De kommer etter...

Da jeg i 2002 startet med Hund i Fokus ønsket jeg å gi ett bredere tilbud enn det som da fantes. Jeg så behovet for kurs som spesialiserte seg innen visse "problem"områder - ting man ikke jobber spesielt med på vanlige hundekurs.
Jeg startet tidlig opp med Passeringskurs, Gå Fint i Bånd kurs og Innkallingskurs. Det er bare ca. 7,5 år siden jeg begynte med dette, men så vidt jeg vet var det ingen andre som da hadde den type kurs.

Nå blomstrer disse kursene opp "over alt". Det merkelige er at navnene på kursene ofte er identiske på navnene jeg bruker og beskrivelsene hos enkelte er som kopiert fra mine hjemmesider. Ja, ja. Det er vel noe jeg bør ta som et kompliement ;-)
Insturktører kommer på kurs her eller inviterer meg til å holde kurs for deres hundeskole - og ikke lenge etter holder de identiske kurs selv. Litt irriterende, men sånn er det vel. Skal ikke se bort i fra at jeg en gang kan komme til å gjøre det samme om jeg finner ett litt annerledes kurs jeg liker og ser behov for. Egentlig har jeg vel for så hvidt gjort det :-) Jeg var langt fra først med valpekurs, sporkurs mm. :-) 

Innkallingskursene sluttet jeg med for et par år siden. Kursene inkluderte en privattime og 6 eller 7 kurskvelder med andre kursdeltagere. De som gjorden en innsats og fulgte treningsopplegget også mellom kurskveldene kom i mål og kunne siste dagen kalle hundene inn fra lek med andre hunder. Ikke alle kom så langt.
De aller fleste fikk en langt bedre innkalling enn før, og en god forståelse for at de selv måtte legge en del jobb i treningen. Hunden måtte "hjernevaskes" på innkallingsordet/lyden - og virkelig ønske å være med eier.
Årsaken til at jeg sluttet med kurset var at livssituasjonen min endret seg og jeg måtte kutte ned på antall kurs. Innkallingskurset var krevende både tidsmessig (privattimene) og mentalt (irriterende med de som ikke la sjela si i jobben ;-)), så var derfor første kurset jeg droppet.

Senere har jeg også kuttet ut klikkerkursene. Klikkeren er med på det fleste kurs - så en grei innføring får de nesten uansett hvilke kurs de går hos Hund i Fokus. For de ihuga klikkerentusiastene finnes jo Canis, som mer enn noen rendyrker metoden.

Og nå vurderer jeg å kutte ut Gå Fint i Bånd kurset. Hvorfor? Tja, litt det samme som innkallingskurset. Det tar mye tid da alle deltagerne får minst en privattime inkludert. Jeg har lite tid til kurs som er mer lystbetont for meg - som freestylekurs. I tillgg får jeg ikke tilbudt atferdskonsultasjoner på kveldstid - og slik pågangen er nå kan det være greit med en mulighet for det.
Skal jeg fortsatt lede alle kursene selv er det begrenset hva jeg har kapasitet til. Jeg har gode hjelpere på kursene - takk for det - men har ikke noe ønske om at Hund i Fokus skal bli så stort at jeg ikke selv har kapasitet til å lede alle kurs. Vi ønsker heller ikke å ha flere deltagere enn at vi har full oversikt og mulighet til å hjelpe alle hver gang! Uøkonomisk og Dumt? Tja, mulig - men det er nå en gang slik jeg vil ha det. Lite men bra!

Det er med glede jeg ser at andre nå tilbyr kurs vi har sluttet med. Mange hundeeiere har behov for ekstra hjelp til Innkalling og Båndtrening. Jeg håper de bruker gode, positive metoder slik at alle får bra hjelp!
Vi tilbyr privattimer, men kursene kutter vi ut. Bortsett for ved spesielle tilfeller på forespørsel.

Passeringskurset derimot, det kommer til å fortsette til evig tid :-) Der er deltagerne svært motiverte, de jobber aktivt mellom kurskveldene (de fleste i alle fall) - og pågangen på kursene konstant og stor.

Vi var først med passeringskurs i Norge, og selv om nå flere tilbyr det tror jeg ikke vi får mindre pågang. Andre tar i bruk samme metode som oss, og det er bra. Vi ser jo at det virker!
Fine navn som Kinderegg metoden har dukket opp, men opplegget er omtrent det samme som vi har hatt og videreutviklet siden 2002. Vi kaller det sladretrening ;-) Vi jobber selvsagt også med andre øvelser og knep/triks som hjelper hund og eier ut av situasjonen.

Freestyledommer

Da er jeg offisielt blitt freestyledommer. Hurra :-)

Det store spørsmålet er kapasiteten til å stille som dommer. Har per i dag fått en forespørsel som jeg måtte takke nei til.
Må satse på å stille som dommer ett par ganger i året - men vil også gjerne kunne delta med egen hund. Lite fritid, mange ønsker...

Listen over dommere ser dere her:

Autoriserte Freestyledommere

Jeg var en av de heldige som var forhåndsgodkjent og derfor ikke trengte å gå opp til prøve nå som freestyle ble en offisiell hundesport. Gratulerer til alle de flinke damene som klarte prøven, og stå på videre til deg som ikke kom helt i mål!

Freestylereglement

Terminliste konkurranser

Mange trener freestyle som en ren aktiviseringssport. Det er selvsagt bra - men mange av dere er flinke nok i massevis til å stille i konkurranser, så kom igjen - bli med :-)

Hjemme hos gutta!

En ukes ferie borte fra gutta boys kan være tøft. Helena og jeg flyktet fra snø og kulde og var en uke i solen hos min venninde Gro. Heldigvis har Gro hund, puddelen Emmy. Helena og jeg fikk derfor ikke abstinens av å være borte fra Litten og Jack :-) Men, savnet dem litt allikevel..

De har det ikke vondt når jeg er borte. Snille Chris lufter dem to ganger om dagen og gir dem tørrforsøk i hundegården.
Litten vil helst ikke gå tur med andre enn "Mammadyret", og fikk derfor selvforskyldt litt lite tur den uka. Han låser seg fast i sofane, VIL IKKE!! Løsningen blir do-tur ute i hundegården. Ser for meg en stor opprydding der til våren :-(

Godklumpen Litten i sitt rette element!

Marita var innom for å ta dem med på tur en av dagene, men endte opp med å kun gå med Jack. Marita er absolutt en av favorittene til både Litten og Jack, men allikevel valgte Litten å være hjemme. Jeg velger å tro at han er hjemme for å vente på meg ;-) Andre steder enn hjemme går han gjerne tur med andre.

Da vi kom hjem sent fredag kveld hadde jeg to hunder tett ved min side fra jeg kom inn døren til jeg la meg. Jammen godt å føle seg elsket!

I og med jeg har holdt passeringskurs i helgen har jeg ikke fått tilbrakt så mye tid med familien og hundene som jeg skulle ønsket.

Lengter etter lange turer som kjennes i legger og lårmuskulatur! Kanskje neste helg - da er det frihelg!

Litt trening med gutta har blitt lagt inn i de få turene vi har hatt. Den har foregått omtrent slik:

Hundene er løse - jeg blåser i fløyten.
Hundene kommer i full fart.
Jeg kommanderer hals - hundene halser.
Jeg sier "stille". Hundene blir stille.
Jeg kaster ut en håndfull godbiter til Litten - Vær så god - og han søker.
Ballen ligger enten der Jack var da jeg blåste i fløyten, eller han har sluppet den da han kom på innkalling. Den kastes eller blir der den ligger. Vi går fot mot den, forbi den.
Vi gjør diverse vendinger og øvelser, roser for "stille".
Jack får enten Vær Så God eller Apport.
Løper enten og leker med ballen eller henter den og kommer inn på plass. Etter avlevering belønnes han endelig med ballen.

Etter noen hundre meter blåser jeg på nytt i fløyta og vi trener på ny. Og slik går no turan :-)

Hundelivet i Spania
Blir alltid imponert over hundene når jeg er på steder der hundene har en stor grad av frihet. Mange løse hunder, men så aldri slåsskamp eller kragler. Fornuften seirer nok - for en løshund er det ikke noe sjakktrekk å bli skadet, så da holder man seg unna kamper.
Men hvor mange av hundene er løshunder? De fleste har nok et hjem - men da mange vokser opp nesten uten bånd og stengsler lærer de å omgås eller unngå hverandre.
Når vi var ute og gikk tur med Emmy var det skjelden at løshundene kom bort. Hundene som sto innenfor portene voktet eiendommen, men de samme hundene var vennligheten selv utenfor egen port.

Tar du med hunden på restaurant er det vanlig at kelneren kommer med en skål vann. Hundene er hjertelig velkomne. Skulle ønske det norske samfunnet kunne ta litt etter der.

Bare fryd og gammen er det dog ikke. Fikk inntrykk av at mange hunder levde sine liv i hagene og på takterrasene. Aldri tur og aldri inne sammen med menneskene sine. Ypperlig vakthold for de to-beinte, men for ett hundeliv. Og en del hunder er nok hjemløse. Det er i alle fall flere som ser magre og ustelte ut enn det du ser her i Norge, selvsagt da blant løshundene.
I nærområdet var det også ett sted der de tok seg av hjemløse hunder og jobbet med omplassering av disse.

Hunder innenfor nesten hver port - hunder som er ute nesten hele døgnet. Selvsagt blir det en del bjeffing av det. Ingen bryr seg, ingen klaging. Folk har annet å tenke på. Skulle ønske vi her hjemme også kunne være litt mer tolerange for bjeffing etc., og skulle ønske hundene våre kunne få litt mer frihet og litt mindre båndtvang.
Men - løshunder og vanstell ønsker jeg ikke. Den gyldne middelvei mellom de to kulturene hadde vært ideellt!

Passeringskurset avsluttet

Da har vi avsluttet årets første passeringskurs - og det første passeringskurset over to helger holdt i Øvre Eiker.

4 hunder med eiere holdt ut til siste slutt. Første helgen var de 6. Første dag av denne helgen var de 5 - en borte grunnet skade på familiens andre hund. I dag var vi nede i 4 grunnet sykdom.

Denne helgen repeterte vi, og trente på,  diverse øvelser som "ryggsekken", "snu" og det å ha hunden i sitt og selv blokkere foran ved møte av annen hund med mer. Noen av øvelsene hadde alle fått dreisen på, andre var det noen som fortsatt har behov for en del trening på før de bruker dem i tøffere situasjoner.

I tillegg til enkeltøvelser gikk vi en del tur i dag, i Mjøndalen og i Hokksund. Der møtte vi på andre hunder som ikke var kursdeltagere eller figuranter. Kurshundene klarte utfordringene bra!
Sladretreningen hadde gitt enormt gode resultater for et par av deltagerne og var helt klart det lille magiske trikset de trengte for å takle passeringer av andre hunder. Problem løst.
En hund måtte dog utagere mot en møtende hund - og det var Jack ;-) Så fikk jeg vist at mine hunder absolutt ikke er perfekte ;-) Jack har ligget på lading i en uke mens jeg var på ferie, og hadde rikelig med energi i dag.
MEN, jeg fikk da også vist at det er ikke så farlig, vi jobbet oss inn igjen - og fortsatte uten mer problemer.
Jack har jo vært, og til tider er, en utfordrende hund. Alt i omgivelsene oppfatter han, selv om han samtidig har oppmerksomheten mot meg.

For et par av hundene er ikke problemet løst i løpet av to helger over en måned. De må fortsette å jobbe med hundene i lang tid fremover, men de er på god vei.

Minst en av dem ser vi igjen på Control Unleashed seminaret i april :-) Det blir et spennende seminar som jeg gleder meg stort til!
Kursevalueringene var positive og et par av deltagerne meldte seg på flere kurs. Sånt liker vi :-)

Takk til positive kursdeltagere og til flinke figuranter, både to- og firbeinte!

Kurssesongen er i gang

For første gang i år har Hund i Fokus passeringskurs over to helger. Dvs., vi har hatt det en gang før, men da som innleid hos Gry Eskeland som driver Atferdssenteret på Jeløya i Moss høsten 2009. Det var vellykket, men vi savnet å ha privatkonsultasjoner med kursdeltagerne i forkant av kurset. Det har vi alltid når vi holder passeringskurs, men det var vanskelig å få til grunnet avstanden.
Da dette kurset holdes i Øvre Eiker har vi hatt det nå, det på tross av at samtlige deltagere på dette kurset kommer langveis fra og flere derfor har måttet ta fri fra jobben for å få det til. Konsultasjone gjør at både vi og deltagerne føler oss sterkere stilt første kursdag. Den enkelte ekvipasje har også mellom konsultasjonen og kurst hatt ett eget treningsprogram å jobbe ut i fra. De fleste treningsprogrammene har mange fellestrekk, men alle har enkelte ting som gjelder kun den ene ekvipasjen. Det er viktig å ta hensyn til individuelle forskjeller og behov.

Den første helgen var vi så heldige at vi hadde med en fotograf. Bildene i dette blogg-innlegget er alle tatt av Denise Guerschman.

Første del av kurset var vi inne og hadde teori. På passeringskursene er det ofte en trykket stemning i starten da neste alle deltagerne er noe nervøse - men Dagfinn Lyngbøs "Ka e vitsen, Hund " pleier å løsne på smilebåndet og stemningen.


Etter lunsj gikk vi ut for å trene. En og en hund skulle først passere en hund, deretter to. Vi var to instruktører som til enhver tid var ute blandt deltagerne og vi hadde to flinke figuranthunder (og eiere).

Marita og Nanock, figuranter

Yvonne og Balder. Figuranter

På privatkonsultasjonen ble ekvipasjene bl.a. introdusert for sladretrening. Dvs. hundene belønnes i utgangspunktet for å oppdage andre hunder, deretter for å kikke på eier. Sladre. Aller har jobbet med dette både på privatkonsultasjonen og forhåpentligvis hjemme mellom konsultasjonen og kurset.
Dette bruker og videreutvikler vi så på kurset.

Vi gikk gjennom et par øvelser deltagerne skal trene på frem mot kurshelg nr. 2 da de skal bruke øvelsene i treningen. Vi gikk også gjennom øvelser som generelt skal hjelpe på kontakten mellom hund og fører.
Vi hadde et par økter der 3 ekvipasjer var ute samtidig. De gikk parallellt og mot hverandre med god avstand, og etter hvert med figuranthunder som krysset på tvers.
På tross av snø og kulde gjorde samtlige 2- og 4-bente en bra innsats. Noen syntes nok været var i sureste laget, men alle gjennomførte første kursdag med glans!

Dag nr. 2 møttes vi ved Eikersenteret. Stille og rolig der på en søndag :-) To nye figuranter (Ernst og Janne), 5 nye figuranthunder (Karo, Cirka, Kiara, Tinki og Jack) - i tillegg til de to fra dagen før. Bedre plass, flere nye øvelser å jobbe med - blant annet metoder å roe ned hunden og beholde kontrollen.

Lunsj og til slutt oppsummering tok vi inne i varmen på Langebru. Ingen grunn til å være ute og fryse når det er kort avstand til varmen ;-)

Hunder og eiere var fortsatt dyktige. Et par små utfall så vi dessverre i dag, men eierne var raske til å ta tak i situasjonen og hundene ble raskt ferdige med det og avsluttet den gjeldende økten med glans. Samtlige avsluttet med å gå parallellt med annen hund samtidig som de passerte de andre deltagerne. God avstand og hyppig forsterkning av riktig atferd (ro og sladretrening) og muligheter til å gå i bue.

Bra jobbet alle sammen! Gleder meg til å se gjengen igjen i slutten av februar, og tror alle vil gjøre en god jobb i måneden mellom kurshelgene.

Flinke figuranter tusler hjem etter vel utført oppdrag!

En fin dag

Frihelg, sove lenge! Deilig. Mann og barn ut av huset, fikk lest en del på studiet i "Veiledning og Humanpsykologi". Siste kurshelg neste helg. Gleder og gruer meg. Alltid hyggelig på kurs, men må jo så skrekkelig tidlig opp for å komme meg til Ås i tide. Spesielt om hundene må luftes først - håper jeg fikser litt barnevakt til Chris slik at han kan ta den jobben ;-) Sent hjem og sent i seng og tidlig opp igjen. Vanskelig for en som trenger mye søvn!!

Etter middag ble det i dag 1,5 timers tur i skogen i hurtig gange, til og med litt jogging (evigheter siden sist), sammen med hundene. Godt for både kropp og sjel!!

K9 Challenge gruppen har hatt sin avstemning. Gutta og jeg vant ikke, men er forholdsvis fornøyd med resultatet. Lærte meg litt om videoredigering i prosessen. Filmene kan du se her: Jack skiller mellom gjenstander og Litten skiller mellom gjenstander. Å legge ut video av seg selv på denne måten (selv om hundene er hovedpersoner) er ubehagelig! Motivasjonen for sunn mat og mosjon vokser i alle fall ;-) Vinneren kan dere se her: Panda og Solo
Neste utfordring ble: "lære hundene å nikke og riste på hodet som svar på spørsmål" I alle dager, her må jeg legge hodet i bløt...

Tegnspråk for Hund samt SATS - dårlig samvittighet...

Dårlig samvittighet! Jeg skulle jobbe mer med K9 Sign og med SATS:  Men, da jeg nå studerer Veiledning og Humanpsykologi er det dessverre begrenset hvor mye annen litteratur jeg rekker å lese. Det blir vel egentlig ikke noe :-(
SATS praktiserer jeg litt med Litten når det gjelder veterinærbesøk, akkupunktur etc. samt håndtering som kloklipping osv.
Virker utrolig bra. Ennå kulere da Helena på 4 var med til Are Thoresen og forklarte han at han måtte ta seg god tid og forklare til Litten fordi "Litten liker ikke at man skynder seg" :-)
Ellers så bruker jeg det også i annen trening, men ikke gjennomført. Det jeg gjør for lite er selve grunntreningen. Dvs. avslapningsøvelser, skifte mellom avslapning og oppmerksomhet, navn på kroppsdeler, retninger osv.
I K9 signing boka har jeg lest frem til der selve tegnspråket begynner. Dvs. at jeg har noe spennende å se frem til når jeg en gang ikke holder på med ett eller annet studie. Forhåpentligvis får jeg tatt litt mer tak i det til sommeren!

Om å gå på to, kunne navn på ting og litt til...

Den siste utfordingen i K9 Challenge ble to delt.
Hundene skal enten sirkle rundt eier på to beint eller de skal kjenne igjen navnet på to leker, skille de to fra hverandre samt plukke dem fra andre nøytrale leker. http://k9challenge.wordpress.com/
Vi har frem til 03.02. å få det til.
Akkurat nå ser det mørkt ut med å sirkle meg på to, mens lekene begynner de å få taket på. Bare Jack trener på å gå på to da jeg anser Litten som for gammel til å prøve seg på det. Han ville nok lagt sjela si i det - men jeg tror ikke det ville vært særlig sundt for ham.
Jack sliter av to årsaker. For det første så er han ikke rolig nok i treningssituasjonen. Lar seg lett stresse opp og har derfor problemer med å fokusere. I tillegg så har han nok ikke god nok balanse til å klare oppgaven innen tidsfristen. Men, vi jobber med det og ser hvor langt vi kommer.
Jeg ser nå at jeg heller burde ha jobbet med at han skulle gå baklengs da det kan se ut til å være enklere - men har fått ham til å "tenke" riktig retning nå, så fortsetter den vanskelige retningen... "Vi får se" som min 4-årige datter bruker å si :-)

Når det gjelder lekene så har jeg brukt SATS-metoden. Altså, jeg presenterer gjenstanden og setter navn på den. Lar så hunden velge mellom to navngitte og gir ham keep-going signal mot riktig og suksess-signal når han velger riktig.
Så lenge jeg holder gjenstandene i hånden er det nær på 100% riktig. Når jeg derimot legger dem på gulvet blir det vanskeligere. I starten virket det som om det var 50/50 sjanse for at de tok riktig. Det er jo ikke bra nok! Gikk derfor tilbake i treningen og fikk suksess raten noe opp.
Har holdt på med dette noen dager, og kan nå be dem hente navngitt gjenstand blandt 4-5 forksjellige leker. Det går bra ca. 70 % av gangene, så ennå et stykke igjen.
Det er mye iver og stress som gjør at vi feiler. De tar seg ikke tid til å velge - styrter frem, grabber tak i en gjenstand og kommer med den. Jeg ser at når de er roligere i utgangspunktet lykkes de oftere. Dessverre er det ofte ikke tid til å la dem få roe seg ned før vi starter, alltid andre gjøremål som står i kø. Tenker flere kjenner seg igjen der :-(
De har begge favorittgjenstander som de gjerne velger over den jeg ber om. Det som hjelper er at favorittgjenstanden blir belønning når de velger riktig.
Når vi er ferdig skal jeg legge ut film av øvelsene. Det er flinke folk og hunder vi konkurrerer i mot, så tror nok ikke vi vinner :-) Men, pytt, pytt. Morro å være med og det holder inspirasjonen til å trene daglig på topp!

Nå på vinteren må jeg tilstå at jeg ikke akkurat kommer meg ut og trener freestyle. Selv om jordet er brøytet, så er det vanskelig å motivere seg i kulden og mørket. Etter kurset forrige helg ble jeg dog litt mer motivert - så bare sola nå kommer tilbake til Åssideveien - og dagene blir lengre og lysere - så kommer nok Jack og jeg i gang i gjen. Leker også med tanken om et HTM prorgram, men da må jeg nok skjerpe meg og få inn litt flere posisjoner!
Sånn det er nå blir det helst skiturer og turer på spark. Jeg er en av mange Nordmenn som IKKE er født med ski på beina, men jeg må tilstå at jeg synes det er topp å stå bak trekkhunden Jack oppover bakkene - og suse nedover med løs hund. I kveld var også Litten med. Han trekker ikke, men løper løs foran meg eller ved siden av. Helt topp!

Freestylekurs hos Gnisten Hundeskole i Telemark

16. og 17. januar gikk årets første helgekurs av stabelen. Det var freestylekurs hos Gnisten Hundeskole: http://www.aussiemudi.com/kurs/index.html
8 2-beinte og 11 (Eva stilte med 4 hunder!) 4-beinte var med og som vanlig var de 2-beinte bare damer. Men for noen feiende flotte freestyledamer og hunder. Alle fikk til øvelsene og alle (bortsett fra Bodil som måtte dra før vi ble ferdige) fikk vist frem et fint program på slutten (selv om et par av hundene måtte ta en liten runde rundt hallen på egen hånd først... :-)).
Alltid gøy med freestylekurs, og spesielt gøy er det når deltagerne er så entusiastiske og flinke som denne gjengen var.
De deltagende hundene var 3 mudier, 2 blandingshunder, 3 aussier, 1 border collie, 1 labrador og 1 manchester terrier. Jeg har ennå ikke bilder, men håper å få noen tilsendt. Eva har skrevet om kurset her: http://www.aussiemudi.com/blogg.html og også lagt inn bilder. Treningen var innendørs i en stor lagerhall, noe støvete men med ok temperatur. Underlaget var ikke spesielt bra for freestyle, noe som gjorde at vi måtte være litt forsiktige med for mye hopp og sprett. Betong er ikke bra for noen!

Regner med at flere av deltagerne bli å se på kurs og konkurranser i tiden fremover! Flinke var de :-)

Godt Nytt År

Gikk inn i det nye året med 2 forsetter som skulle komme hundene til gode.

• Jeg skal gå minst en times tur hver dag.
• Burde ikke være noe problem for meg som mener at hunder bør få minst to timer tur per dag, i snitt.
• Selv dager da Chris går en eller to turer med dem, skal allikevel jeg gå minst en time i løpet av dagen.
• Trening med hundene hver dag. Treningen som legges inn på tur regnes ikke inn her.
• Skulle bare mangle, men da desember var utrolig slapp så fant jeg ut at det var greit å skjerpe seg.

Begynte med friskt mot - de første dagene gikk som en lek. Selv i 25 minusgrader var jeg ute og gikk. Litten var ikke med hver gang. Får være måte på for en korthåret gammel kar på snart 12 år.
Hva skjer så, jo selv om jeg kledde kulden ute og holdt varmen med høyt tempå så syntes lungene mine kulden ble for voldsom, og en kraftig hoste satte inn. Fortsatte allikevel med turene i ett par dager, men måtte så kapitulere.
Etter en ukes tid hadde jeg altså allerede klart å bryte nyttårsforsettet :-( Ett par dager ble det ingen trening i det hele tatt, og i 4 dager har det ikke blitt tur. Takkars Chris, han må gå tur både morgen og kveld for tiden :-(

Treningen har jeg tatt opp igjen. For noen dager siden ble jeg med i en liten gruppe som har interne konkurranser via nettet. Man trener noen dager på en øvelse, filmer det og den som bestemte oppgaven avgjør hvem som vinner. Vinneren lager neste oppgave.
Ikke dumt - da må man i alle fall trene på noe, litt inspirasjon :-)
Øvelsen de holdt på med da jeg ble med var å lukke en skuff med snuten. Hadde to dager på meg, og tok 2 - 3 økter per dag. Her er det ferdige resultatet til Litten: http://www.youtube.com/watch?v=NXaaGj4gAOg
og så langt som jeg kom med Jack : http://www.youtube.com/watch?v=2yaWu68e7h8
Kom i mål med ham i går kveld - det er altså ikke med på filmen.

Er nesten frisk igjen, så satser også på å komme i gang med skikkelige turer igjen i morgen. Gir ikke opp - hundene (og jeg) skal få både mosjon og trening :-)

Kulden har også gjort at jeg har måttet avlyse kurskvelder. Forrige uke skulle både to valpekurs og ett freestylekurs starte opp igjen etter ferien. Men, minus 15 har jeg som grense. Kaldere enn det så blir det ikke kurs. Denne uken starter vi opp igjen - bare minus 9 her i dag! Det er ikke nok dager å ta av, så i stedenfor å ta igjen den tapte dagen for hvert enkelt kurs så slås de tre kursene sammen og vi har en en egen filmdag. Da kjøper jeg inn mye godt vått og tørt, og viser en god og lærerik film for alle kursdeltagerne.

Slapp juletrening

Kjenner du til det? All verdens tid og store planer. I ferien, da skal jeg trene mye da. Og så kommer ferien. Det er snø, det er surt og kaldt og godstolen er uendelig god å sitte i.
Allikevel, hundene mine har fått mer tur enn normalt. Selv tar jeg minst en forholdsvis lang tur hver dag, helst en der de kan få være løse. I tillegg så blir det gjerne et par turer til med andre familiemedlemmer. Så det er bra.
I går fikk Litten være med på en liten besøksturne til slektninger. 3 forskjellige hus med diverse servering til 2 og 4-beinte.
Vi fikk alle kaker, også Litten. I og med det er så skjelden så lot jeg det skje. La tantene føle seg snille og la Litten oppleve litt av julens godsaker. Litt is ble det også. Hos den siste tanta ble det "kun" vann, men det tror jeg egentlig var det beste.
Vi 2-bente gikk fra kaker og is til sjokolade og til slutt frukt. Også vi tror jeg hadde mest godt av serveringen hos tante nr. 3.
Onklene sto for sjokolanden - ingen onkel i hus nr. 3 ;-)
Det beste for Litten var allikevel å få lov til å bli med Helena, Chris og meg på tur uten Jack. Som oftest så er det motsatt. Han oppfører seg også svært bra på besøk, selv om han fotfølger tanter med kjeks. Det bryr meg ikke, de har jo egentlig invitert til det selv ;-) Og gamle gutter skal ha litt frihet!
Jack var da hjemme hos "besteforeldrene". Han fikk en ekstra liten tur. Da vi kom hjem fikk han ennå en liten tur.
Etter middag hadde jeg en atferdskonsultasjon i forbindelse med en eksamen jeg skal gjøre i Veiledning og Humanpsykologi: http://www.umb.no/sevu/artikkel/veiledning-og-humanpsykologi-5-stp
Hundene måtte da være sammen med "besteforeldrene" igjen. Jack var utålmodig, og fikk nok en tur sammen med "mormor". Etter konsultasjonen, men som en del av veiledningen, gikk vi tur med hundene. I situasjoner der vedkommendes hund ville utagere (i møte med mennesker) viste jeg med mine hunder og hun kopierte. Det fungerte utmerket.
Størsteparten av turen gikk dog opp en skogsvei der det hverken var folk eller hunder. Våre hunder fikk løpe løs. Stor stas, og en tur på nesten to timer. Herlig med 4 hunder som 100% aksepterer hverandre uten tegn til konflikter og som storkoste seg i snøen. Spesielt Jack løp og koste seg. De 3 andre tok det litt mer med ro, godbitsøk og litt innkallingstrening samt at de selvsagt måtte sjekke ut diverse dyretråkk. Med så mye snø så er det interessant for oss 2-beinte å observere hundene. Vi ser jo ofte sporene de sjekker ut - i motsetning til på barmark...
Annet en tur har det blitt lite av foreløpig denne jula. En og annen liten treningsøkt innendørs der jeg trener begge samtidig. Det vi har jobbet litt med er at Jack skal gripe rundt føttene mine med sine frambein, rundt armene mine, rundt gjenstander. Når jeg jobber med føttene så kan det nok se litt vulgært ut - men jeg trener IKKE på at han skal ri på kommando, det kan bare se litt sånn ut.... ;-) Litten får samtidig belønning for å legge en labb på min fot. Å gripe rundt kan bli litt vel mye forlangt for den gamle skrotten.

Litten har fått seg ny strikkagenser. Tusen takk til Merete for vel utført jobb.

Ønker dere alle en fortsatt god jul og et godt nytt år!

Råd i alt julestresset...

Lenge siden sist jeg blogget. Desember er en hektisk tid. Minst like mye jobb som vanlig, om ikke mer. Kursene har gått frem til siste uken, og mange har kommet på atferdskonsultasjon.
I tillegg til det vanlige julestyret med handling, juleavslutninger mm. så har både jeg og min datter fødselsdag i desember. Mye sosiale greier - som jo er svært hyggelig, men som tar tiden vekk fra de 4-bente.

I tillegg så har det vært ekstra kaldt her de siste dagene. Det skremmer ikke de tøffeste av oss, selv om det ikke alltid er like fristende å gå ut. Når man først er ute er det mye artig man kan finne på :-)
Båndtvangen er over, så har du mulighet til å la hunden være løs kan du ha med litt leker etc. som kan gjemmes. Be hunden om å bli, gå litt unna og sleng ut gjenstandene. De første gangene kan hunden godt få se på hva du gjør. Hunden søker opp gjenstandene og får bytte med f.eks. en godbit. Er du usikker på om hunden holder seg i nærheten, ha på en langline og sørg for at søket blir innenfor linens radius.
I tillegg til søk så er en av Jacks favoritter å leke med ball. Jeg dribler ballen (he, he, he - er ingen fotballspiller, men bra nok for Jack) og han prøver å få tak i den. Jeg sparker den avgårde og han løper etter den. Etter en liten seiersrunde kommer han tilbake med ballen, og vi holder på litt til.
Jeg gjemmer leker og gjenstander under snøen slik at hundene må lete ekstra for å finne dem. Er det høy snø kaster jeg det ut i snøen, slik at de må kjempe litt fysisk for å få det til. Vi trener med innkalling, og for å holde meg varm løper jeg selv når hundenen kommer - det synes de er toppers!

Litten synes det er for kaldt nå, og vil kun så vidt ut i hagen eller hundegården for å gjøre fra seg. Godbitsøk går bra, tur - ikke på tale. Hen er snart 12 år, så jeg aksepterer det. Men, han har allikevel behov for litt aktivisering. Derfor blir det som sagt litt søk både ute og inne, porsjonene i matskålen reduserers tilsvarende. Når roen har senket seg og jeg har tatt kvelden foran en film på TV, da er jeg faktisk glad for reklamepausene. De brukes til små treningsøkter. Lydighet, freestyle/triks, søk - og litt gjenstandsdiskriminering (ved bruk av SATS). Kloklipping og annen håndtering legges ofte også inne i de minuttene. Til sammen kan det jo faktisk bli en halv times trening i løpet av en film på TV 3 ;-)

I ettermiddag er det selskap for Helena. Familien skal feire 4 - års dagen. I går var det barnehagen... Det blir jo også en form for aktivisering for hundene :-)

Etterpå har jeg ambisjoner om å få med meg begge to på kveldstur. Det er mildere nå enn det har vært på noen dager, "bare" minus 8 grader, så er jeg overbevisende nok kan jeg kanskje få overtalt Litten til å bli med. Satser på det!

Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god jul og ett godt nyttår. Tenk på hundene - ikke la dem være alene Nyttårsaften!

Kjære Litten

Mennesket, hundens beste venn. Eller? Litten og jeg hadde en prat i går kveld. Vi ble enig om at han skal få litt kvalitetstid hver dag. Bare han, uten Jack. Han skal få bruke det fantastisk gode hodet sitt. Praten vår avsluttet med at han viste meg at han raskt kunne fortelle forskjellen mellom clementin, eple, druer, kulepenn osv. Han kommer litt i bakgrunnen for tiden, har gjort det i et par år nå. Det er ikke bra. Jack tar så mye plass, Litten ligger i sofaen. Jack er en bråkebøtte (og en gullgutt), Litten er stort sett snill og grei. Jack er fortsatt ung - Litten er en eldre herremann. Han synes det er tungt å komme seg ut på tur nå om vinteren (men kommer han først i gang er det full fart med løping og bjeffing), men vil gjerne være sammen med meg. Han er med ned på jobben så ofte som han får.
Han vil gjerne være i fred, men om han får masasje og tannpuss så er det også helt topp. Eller å bli børstet leeenge.
Rundering, teigsøk eller feltsøk sier han fortsatt ja takk til - men nå om dagen er det litt for kaldt. Uansett, han synes det er altfor sjelden at jeg tar meg tid til å trene bruks med ham.

Litten og jeg hadde en turbulent start for over 11 år siden. Litten var en aktiv fyr - og jeg trodde jeg hadde peiling på hund og hundetrening. Dessverre så var det mange tøffe tak det første året. Jeg tok råd fra folk som hadde metoder jeg nå tar avstand fra. Det føltes ikke bra.
Gamlegutten, Schamo, behandlet jeg med respekt og som en god venn. Det forsto jeg intuitivt da han var et nervøst, underernært og vansjøttet vrak da han kom inn i livet mitt. Det jeg ikke hadde forstått var at alle hunder burde behandles med samme individuelle forståelse og respekt.

Men jeg lærte, takket være gode venner og instruktører (Ulvehiet), og Litten og jeg fikk etter hvert et utrolig godt forhold.

Da min største læremester, Schamo, ble borte tok det ikke mer enn to mnd. før Jack kom som en virvelvind inn i livet vårt.

Maskot, Schamo og Litten

Chris og Helena kom også for å bli, og i en periode også Atina (Pyreneer/BS blanding).

Atina

Littens tid som redningshund ble altfor kort, hans aktive liv med trening flere ganger i uken ble borte - og han ble tidlig pensjonert. Figuranthund på passeringskurs samt noe brukstrening en gang i blant har vært livet hans de siste 5 årene.

Litten og Jack er ikke pærlevenner. De kan leke i lag, men som oftest legger Litten seg på rygg for å dempe villbassen. De kjemper om min gunst, og i og med Jack er som han er, vinner han oftest.
I de sene timer i går kveld ble vi altså enige om å prøve å bedre livskvaliteten hans med mer hodearbeid og mer tid sammen. Masasje og kos må han få daglig, det er godt for oss begge. For kropp og sjel.

Litten har bruk for sin beste venn, og jeg skal ta oppgaven alvorlig resten av hans liv! Det fortjener han - han er jo en av mine aller beste venner og jeg er hans beste venn!