Sophia Yin

1. og 2. juni 2013 kommer Sophia Yin til Norge for å ha seminar for Hund i Fokus.

Sted er ikke avgjort ennå, men det blir på østlandet. Muligens Oslo, Øvre Eiker, Drammen eller Kongsberg.
Litt av temaene hun skal snakke om:

• Recognizing the Body Language of Fear and Imminent Aggression
• Reversing Brewing Behavior Problems in Dogs
• Learn to Earn
• Low Stress Handling and Restraint of Difficult Dogs
• Many Faces of Fear and Aggression
• med mer.

Sophias hjemmeside: http://drsophiayin.com/
Sett av dagen nå! Send gjerne inn påmelding via www.hundifokus.no allerede i dag så er du sikret plass.

Hva nå da?

Etter kurset med Kath Hardman og Karen Sykes gikk jeg på med ny giv. Mer trening, konsekvent trening. Dette skulle Jack og jeg klare.
Så begynner ting å skje. Jack begynte å gjemme seg unna og ligge og knurre innendørs. Han kranglet med hunder han tidligere har taklet bra.
Renate Nydal (kiropraktor) kom for å behandle Litten og Gnist. I samme slengen tok hun en sjekk på Rigel og Jack. Og gjett hvem som hadde mest problemer.. Rigel og Jack.
Jack hadde låst bekken samt diverse annet.

Ja, Rigel er tynn - men vi jobber med saken.

ai, ai, ai - akkurat der ja!

Fra før av hadde han en tann som skulle sjekkes, så på råd fra Renate ble det i tillegg sjekk av hele ham hos Moseng Dyreklinikk i Oslo. Fra topp til tå.
Resultatet viste kraftige forkalkninger på begge albuer. Også antydninger til noe i begge håndledd, og noe som kanskje er noe i en hofte... Det ble også tatt blodprøver, men resultatet av dem har jeg ikke fått ennå. Regner ikke med noe, da jeg tipper at forkalkningene samt stygg tann er mer enn nok til å forklare atferden hans. Tannen ble forresten trukket...
Han har nok hatt vondt lenge. Ble satt på kraftig dose med Rimadyl og skal også få Dasequin  (eller tilsvarende) resten av livet.
Eventuell freestylekarriere kan vi bare glemme, og heller ikke rundering kan han holde på med. Trekkhunden min må også arkiveres. Så hva sitter jeg igjen med? En Jack som må få aktiviteter som ikke forverrer problemene men som er tilstrekkelig utfordrende mentalt og fysisk til at han ikke blir frustrert. En understimulert Jack er ikke en bra ting..
Heelwork kan han jobbe med. Og søk uten mye fart. Tenker å begynne så smått med spor, men må finne måter å bremse han på. Vanskelig underlag, mange gjen.stander... Får prøve oss litt frem. Er godt i gang med svømming. Sommeren er her og vi har kort vei til Fiskumvannet. Jack elsker å bade!

passe pensjonistaktivitet

en gang til!

Plutselig har jeg to pensjonister og må tilpasse trening til det. Men Jack skal nok leve lenge ennå - på tross av en litt sliten kropp.
Tips til pensjonistaktiviteter tas i mot med takk. En rolig pensjonist og en vilter "ung" pensjonist...

Freestyle. Dommerseminar og Kurs med Kath Hardman og Karen Sykes

Fortsatt sliten etter eksamesjobbing og BAT seminar så hadde jeg ikke akkurat fått tid til å glede meg til seminar og kurs. Var nesten motsatt, ville helst bare hvile...
Seminar og kurs var på Grorud Gård i Andebu.
Men - opp og hopp fredag 30. mars. Litten med i bilen, for en gangs skyld skulle han få være med.

Etter litt matsøk la Litten seg ned og slappet av :-)

Iskaldt seminarrom, men vi fikk tak i et par vifteovner, og snart var temperaturen levelig.

Fra tidligere dommerseminar med utenlandske storheter har inntrykket vært at vi norkse dommerne kanskje er litt strenge i klasse 1. Etter noe videodømming med Karen og Kath var inntrykket det motsatte, vi er litt snille... En dommer må være modig, tørre å notere det man mener og stå for det.

Frem mot seminaret hadde jeg oversatt det norske regelverket for dem, og de hadde satt seg grundig inn i det! De poengterte flere ting i vårt regelverk som kansje bør endres og justeres, ting som regelverk kommiteen nok noterte seg og tar med videre. I det hele tatt hadde de satt seg utrolig godt inn i regelverket vårt, og sågar i samarbeid med Emmy Simonsen laget en film spesielt for oss og vårt regelverk :-)

En ting som er helt sikkert er at det ikke er lett å dømme, og etter endt seminar så blir det ikke lettere! Men fortsatt uhyre spennende, interessant og artig!

Kath Hardman

Karen Sykes

Konsentrerte dommere!

konsentrasjon på topp!
Mari, Carola, Anja, Anniken, Ellen og Jessica

Lørdag 30. april og søndag 1. april var det freestyle/HTM kurs med de samme damene. De begynte med å snakke om sine nåværende og tidligere hunder. Utrolig inspirerende da de både har hatt omplasseringshunder og hunder fra de var valp, men alle hundene har hatt sine problemer (aggresjon, redsel, stress osv) - og alle hundene har kommet i verdenseliten i freestyle!
En av hundene begynte først med freestyle da den var 7 år gammel. Vel - da er det vel håp for meg og Jack også da :-) Noe planer om internasjonalt topp nivå har jeg / vi ikke, men å ha som mål å komme oss litt opp i klassene her i Norge må være greit :-) Tror jeg da....

En ting som også er viktig - de poengterte at uansett om hundene hadde fungert i freestyle eller ikke, så er de familie, de hadde uten tvil beholdt dem og de elsker dem UANSETT! Og slik synes jeg det må være - hundene er gode som gull uansett om de er stjerner i ringen eller ikke :-)

Teori og praksis var jenvt fordelt utover dagene - så hundene ble ikke utslitte av trening alene :-)
Det var 3 løpske tisper på kurset, og over 20 hunder til sammen i et ridehus. I tillegg var det 2 av stedets valper som støtt og stadig kom løpende for å hilse på kurshundene. Ikke noe enkelt miljø for en hund som Jack med andre ord!

Temaer vi gikk gjennom:

* Skifter mellom posisjoner i Heelwork. For mitt vedkommende forholdsvis enkelt hjemme, vanskelig her! Sååååå mye en liten Jackeman må holde øye og snute med!

* Overganger mellom øvelser i Freestyle

* Koreografi - vi satte sammen øvelser til "Singing in the rain" og fremførte for de andre. 4 lag som laget et lagprogram. Første runde gikk greit, men da alle kursdeltagerne skulle sette sammen programmet samtidig - da ble det for tøft for Jack - altfor tett på andre, fremmede hunder! Dum eier som ikke innså det og unnlot å være med på akkurat den øvelsen.

* Vår bevegelse til musikk - her jobbet vi i teorilokalet uten hunder :-)

Eirin i slaget!

Marsjerende damer!
Vigdis, Ellen og Mari

Eva har funnet takten!

* Valg av musikk

* Innlæring av Heelwork-posisjoner

* Avstandsarbeid

* Bruk av rekvisitter

* Hvordan få bort bjeffing under arbeid - og dag nr. 2 ble det min og Jacks oppgave. Han satt i grunnen mye...

Jack i 2 min sitt.... Og det fortsetter vi med!

* Konkurransetrening og Forberedelser til konkurranser - mange tips her!

* Motivasjon og belønningsarbeid - hundene har ikke valgt dette selv, så det er vår oppgave å sørge for topp motivasjon og rett belønning :-)

* mm

Lunsjen søndagen ble brukt til auksjon til inntekt for landslaget. Eirin tok auksjonarius jobben meget høytidelig, folk var flinke til å by - og vi fikk inn mye penger til laget! Bra jobba!

Hører jeg noen høyere?

Selv kom jeg hjem med besjeposer (...), deilige godbiter og cd med beroligende musikk for hunder. Nydelig cd.
Hørte på den i bilen da jeg kjørte vestover i påsken - beroliget i alle fall meg :-)

Personene på bildene er stort sett dem som er nærmest meg når Jack har sine økter med 2 min. sitt. Noe skal jo eieren gjøre på også ;-)

Det var dårlige forhold til å ta bilder i hallen, så kvaliteten på bildene er ikke noe særlig :-(

hmmm, Kath klør seg i hodet :-/

Yihaaa så det går ;-)

Titt Tei Mack ;-)

Merete, Karen, Hilde og flinke Mia

Konsentrerte tilhørere - bare Eirin ser en smule betenkt ut... ;-)

BAT seminar med Grisha Stewart

Angst, rett og slett angst, var følelsen jeg fikk da sms'en kom fra Grisha Stewart midt på dagen 23.mars 2012. "I missed my plane".

Dejavu fra første gang Leslie mcDevitt skulle komme og ble stoppet av askeskyen fra Island.



Men denne ganen var det bare Grisha som faktisk kom for sent til flyet sitt. Og reisen var fra London og ikke fra USA :-) Og hun fikk byttet fly til litt senere samme dag. Ingen katastrofe med andre ord!

Chris hadde dratt tidlig fra jobb og var på vei til flyplassen for å hente henne, han måtte stoppes.


Langt å kjøre når det er bom-tur.

Siste ukers eksamensjobbing og forberedelser frem mot seminaret, samt diverse hestetrøbbel (....), gjorde at jeg i utgangspunktet egentilig var altfor sliten til å holde seminar, og ble ikke mindre stresset og forkavet enn jeg allerede var.

Jeg begynte å bli sent ute i forhold til å hente mikrofon til seminaret,  og skulle også kjøpe noe siste liten utstyr som Grisha trengte.

Da jeg kom for å hente mikrofonen rotet jeg rundt en liten evighet for å finne ut hvor de holdt til - ikke noe skilt eller navn på døren... OG INGEN DER! Til slutt fikk jeg tak i en fyr på telefonen, de hadde visstnok glemt avtalen (skal ikke nevne navn på firma).
Ved levering mandagen var de også en halv time for sent ute - og på fakturaen (som var det eneste som ble raskt levert fra det firma) var det lagt på et vakkert lite ekspedisjonsgebyr. Igjen, skal ikke nevne navn...
Pga forsinkelsene måtte jeg kontakte Cille Buin, gode medhjelper og reddende engel, som kjørte innom Drammen Hundepark for å kjøpe det vi manglet av utstyr.
Så kom jeg meg endelig til lokalet, Sonans i Drammen, og fikk sammen med Cille og Marita ordnet til så alt var klart til dagen etter.

Så var det hjem og forberede middag til Grisha kom, og dagen ble avsluttet med hyggelig middag sammen med Grisha :-)

Vi var ca 40 deltagere på seminaret, inkludert mine fantastisk gode medhjelpere. 5 av deltagerne hadde med hunder som vi jobbet med i løpet av helgen - og i tillegg var det med en liten tobeint som også ble brukt i undervisningen :-)

Viktig for hunder å lære riktige valg i forhold til små barn :-)

Som arrangør så må jeg tilstå at jeg løp for mye frem og tilbake til at jeg fikk med meg alt som ble sagt. Jeg må nok lese ferdig boken samt papirene fra seminaret og kanskje se på litt filmer.
Boken kan dere finne her: http://www.dogwise.com/ItemDetails.cfm?ID=DTB1224&AffiliateID=46809&Method=3

BAT står for Behavior Adjustment Training. I BAT lærer man hunden å ta gode valg og belønner med noe hunden ønsker. En fryktaggressiv hund ønsker f.eks. ikke kontakt med andre hunder - den ønsker avstand, og det blir belønningen. Hunden får større selvtillitt, blir tryggere, og vil etterhvert takle å være nærmere den andre hunden. Den erfarer at den har mer kontroll og kan styre situasjonen med å ta fornuftige og sosialt aksepterte valg.

En frustrert utagerende hund ønsker ofte å hilse, positiv kontakt, men frustrasjonen gjør at den hindres i å hilse og gjerne begynner med frustrert og utagerende atferd. For den hunden kan belønningen være å få komme ett skritt nærmere osv.
Godbiter brukes i liten grad da Grisha mener at det tar fokus vekk fra hundens oppfattelse av eget valg - godbiten blir for viktig. Allikevel hender det at godbiten trekkes frem  som en Bonus Belønning.

Seminaret tok for seg gode hjelpemidler på veien mot suksess, som betinget avslapning, pusteøvelser, en "SNU" kommando, Sladretrening, Thundershirt, bruk av munnkurv, mm. Mye er ting vi jobber med på passeringskursene.

Etter endt seminar vil det nå bli gjort noen små endringer på passeringskursene. Vi vil legge inn BAT trening på noen av privatkonsultasjonene, men ikke alle. Og så vil vi ta det litt tydeligere med på kurskveldene samt litt på teorien.

Flinke Pepper snur seg her frivillig bort fra triggeren som er en annen hund.

Gruppearbeid.

Bra det er en valp og ikke en fullvoksen rottweiler. Ikke riktig val nær et lite barn ;-)

Mandagen jobbet vi med hestene mine. Jeg har fått en ny hest som ikke aksepteres av den jeg hadde fra før av. 1,5 timers fredelig trening med dem. Ingen bilder fra det, dessverre - men så var det heller ingen action, heldigvis ;-)

Tirsdag dro Grisha, Marita og jeg til Langedrag. Der var vi på en liten ridetur, en tur inn til gaupene og til ulvene. Vi var heldige, da alle ulvene kom helt nært innpå. Trenger ikke skrive om det - bedre med bilder :-)

En avtale er en avtale...

En helg i oktober 2011 hadde vi hos Hund i Fokus et supert kurs med Rally lydighet. Merete Kristensen var innleid instruktør med to gode medhjelpere.
Jeg stilte som deltager med Jack.
Jack var ekstremt dyktig den helgen. På hjemmebane, tryggere enn normalt på kurs - og øvelsene var ikke noe problem for ham (freestylehunder har ofte en fordel da de er allsidig trent). Verre med en eier som bruker lang tid på å huske hva de forskjellige Rally skiltene betyr.. Men, vi kom oss gjennom kurset ute problemer.
Vi var flere som syntes dette var morro, så vi gjorde en avtale. Vi skal konkurrere samtidig i januar 2012!

Cille og Amos

Jeg og Jack

Eirin og en hoppende glad Mack

Og så var det glemt i et par måneder.... Januar kom og jeg fant ut at en avtale er en avtale. Kontaktet Cille og Eirin, og ble enige om at Ja, dette skal vi gjennomføre. Cille og jeg møttes 3 ganger for å gå gjennom skiltene (friske opp i min hukommelse) og trene litt. Det gikk sådær... Siste treningen var dagen før konkurranen, og som riktig er på en ekte generalprøve, gikk det aldeles galt! Jack var elendig uoppmerksom og stressa. Amos frøs på ballene...
Jack ble veldig opps på den søte tispen som kom for privattime og viste seg fra sin verste side - en instruktørs skam ;-)

Vi var altså ikke spesielt opptimistiske da lørdag 21. januar kom. Men, vi stilte opp - og det gjorde også Eirin!

Det var mye spennende lukter i Drammen Hundepark denne dagen. Vi skulle stille i to klasse 1 konkurranser - altså to muligheter til å komme oss gjennom uten disk...

Jack var tydelig preget av situasjonen, mange hunder, noen som slåss og bråka. Mye folk, kjente og ukjente. Jeg tok med teppet hans inn - teltet hadde jeg selvsagt glemt.
Vi jobbet sladretrening de første minuttene, deretter pause på teppet. Litt terping på øvelser, så pause i bilen frem til 1. konkurranse begynte.

Cille og Amos

Eirin og Mack

 Hunden før Jack markerte i banen. Typisk min flaks tenkte jeg, og motet sank ennå noen hakk. Deretter gikk vi ut og fullførte. Jack var berørt av miljøet, han var litt vel var for et par hunder i banen ved siden av og noen mennesker som holdt på med noe jobbing like ved ringen. Litt treghet og litt avstand innimellom, men alle øvelsene gikk greit. Var ekstremt usikker på hvordan det hadde gått - da Jack absolutt ikke var god som han kan være når han er på nett, men super i forhold til hvordan han er når han ikke fungerer. Og, han var stille. Ett bjeff ble jeg fortalt av Cille eller Eirin etterpå, men det hørte ikke jeg - og det spiller absolutt ingen rolle :-)

Spenning frem mot premieutdeling.
Det gikk dessverre ikke veien for Cille/Amos og Eirin/Mack.

Mitt og Jacks navn ble ikke nevnt - og så kom de til pallplasseringene. HVA????
3. plass: Nina med Jack!!! Hurra!!

stolte og glade :-)

Så var det 2 - 3 timers venting til neste stevne. Fikk da sett litt på de andre klassene.
Ble vel mest imponert over en blind/svaksynd dame som gikk med ledsager i eliteklassen! I første konkurranse hadde hunden på en bjelle, i andre konkurransen uten bjelle! En fantastisk dyktig ung dame og en utrolig flink hund. Hun fikk championat.

Litt trening og mye hvile på Jack. Merket at han syntes dette var slitsomt. Men, flink var han. Ikke noe tull!!
Etterhvert kom også Helena og Chris for å se siste konkurranen. Hyggelig :-)

Ny bane, ny dommer. Nye lukter for slitne hunder. Jeg så ikke så mye på dem foran meg, så jeg ante ikke hvordan det gikk med de forskjellige.
Hunden foran meg så jeg - og selvsagt, den markerte i banen. Hrmf, vår flaks i dag! Men, hyggelig dommer kom bort og sa at om Jack ble veldig snusete der, så skulle de ta hensyn til det :-)

Inn i ringen med en sliten Jack. Jeg følte det var mer snusing enn sist, øvelsene gikk tregere - men vi kom oss gjennom uten de store problemene. Som gangen før så ante jeg ikke hvordan det gikk. Var bare glad for at vi gjennomførte og stolt over at en forholdsvis utrent Jack klarte brasene! Og, ikke så mye som et bjeff ;-)

Vi måtte vente til flere konkurranser var ferdige før premieutdeling. Chris spurte hvor lang tid det ville ta, da han og Helena lurte på å dra. Da de sa hvilket startnr. de heiet på ble de anbefalt å vente ;-) Så da gjorde de det.

Etter en lang dag og med en sliten men fortsatt flink hund kom vi i mål med en 1. plass!!!!!

Dessverre, ingen bilder av oss med den røde sløyfen - men jeg kan love dere at jeg var stolt og fornøyd med den gode Jacken min!!

181 poeng og 188 (av 200) poeng. Selvtillitten fikk en oppkvikker etter gårsdagen, det er sikkert :-)

Det hadde snødd enorme mengder mens vi var der - så det tok lang tid å feie av bilen og komme seg hjem. Jeg hadde god bil og kort vei - håper virkelig de med lengre vei ikke fikk en altfor ille tur hjemover.
Vel hjemme hadde jeg en søvning hund som, bortsett fra en liten (men tung i dyp snø) skitur med Chris, lå og sov hele kvelden.
Selv måtte jeg flytte hester med snø til over knærne før jeg kunne ta kvelden. Om noen lurer på hvordan det går med hestene så skal jeg prøve å få tid til å skrive litt om dem i kveld... kanskje.