukker opp når jeg nærmer meg et ringbånd. Han trykker meg ned, røsker og river i armer og bein slik at kroppen min oppfører seg,.. ja - hva skal jeg si? Ukontrollert?
Han roter med stemmebåndet mitt slik at feil ord kommer ut, og de kommer gjerne ut i feil rekkefølge. Skulle ikke forundre meg om han også tilfører meg en ekkel, engstelig lukt - en lukt Müsli avskyr.

Når jeg presses av Styggen, da velger Müsli meg bort. Finner på andre, morsomme ting. Som å hilse på folk, snuse på ting i området utenfor ringen osv.

For noen uker siden var jeg på kurs med Anita Axelsson og Leena Inkilä i regi av Norsk Freestyleforening. Tema for kurset var konkurransetrening.

Den lille mannen på skulderen kalte Anita Axselsson ham, Styggen på ryggen kaller jeg ham.

Man føler seg alene i selskap med Styggen. Man blir egoistisk, synes synd på seg selv - tror man aldri vil mestre konkurranser. I løpet av helgen så ble det klart at svært mange av oss har en liten stygg en, enten på skulderen eller i ryggraden - ofte med forgreninger i magen.. De aller beste i miljøet, de har også slitt med styggen - og se hva de presterer! Det står det respekt av.

Leena Inkilä hadde som tema hvordan man skal jobbe med hunden innen det er vår tur å gå i ringen. Gode rutiner før start,  og i det man entrer! Utrolig nyttig for meg, som bare surrer og ikke har en eneste fornuftig tanke i situasjonen.

Anita Axsselsson jobbet med bruk av banen, hvordan binde sammen et program.

Leenas teori gikk på gode treningsrutiner med planlegging med tankekart og kriterieplaner! Anita snakket om den lille mannen på skulderen og om realistiske mål og drømmemål. At det er viktig med realistiske mål, men at man også må ha drømmemålene å strekke seg etter.

Realistisk mål: kaste tennisballer i en bøtte noen få meter unna.
Drømmemål? Tja - det må man også ha. Litt mer ambisiøst enn å kaste tennisballer ;-)

Kurset ble avsluttet med at en og en gikk i ringen. Noen improviserte, og andre gikk et program de allerede hadde. Alle tilskuerne fikk som oppgave å notere 3 positive ting om ekvipasjen. Ikke noe negativt! Til slutt skulle vi gå gjennom alles opptreden, med kun positive kommentarer. Og ingen fikk lov til å snakke seg selv ned på noe som helst vis.
Jeg valgte å ikke gå programmet vårt, da det bare gjør meg ennå mer nervøs. Jeg surret meg gjennom noen trix til musikk satt på av Anita. Müsli holdt seg i ringen og jobbet med meg, så jeg var storfornøyd. Edda bedda Styggen!!

Da vi på slutten gikk gjennom alle opptredenene ble det mye glade tårer. Vi er nok ikke så vant med å få så mye ros og gode ord, og det på tross av at vi har et suverent godt og støttende miljø innen Kreativ Lydighet i Norge.

Et positivt kurs som gav mange påminnelser om rett trening. Nye tips til hvordan trene på å bruke ringen bedre, og ikke minst hvordan få hund (og fører) i rett modus før man går inn i ringen - og for mitt vedkommende, et lite skritt videre, kanskje, mot å takle det farlige ringbåndet  ;-)

Litt av jobben er å kvitte seg med Styggen på ryggen, trykke han ned under bakken - på bildet her ser dere jeg er godt i gang :-)

MH / mentalbeskrivelse hund og familiehunder med atferdsproblematikk?

Tilfeldig funnet skjema på nettet.

La meg først si at jeg ikke er i mot mh tester. Som et avlsverktøy og til utvelgelse av tjenestehunder kan det være svært bra.

Men, hvor bra er det for eiere av en engstelig familiehund som absolutt ikke skal brukes i avl og "kun" skal fungere bra i hverdagen, og kanskje delta i diverse hundesporter.

Ikke sjelden har jeg konsultasjoner der problemstillingen går på usikkerhet overfor mennesker. Eier spør meg kanskje på forhånd om jeg vil de skal ta en mh på hunden før konsultasjonen, og jeg svarer nei.
Ofte har de blitt anbefalt av andre erfarne hundemennesker at de bør ta mh - altså det motsatte av hva jeg sier. Hvorfor ikke kommer jeg til om litt.

Men, så er det de kundene som allikevel gjør det, eller som har tatt mh før de kontakter meg.
Hunden har gjerne vegret seg i øvelsene som har å gjøre med kontakt, lek og samarbeid med fremmed person, og de har hatt problemer med å takle øvelsene med spøkelsene. Det være seg at de har valgt bort trusselen eller at de har vist utagering i form av intens bjeffing og knurring og/eller at de ikke har klart å avreagere etter momentet.

Det er interessant å se skjema fra testen, samt videoklipp, og gjerne høre hvilke tilbakemeldinger de har fått fra testleder og andre som var til stede.
Det skjer sikkert at testeleder gir gode råd - men det kan jeg ikke huske å ha hørt fra kunde på atferdskonsultasjon. Sannsynligvis trenger de da ikke å komme til meg etterpå :-)

Min erfaring er at:
1. de har fått skjema, men ingen konkrete råd om hvordan de kan tolke skjema og hvordan de bør jobbe for å bedre hundens problemstillinger.
2. de har fått skjema, samt muntlig beskjed om at hunden har for dårlig psyke, men ikke råd om hvordan de kan jobbe med problemstillingen.
3. de har fått skjema, samt en tilbakemelding på at de har en elendig hund som bør avlives.

I noen få tilfeller kan jeg være enig i punkt nr. 3. Men stort sett så er jeg uenig, da det ofte gjelder hunder som viker unna i kontaktdelen, lek/samarbeid og i momentet med spøkelser. Å påstå at dette er hunder som ikke har det bra, og som i fremtiden kommer til å bite blir feil for meg.

De kan kanskje aldri bli gode IPO hunder, og jeg er enig i at de ikke bør brukes i avl eller som tjenestehunder.
Dette er allikevel hunder man kan jobbe med og få gode resultater. De kan lære å takle situasjoner de missliker på en bra måte, og de kan trenes til å bli trygge i hverdagslige situasjoner.
De kan også fungere bra i hundesporter som Lydighet, Kreativ Lydighet, Agility, Rally, Spor og Rundering mm.

Testsituasjonen er langt i fra det normale miljøet hunden ferdes i, eier skal forholde seg nøytral - og en hund som gjerne er vant med veiledning fra eier må takle ukjente og skremmende situasjoner på egen hånd. At en ellers aktiv og kommuniserende eier er passiv kan i seg selv gjøre hunden ekstra usikker.

På mh tester er det ofte mange figuranter/tilskuere - og ikke alle har like mye hundefaglig kunnskap.
En kunde fortalte at etter mh test fikk hun høre rykter om at hennes tilbakeholdne hund hadde et dårlig liv og kom til å bli farlig i fremtiden. Dette var rykter som kom fra mennesker som hadde vært til stede under testen. Denne eieren er en dyktig, oppegående eier som jobber bra med hunden sin. Hund og eier gjør stor fremgang, og ryktene gjøres heldigvis til skamme, men de kan dessverre bli hengende ved hund og eier fremover.
Jeg har hatt kunder som har dratt gråtende fra en mh prøve, og som senere har dratt smilende fra konsultasjon hos meg. De har da i tillegg til en grundig gjennomgang av hund, situasjon, atferd også fått instruksjon i trening for å bedre problematferden. De får også et skriftelig treningsprogram og muligheter for videre hjelp fremover.
Etter påfølgende kurs eller treninger har de som oftest glade, velfungerende hunder. Ikke verdens modigste hund, men eier har ny selvtillit og hunden er tryggere og mestrer tilværelsen bra.

For over 20 år siden overtok jeg en hund, Schamo, som hadde levd sine første år på en låve med over 70 andre hunder. Han var ca. 2 år da jeg overtok ham etter at dyrevern og politi grep inn overfor eierne. Livredd mennesker og alle typer miljø. Sakte men sikkert ble han trygg på meg og miljøet rundt oss. Jeg trente sammen med erfarne hundemennesker, og da de skulle gjennomføre mh av sine hunder anbefalte de meg å gjøre det samme. Jeg var forholdsvis uerfaren og syntes det var spennende. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, og jeg trodde vel skulle få gode råd og veiledning etter testen. Testen ble brutt litt over midtveis, men den burde i utgangspunktet aldri ha vært gjort  - og uansett, blitt brutt langt tidligere. Schamo klarte ikke å avreagere etter et moment der en kjeledress spratt opp ved siden av stien han gikk på. I dag hadde jeg sagt nei, vel vitende om at det ville vært altfor tøft for Schamo. Testen satte Schamo tilbake ca. 2 måneder - dvs., det tok to måneder til skogen igjen ble trygg for ham.
Da jeg overtok Schamo fikk jeg høre at han aldri ville kunne fungere, og at hans liv ikke var verdt å satse på. Jeg hørte heldigvis ikke på dem, og etter 3/4 år kunne Schamo løpe løs på tur og fungerte bra i de aller fleste situasjoner. Vi levde sammen i 11 år - og ingen som møtte Schamo etter den første tiden påsto at han hadde et vondt og uverdig liv!

(Det var lenge siden, og et nesten glemt kapittel. Men, for et par år siden la jeg ut et bilde av en av mine nåværende hunder, Müsli, som satt i en handlevogn på en parkeringsplass utenfor et kjøpesenter. Anledningen var miljøtrening av Müsli og andre hunder.

Jeg fikk stort sett bare positive reaksjoner på bildet, men også et par negative. De negative gikk på at det var uverdig for hunden. Men en tilbakemelding skilte seg ut. Den kom fra en av dem jeg trente med den første tiden med Schamo, altså for over 20 år siden. Hun er fortsatt meget aktiv i hundemiljøet, men vi hadde ikke hatt kontakt siden den gang - bortsett fra at vi de siste årene hadde vært facebookvenner. Jeg hadde registrert at vi var noe uenige i treningsmetoder i noen diskusjoner, men ikke mer enn det.
Kommentaren som kom fra henne da bildet i handlevognen kom gikk på at jeg var en elendig hundetrener som hadde testet en hund, Schamo, som aldri burde vært testet. At det var over 20 år siden, og at hun den gangen var en av de mer erfarne hundeeierne, samt var en av pådriverne for at jeg skulle gjøre det kom ikke frem. En mh test tatt for over 20 år siden ble altså brukt i mot meg - og det av et menneske som den gangen var en av pådriverne for testen..
Hva problemet hennes med meg var/er vet jeg ikke - men vi er ikke lenger venner på fb ;-) En liten avstikker kanskje - men av og til føles det godt å lire av seg litt irritasjon)

Redsel, aggressivitet osv. er arvelig, og mentalbeskrivelse av hund kan som sagt være et bra verktøy i avlsarbeid og til utvelgelse av tjenestehunder.
Om oppdrettere ønsker at valpekull skal ta mentalbeskrivelse hund er det supert når det gjøres for å vurdere kombinasjoner og å velge ut avlshunder.

For kommende hundeeiere kan mh være et fint verktøy i utvelgelsen av rase, dvs. om man har tilgang til å sammenligne mange mentalbeskrivninger innen rasene. Eller fra en spesiell oppdretter. På den Svenske Brukshundklubbens hjemmeside kan man blant annet finne snittverdiene per rase.
En kikk på spindeldiagrammet kan også være til hjelp for å forstå ens egen hund, men dessverre er det mange raser som ikke er tatt med.


Når derimot "vanlige" hundeeiere blir bedt om å ta mh test e.l. på hunder med usikkerhet og redsel er det svært ofte verdiløst, og kan i mange tilfeller ta motet fra hundeeierne. Dersom de ikke på forhånd har avtalt et eget opplegg der de i tillegg til testen også får råd om trening for å endre problemområder, så sitter de bare igjen med et skjema, samt muligens negative kommentarer om egen hund fra testleder, figuranter og andre som er til stede. Jeg vil tro at det siste i teorien ikke skal forekomme, men i praksis så skjer det så altfor ofte. Dessverre.

Hvorfor Hund i Fokus har et pauseår

Jeg har i lang tid tenkt på om valgene jeg har tatt i livet har vært de rette. Er de for egoistiske? For enkle? For korttenkte? Og ikke minst, for tilfeldige?
For snart to år siden kom det nok en tanke krypende inn under hjernebarken. Kan jeg gjøre mer? Jeg kan ikke redde verden, og jeg har familie på to og fire som jeg ikke vil gi opp for å dra ut i verden og jobbe med alle de spennende tingene som finnes.
Men, kanskje jeg kunne bidra mer her jeg er. De siste årene har Bufetat aktivt søkt etter fosterforeldre, og det var det jeg tenkte mer og mer på. Det finnes mange barn som trenger et nytt hjem, og plutselig var det ikke en helt umulig tanke å få et barn til i huset. Jeg er en som i utgangspunktet egentlig ikke var så opptatt av å få barn i det hele tatt - så jeg hadde også mange motforestillinger. Og det vil ikke kunne bli mer enn ett barn. Plass og kapasitet begrenser det - men å hjelpe et lite menneske er bedre enn ingen, og ringvirkningene kan gå langt ut over det ene barnet. Håper jeg, tror jeg...

Luftet etter hvert tanken for Chris, og han var positiv. Så da startet vi på prosessen med å søke informasjon og gå kurs.

Det er ikke bare, bare å få fosterbarn. Man må ofte "ofre" litt av sitt tidligere liv for å kunne ta seg godt nok av barnet den første tiden.
Hund i Fokus er 15 åri år. På de 15 årene har det heldigvis dukket opp flere hundeskoler som baserer kurs og konsultasjoner på positiv forsterkning, og som tar avstand fra bruk av smertefulle hjelpemidler. Da jeg startet opp var det ikke mange, stort sett bare meg (Hund i Fokus) og Canis.
I dag er det mange utrolig gode kursholdere, så jeg vet at de som VIL jobbe positivt med hundene kan finne noen å gå kurs hos. Dessverre er det ikke like mange som er utdannet innen atferdstrening, men noen er det.

I dag er det 1 uke siden ei 4 år gammel jente flyttet inn. Vi hadde først 2 uker med tilvenning. Kjøring frem og tilbake mellom oss og beredskapshjemmet. Besøk der og her for å bli kjent, samt møter.

Fotograf: Lisa Selin

Jeg har tatt ett års pause fra kursvirksomheten og lønnes i ett år for å være fostermor. Når året er gått regner jeg med at jeg starter litt opp igjen med valpekurs og passeringskurs, samt litt kreativ lydgihet - men at fokus vil være på atferdskonsultasjoner. Atferdskonsultasjoner vil det trolig bli noe muligheter for også fra høsten av, og er det krise vil jeg gjøre det jeg kan for å finne tid også nå fremover. Forutsatt at også hundeeier er fleksibel.

Nå er fokus på å komme inn i en god rytmer her hjemme. En rytme som tar seg av det nye familiemedlemmet, men som samtidig sørger for at Helena på 10 år ikke føler seg tilsidesatt.

Hundene trenger selvsagt også fortsatt sitt. Jack er en gammel gubbe, så han takler at det ikke skjer så mye. Men han er stiv og støl, og uten litt bevegelse og litt øvelser så stivner han mer og har tydelig ubehag. Jeg ser i dag at det har blitt for lite på ham de siste ukene.
Müsli har heller ikke fått det hun er vant med av turer og aktivisering. Det slår seg ut i hyperaktivitet, og en hyperaktiv pyrre er ikke bare morsomt... Men, satser på at det går seg til. Vi må bare finne ut av ting :-) Ute på hundejordet med to andre hunder var Müsli mest interessert i å passe på jenta. Kom de andre hundene nær så presset hun seg mellom. Ikke aggresjon, bare tydelig beskjed. Min jente! Hun fulgte etter jenta og meg hele tiden og lot henne "trene" henne på hjul og hopphinder, vippe og bom (med litt assistanse).
Allerede nå har 4-åringen tatt på seg jobben med å slippe hundene ut og inn av verandaen/hundegården, og hun gjemmer leker inne som de søker opp og avleverer til henne. Hun vil gjerne være med på tur, men gidder ikke gå mange meterne... Hun er blitt mest avhengig av meg, så det er litt vanskelig å komme seg ut på lengre turer - men det går seg nok til. Både med lengden turer hun vil være med på, og med at hun tolerer  mer å være sammen med de andre uten meg.

De første dagene etter at hun flyttet inn var jeg så sliten at jeg knapt husket hva jeg heter. Grytidlig opp om morgenen og full fart hele dagen. Jeg må få luftet hunder og foret samt flyttet på hestene før kl. 06:50, for da drar Chris på jobb.
Etter hvert så har jeg fått energien tilbake, og er ikke fullt like trett lenger. I motsetning til da Helena var på samme alder så har jeg ikke nå en haug med kurs på kveldene og helgene og konsultasjoner på dagen. Jeg har ikke 1000 ting i hodet som også sliter meg ut. Jeg er mer avslappet da jeg vet at det kommer penger på konto uten at jeg fakturerer. Det gjør at jeg kan ta meg tid til å takle alt det nye - og jeg forstår godt at det er ønskelig at man tar seg litt fri fra annen jobb i starten når man blir fosterforeldre. For å ha nok energi og overskudd!!

Min avveksling fremover blir sporadiske hundetreninger. Og så melder jeg meg på konkurranser i Freestyle og Rally når jeg kan, så får vi ta det som en lek - for trene får jeg jo ikke tid til. Kanskje er jeg heller ikke så nervøs når jeg ikke har ambisjoner om resultater :-)

Neste kurset hos Hund i Fokus blir 14 - 16 mai. Da kommer Frida Binette og skal holde kurs i Kreativ Lydighet.
Deretter er det ikke satt opp flere kurs fremover. Men, følg med på hjemmesiden  og på facebooksidene: Hund i Fokus og Atferdskonsulenten, Hund i Fokus. Der vil det fortløpende komme informasjon om eventuelle kurs - samt bli lagt ut hunderelaterte artikler, linker osv.

Bjeffehalsbånd - testet og forkastet

I en hundeutstyrsbutikk Drammen for et par uker siden kom jeg bak et par med to dachshunder som skulle kjøpe "bjeffehalsbånd", sitronsprutvarianten.
Damen bak disken klarte å prestere å si at det er "helt ufarlig". Mentalt for hunden er det alt annet enn ufarlig, og det er også enkelte av citrusproduktene som inneholder et kreftfremkallende stoff. Om det gjelder typen som ble solgt her vet jeg ikke, da det ikke står på produktet. På bruksanvisningen til halsbåndet som ble solgt står det at det ikke skal brukes uten under oppsyn av kompetent person osv. Dette mener jeg de som selger det må informere om.

Først ble jeg sjokkert over at butikken selger denne type hjelpemidler, så klarte jeg ikke la være å si noe. Jeg prøvde å være vennlig og høflig, forklarte faremomentene/bivirkningene og at de muligens (men absolutt ikke sikkert) ville klare å fjerne symptomer, men ikke underliggende årsaker.
Dessverre klarte jeg ikke å nå inn til eierne, de ble temmelig hissige - og damen bak disken ble stram i maska (men høflig).
En av dachsene, en søt, ung liten tispe (tror jeg), bjeffa temmelig smånervøst - og disse eierne som sa de hadde prøvd "alt" kjefta og nappet i båndet uten at det hadde noen effekt på hunden. Når hun innimellom var stille fikk hun ingen respons. Hadde de rost stillhet og ro ville de gitt positiv forsterkning av riktig atferd, og forhåpentligvis fått mer av det. Jeg gikk kanskje litt for langt da jeg nevnte det for dem (?). De valgte uansett å ikke følge rådet der og da, men jeg håper de kanskje tenkte over det da de kom hjem.  

En dame som observerte opptrinnet sa etterpå: "det så ut som om det var rett før mannen tuppa til hunden med beinet". Det mannen surt sa var "skal alltid ha siste ordet" - og så drog de hunden surt med seg ut døra, med bjeffehalsbåndet i hånda!
Stakkars hund - jeg er redd eierne kommer til å angre. Det gir meg ingen glede, da det er hunden det til syvende sist går ut over Uttrykksikonet frown

-----------------------------------------------------

Dagen før dette opptrinnet var jeg med da TV2 Hjelper deg skulle vise bruken av bjeffehalsbånd. Ett med citrusspray og ett som kunne stilles på vibrasjon eller lyd.
Jeg var med for å observere testen, og stoppe den dersom jeg mente det var riktig å gjøre. Og så uttale meg om testene og halsbåndene etterpå.

Jeg synes det er bra at TV2 Hjelper deg setter fokus på denne type treningsutstyr. Jeg ble med på programmet for at "folk flest" skal få informasjon - og se hundenes reaksjon. Jeg håper programmet ble prevantivt - at det gjør at noen kanskje velger andre måter å takle bjeffeproblemet på - og at butikker velger å stoppe salget. 

Ved å bruke dette på kun to hunder, og kun ett forsøk, har man selvsagt ikke gjort noen god test av utstyret. Men, vi har vist hvordan det kan se ut i bruk på hunder med sterk psyke. Valget av hunder synes jeg var bra! Så er det opp til den enkelte å vurdere om de vil utsette sin egen hund for samme behandling. 

Hundene som var med på testen var to trygge, fine lapphunder. De bjeffer når det kommer folk, når folk passerer utenfor hundegården eller hagen og ved diverse lyder og atkivitet.

Tehro og Lupin

Linsepus

Lupin foran kamera

Hundene hadde før opptaket gått noen dager med halsbåndene på seg, men uten at de var i bruk.

Vi testet på en hund av gangen, og det var flere grunner til det:
- Vi hadde allerede erfart at halsbåndet med vibrering reagerte på lyder fra flere meters avstand, og derfor kunne utløses av at den andre hunden bjeffet.
- Om en av, eller begge hundene, ble skremt kunne det også påvirke den andre hundens reaksjon. I verste fall kunne de forbinde ubehaget med hverandre og vi kunne fått fremprovosert aggresjon og/eller angst i forholdet mellom de to hundene.
- Det ville bli vanskeligere å lese hundenes reaksjoner av ovenfornevnte grunner, samt at det er lettere å fokusere på en hund om gangen.
Testene ble gjort utendørs. Hundene bjeffet på mennesker som passerte på veien overfor huset.

Tehro fikk testet halsbåndet med vibrering og lyd: Pro - Line no bark collar. Vibreringen var det tydelig at han følte, da han ble litt mer urolig etter første bjeffingen. Men, han fortsatte å bjeffe - og viste deretter ingen tegn på å registrere vibreringen.

Lyden viste han ingen reaksjon på i det hele tatt.

Dette var et halsbånd uten mulighet for fjernkontroll. Vibrering eller lyd ble utløst ved bjeffing - og vibreringen / lyden varte i 4 sekunder. I mitt enkle hode vil det si at for hunder som reagerer ved å bli stille, så vil ubehaget fortsette også etter at de har sluttet å bjeffe - ergo påføres de straff også for stillheten.

I produktbeskrivelsen står det: "Sikker og human."
Før testen holdt jeg halsbåndet i hånden. Det reagerte når hundene bjeffet på avstand, og det reagerte på andre kraftige lyder. Det er altså mange feilkilder ute og går her, og hunden kan bli påført straff når annen hund bjeffer, når noe faller i gulvet, når det smeller i en eksospotte osv.
Sikkert og humant? Finnes å få kjøpt i mange dyrebutikker i Norge. Men all ære til dem som ikke vil selge det.

Det finnes halsbånd med vibrering som brukes i trening av døve hunder (og blinde). På en del hunder kan det være til god hjelp, mens for andre kan det oppfattes som ubehag. Det er altså ikke et fast svar på spørsmål om bruk i det henseende. Det brukes da med fjernkontroll og utløses ikke av lyder hunden lager.

Halsbåndet med sitronspray, PetSafe Anti-Bark Spray Collar Deluxe, ble testet ut på Lupin.

Citronellabeholderen på halsbåndet ble fylt etter instruksjoner i bruksanvisningen. Det viste seg at den var lekk. Om det kun var den ene vi brukte, eller det er normalen vet jeg ikke. Men - det fører til at hunden vil kjenne lukten og få den i pelsen selv når det ikke er bjeffing involvert.

Vi satte på laveste styrke, dvs korteste spray (det har to innstillinger). Lupin bjeffet først en gang. Krøp sammen og flyktet bortover. Deretter bjeffet han igjen før jeg rakk å stoppe forsøket. Det var vondt å se reaksjonen hans.
Halsbåndet ble fjernet, og han vek unna kameramannen som fulgte etter ham. Det kunne se ut til at forbandt ubehaget med ham. Tidligere på dagen hadde han ingen negative reaksjoner på hverken kameramann eller journalist. Heldigvis avreagerte han bra, og da kameramannen etterpå filmet trening innendørs var det greit. Jeg kontaktet hundeeier noen dager etter, og Lupin var seg selv. Takk og lov, om ikke hadde jeg hatt problemer med å tilgi meg selv for å være med på dette.

Her kan du se programmet

Etter opptaket trente vi hundene litt med bruk av positiv forsterkning. Dvs. at man tilfører et gode for å få mer av en atferd.
En person sto ute og banket på døren. Hundene bjeffet. Når hundene sluttet å bjeffe fikk de belønning i sengen sin. Etter noen sekunders stillhet, banket hun på døren på ny. Det ble mindre og mindre bjeffing og mer og mer søken mot sengen når det banket på. Dessverre var det litt liten plass til å trene. Området vi hadde disponibelt var forholdsvis lite for at kamera skulle få med seg hva som skjedde. Er derfor litt usikker på om det kommer så godt frem hva vi egentlig holder på med.. Vi avsluttet der, men om eier skal fortsette med denne treningen må etter hvert hundene belønnes for å bli i sengen når eier går mot døren. Treningen utvides helt til eier kan gå til døren, åpne og slippe inn eventuelle gjester.
Dette er ingen kvikk-fiks, og det krever engasjement av eier. Noen minutter noen ganger hver dag kanskje i et par ukers tid? En lapp på utgangsdøren som informerer besøkende om at du trener hunden, det kan ta tid før du åpner.

Vil du kjøpe et hjelpemiddel? Heller enn å kjøpe bjeffehalsbånd, kjøp en godbitdispenser:

Du kan trykke på fjernkontrollen og sørge for at hunden får belønning selv når du beveger deg vekk fra den. Effektivt og hyggelig :-)

Hva var det som gjorde at Lupin reagerte så sterkt på Citronella halsbåndet? Var det sjokket av selve spruten som traff ham i snuten? Var det lyden? Var det lukten? Trolig alle tre sammen. Og om du tenker over hva som er det mest sensitive sanseorganet til hunden så er det luktesansen. Denne sprayen lukter så kraftig at jeg syntes det var ubehagelig, og hvordan er det da for en hund som har en million ganger bedre luktesans enn meg? Sannsynligvis vil det svekke luktesansen i tillegg til det plutselige ubehaget. Kanskje det kan sammenlignes med å bli blendet med et skarpt lys som svekker synet vårt i kortere eller lengre tid?
Om Lupins eier hadde fortsatt med å bruke halsbåndet på Lupin, ville hun da fått bukt med bjeffeproblemet? Muligens - men hvilke andre endringer ville hun ha opplevd i Lupins atferd - og ville Lupins velferd blitt tatt hensyn til? Er det ok for en hund å aldri bjeffe, eller kan vi kanskje trene den til å bjeffe mindre i enkelte situasjoner uten å helt ta fra den det som er en del av dens naturlige språk?

Det er klart at disse halsbåndene kan virke - det er bivirkningene jeg frykter.
Hva om en annen hunds bjeff utløser sprayen? Da er faren stor for at du får en hund som er engstelig for andre hunder med alt det medfører av problemer for hund og eier.
Hva om det utløses av annen kraftig lyd? Er det greit å risikere at en trygg hund blir skuddredd grunnet bruk av slikt utstyr? Eller at en allerede lydsensitiv hund blir mer engstelig?

Det er jo ulik grunn til at hunder bjeffer, og ved å straffe bjeffingen tar vi et symptom. Men får vi endret årsaken?
Årsaken kan være så mangt. F.eks. glede, iver, angst, aggresjon, stress, kjedsomhet, vokting osv. Er det ønskelig å straffe glede? iver? angst? aggresjon? stress? kjedsomhet? vokting? osv. Jeg tenker nei. Vi kan jobbe med å endre følelsene - men ikke straffe dem.
Straffer du en hund som viser glede når det kommer gjester kan bivirkningen bli at hunden blir redd gjestene. Det ringer på, hunden bjeffer, den får kraftig citronella spray. Hunden vet allerede at ringeklokken betyr mennesker. Den bjeffer av glede og blir straffet. Det at det kommer mennesker blir negativt.

Men, som sagt en viss virkning har denne type halsbånd:
Forskning viser at Citronella spray har en ønsket effekt i ca. 40% av tilfellene.
Forskning viser også at ved endt bruk av halsbåndet kommer atferden gradvis tilbake. Samme forskningsartikkel sier at periodisk bruk i stedet for kontinuerlig bruk gir best resultat.

-          Bjeffehalsbånd virker best på hunder som akkurat har begynt med uønsket bjeffing.
      Førte til ulike stressreaksjoner på alle hundene.Ble utløst av at hunden ristet på hodet eller peste.Bjeffingen kom gradvis tilbake etter endt bruk.Mange hunder habituerte / ble tilvendt halsbåndet, og bjeffet da uansett.

-       Bruken av denne typen utstyr er etter min mening ikke forsvarlig. Bruken av bjeffehalsbånd strider også mot norsk lovgivning, men de er lovlig å selge. 

Dyrevelferdsloven sier:
Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26).   
Man kan ikke påstå at den ikke påføres frykt eller unødige påkjenninger ved bruk av bjeffehalsbånd.

Hundeeiere og andre som trener hunder, skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører (jf. §6). 

Jeg kan selvsagt ikke garantere det, men jeg er 99% sikker på at paret jeg beskriver først i dette blogginnlegget ikke hadde nødvendig kompentanse til å bruke bjeffehalsbånd på hunden. Det gjelder nok de aller fleste tilfellene der denne typen utstyr kjøpes og brukes.

Her kan du laste ned hva Mattilsynet sier: Trening av hund - hva er lov

Zoobransjens etikkutvalg har uttalt seg om bjeffehalsbånd. Det kan du laste ned her:
Zoobransjens Etikkutvalg (ZEU) fraråder salg og bruk av bjeffehalsbånd.

Ok - hva er så alternativet til en hundeeier som har en hund som bjeffer i utide?
Første bud, oppsøk hjelp. Det finnes mange hundeskoler og hundetrenere som jobber ved bruk av positiv forsterkning. Prislappen er ikke så mye høyere enn hva det koster å kjøpe et bjeffehalsbånd.

Alle tilfeller er ulike da ingen hunder er helt like, men her er noen generelle tips: 

• Når det ringer på / banker på døren, se beskrivelsen ovenfor.
• Hunden er i hagen og bjeffer på forbipasserende: Belønn hunden med en gang den oppdager personen/hunden, før den rekker å bjeffe. Når hunden har spist belønningen, og ser tilbake på personen - ny belønning. Etter hvert vil hunden forvente belønning fra deg, eventuelt godbitsøk, når den ser mennesker/hunder som passerer forbi. Etter hvert kan du kutte ned på belønningen og til slutt er det tilstrekkelig med ros.
  Unngå at hunden er alene ute i en periode mens du jobber med dette.
• Hunden bjeffer på lyder den hører når den er inne. Tren på lydene, belønn stillhet. Er hunden engstelig for lyder må du finne en måte å trene det på ved gradvis tilvenning.
• Hunden bjeffer på støvsuger og andre husholdningsartikler. Ganske vanlig valpeatferd. Om du ikke forsterker det ved å kjefte eller le vil det ofte gradvis avta av seg selv. Men, også her, ros atferden du ønsker som trolig er ro og stillhet. Tyggebein e.l. i hundens seng mens du støvsuger?
• Hunden utagerer mot andre hunder - inkludert bjeffing. Her må det trening til. Lær om sladretrening og BAT trening. To gode bøker er Control Unleashed av Leslie McDevitt og BAT av Grisha Stewart. Eller oppsøk profesjonell hjelp!

Behaviour Adjustment training

Control Unleashed

Eksempler fra mine egne hunder:
På 90- tallet bodde jeg i borettslag i Oslo. Der var det selvsagt viktig at hundene ikke bjeffet på lyder i oppgangen eller ute i gården. De ble belønnet for stillhet når det var lyder de kunne reagere på. I tillegg jobbet jeg med ringeklokken (som forklart over). Jeg avtalte med naboer at de alltid skulle ringe på når de gikk forbi oppgangen - og de som bodde i oppgangen skulle ringe på når de kom og gikk.
Bivirkning: En uanmeldt gjest ringte på et par ganger mens treningen pågikk, men da ingen åpnet dro hun igjen. Jeg trodde det var en av naboene som hjalp meg med treningen..

Jeg flyttet så fra Oslo og ut på landet. Det var ikke lenger så farlig, og det var for så vidt greit at de varslet om det var noen utenfor. Derfor tok jeg ikke samme jobben der (for det må man ofte gjøre når man flytter). Jeg hadde Litten som begynte å varsle litt igjen, og gamle Schamo som ikke varslet. Da Schamo døde tok det ikke lang tid før jeg overtok unghunden Jack. Fant ut at jeg ikke ville at han skulle ta etter Litten, så hver gang Litten bjeffet fikk Jack ros og godbit hos meg. Resultatet var at han kom til meg hver gang Litten bjeffet.
Bivirkning: Jack var ikke dum, han begynte etter hvert å lure Litten. Et bjeff for å late som om det var noe å varsle - for så å løpe til meg når Litten satte i gang. Da måtte jeg være nøye på at jeg visste hva som foregikk, slik at han ikke fikk belønning i de tilfellene. Han sluttet etter hvert med det.

Her jeg bor nå så har vi et jorde som er åpent for hundeiere til lek og trening. Müsli vil ha seg frabedt at andre hunder er på "hennes" jorde. Hun sitter i sofaen, ser ut vinduet og kjefter. Jeg setter meg ved siden av henne og ber henne være rolig. Hun får ros og gjerne godbiter for å bli stille. Jeg aksepterer at hun prater litt, men ikke høy bjeffing. Begynner hun igjen når jeg går så må hun ned.

Når det ringer på døren nå går Jack på kjøkkenet og får belønning - og Müsli i buret sitt. Kommer gjestene inn så blir hundene der til alt har roet seg, så får de komme og være med i det gode selskap. Da har de fått tid til å roe seg litt ned. Mine hunder er sosiale og liker at det kommer gjester, og jeg vil gjerne at de skal får være sammen med oss. Derfor jobber vi med at de skal klare å forholde seg rolige nok til at det er greit :-)

Bjeffer de i hundegården kaller jeg dem inn. På våren jobber jeg med å belønne stillhet. Nå på vinteren har jeg ikke orket å være ute der og trent med dem, så da har de begynt å bjeffe litt igjen.
Ingen naboer tett på, ingen som klager - og de kommer fint når jeg roper, så ikke noe problem. Men når det nå blir litt varmere i været skal jeg ta litt tak i det igjen.
Hadde jeg bodd i et mer tettbygd område ville saken vært en helt annen. Da måtte jeg ha jobbet mer effektivt, og vært langt mer konsekvent enn hva jeg er nå.

Jeg vil gjerne gi en honnør til hundeutstyrsforretninger som har tatt et standpunkt mot å selge denne utstyr som baserer seg på smerte og ubehag (bjeffehalsbånd, strupelenker osv), og anbefaler alle som har mulighet til det å velge bort butikker dere vet selger den typen utstyr. Er vi mange nok kan presset gjøre at flere fjerner det fra sin varebeholdning.

Butikker som ut i fra min informasjon ikke har denne type utstyr i sitt vareutvalg:4 poter i BærumAbsolutt Hund, FagernesAntrozoologiSenteret på ÅsCanider, Dal
Din Beste VennDyrebutikken i Råde
Dyrenes Valggooddogshop.no/ (kommer i mai 2016)
Hundegaard i Hundvåg
Hundehjørnet, OsloKreativ Hund i Hønefoss
zoo1 tasta i Stavanger
Tom & Jerry Zoo i Øystese

Om du mener noen av disse fører uetiske produkter, ta kontakt med meg så sjekker jeg det ut og eventuelt fjerner dem fra listen.

Det er sikkert flere som bør være på listen - gi beskjed, så fører jeg dere opp. Listen vil etter hvert bli lagt inn på Hund i Fokus sin hjemmeside, hundifokus.no

Er du interessert i forskning på hundeatferd anbefaler jeg deg å bli med i denne facebook gruppen: Canin Behavior Research Studies

Referanser:
https://www.youtube.com/watch?v=G_1PA3CrLGI
https://awesomedogs.wordpress.com/2013/08/05/citronella-collars-may-contain-pesticides-booze-and-refrigeration-coolant/
http://www.hindawi.com/journals/isrn/2011/759379/
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11434964
http://vet.osu.edu/assets/pdf/hospital/behavior/trainingArticle.pdf
http://www.dogwelfarecampaign.org/implications-of-punishment.php
https://www.youtube.com/watch?v=62Vyo5MeIc0
https://www.youtube.com/watch?v=h9JSz3FIeWY

Do As I Do

Kan hunder lære ved å kopiere oss?

Mange har nok lagt merke til at hunder lærer ved å se på og kopiere hverandres atferd. Men kan de gjøre det samme ved å studere oss mennesker?

Italienske Claudia Fugazza har utviklet treningsmetoden "Do As I Do" som går ut på akkurat det. 

Müsli og jeg var helgen 16. og 17. januar 2016 på seminar med Claudia Fugazza og Sara Tagliati arrangert av Antrozoologi Senteret ved NMBU i Ås, og etter bare et par treningsøkter kunne Müsli kopiere kjente øvelser.

Før seminaret fikk vi som deltok med hund beskjed om å sørge for at hundene kunne sitt og bli. Det måtte filmes, sendes inn og godkjennes før seminaret.

Med fare for å bli nektet å delta grunnet ikke helt god (nei, jeg kler meg ikke sånn når jeg skal ut blant folk. (men når jeg skal filmes..)), sendte jeg inn følgende sitt film:

I tillegg sendte jeg med film som viste at Müsli også kan trenes av andre enn meg:

Det var allikevel et par av hundene som ikke helt kunne det, noe som gjorde treningen mye vanskeligere.
Hvorfor skulle hunden kunne bli sittende? For å gjøre treningen enklere og mer forutsigbar for hunden. Lage et enkelt system. Hunden satt og så på mens eier viste øvelsen den så skulle kopiere. Hundene som ikke var gode på det hadde dårligere forutsetninger for å få med seg det som ble vist.

I tillegg skulle vi filme og sende inn 3 øvelser hunden kunne på muntlig signal. Jeg filmet "danse" (snurre rundt), "Sving" (gå rundt en gjenstand) og "bukke".

I løpet av teorien følte jeg at en av øvelsene ikke var bra nok innlært muntlig. I siste liten byttet jeg til å gå og legge seg på teppet sitt, "matta", - i tillegg til "danse" og "bukke".

I første runde med trening kom jeg frem til at bukke fra sitt ikke var innlært (kun fra stå og dekk), og Claudia foreslo Dekk istedenfor. Müsli og jeg endte altså opp med å trene på Matta, Danse og Dekk.
Aller siste økt byttet jeg ut Dekk med "flau" (labben over snuten), da Dekk og Matta var veldig like og førte til litt forvirring hos Müsli. Flau er ganske fersk øvelse for Müsli, og en øvelse hun tilbyr ofte - så den gikk lett.

Først viste vi at hundene kunne de muntlige signalene på øvelsene.
Deretter skulle vi vise en av øvelsene for hunden - for så å si "Do it" og det kjente muntlige signalet. Vi byttet vilkårlig mellom øvelsene. Det var viktig at vi hele tiden beholdt samme posisjon i forhold til hunden og at vi ikke gav kroppslige (hodet, blikk, hender osv) signaler når vi sa Do It (og/eller signalet for øvelsen). Vi var flere som fikk beskjed om å feste blikket på et punkt på veggen bak hunden ;-)

Neste skritt var å fjerne det muntlige signalet for øvelsen - altså: Vise - Do It -Hunden utførte øvelsen.

Her så vi forskjell på hunder som er trent med klikker eller lignende treningform, altså hunder som er vant til å få lov til å prøve seg frem. Om de ikke alltid gjorde rett, så prøvde de i alle fall. Hundene som var trent med andre metoder hadde problemer da muntlig signal ble fjernet, og ventet på tillatelse til å utføre en øvelse. De trengte derfor litt mer tid til å fatte poenget.

Alle hundene viste bra fremgang i løpet av de to dagene seminaret varte. De hadde kun 5 små økter totalt i løpet av helgen. Resten av tiden var de på hvert sitt rom og ventet, eller var ute på små lufteturer.

Deltakere og Instruktører

Etter hjemkomsten har Müsli og jeg fortsatt litt med treningen. Vi har lagt inn flere øvelser, nå uten å blande inn kjent muntlig signal i starten. Øvelser vi har testet er Sitte bamse, plukke opp gjenstand, hopp over hinder og å ta et plagg ut av vaskemaskinen. Vi har ennå ikke testet ut på en helt ukjent atferd - men det kommer snart. Tror ikke det blir noe stort problem.

Jack har også prøvd seg. Han klarer fint teppet og vakker (sitte bamse) - sliter litt med å forstå snurre. Det var øvelsen Müsli også hadde størst problemer (hittil) med å kopiere, mens matta og hoppe hinder er det hun har tatt lettest.

I september kommer Cludia og Sara tilbake for å holde nytt seminar. Dette er et seminar jeg anbefaler alle aktive hundefolk - og kanskje spesielt dem som trener besøkshunder, terapihunder o.l. 

Müsli og jeg håper på å få tatt vår første Do As I Do eksamen i september :-)