💔 Når hunden trekker seg unna – hva handler det egentlig om?

 

De fleste av oss tenker på hunden som menneskets beste venn – og som regel er den det også. Men noen ganger kan det føles som hunden ikke vil være sammen med deg, og det kan gjøre vondt. Da er det viktig å huske at det ikke handler om at den “ikke liker deg”, men at noe i relasjonen eller omgivelsene gjør at den ikke føler seg trygg nok ennå.

Atferd henger ofte sammen med erfaringer, personlighet (eller rase), og hvordan hunden er blitt møtt og trent tidligere. Det finnes likevel noen tydelige tegn på at hunden føler seg utrygg eller ukomfortabel med deg:

• Den holder avstand eller trekker seg unna når du nærmer deg

• Den unngår berøring eller blir stiv i kroppen når du prøver å kose

• Halen senkes eller klemmes inn mellom beina

• Den unngår øyekontakt

• Ørene legges flatt bakover

• Den knurrer eller bjeffer på en truende måte

Dette betyr ikke nødvendigvis at hunden “misliker” deg, men at den prøver å fortelle at noe føles feil.

Vanlige årsaker

Det kan være flere grunner til at hunden viser slike signaler:

• Forvirrende kroppsspråk – for eksempel hvis du står lent over hunden eller har et stramt uttrykk i ansiktet.

• For mye fysisk kontakt – noen hunder liker ikke å bli klemt eller holdt fast.

• Berøring av “følsomme” steder – hale, ører og poter kan være ubehagelig.

• Tøys og “pranks” – å lure eller skremme hunden kan svekke tilliten.

• Tidligere dårlige erfaringer – særlig hvis hunden har opplevd utrygghet, smerte eller straff.

• Manglende erfaring – spesielt hos valper som fortsatt savner moren sin eller er usikre på nye mennesker.
  
  

   
  
  
  
  
  

Slik kan du styrke forholdet

Tillit bygges ikke over natten, men med tålmodighet, forutsigbarhet og gode opplevelser.

• Observer hundens kroppsspråk – legg merke til hva som gjør den trygg, og hva som får den til å trekke seg unna.

• Unngå stressende atferd – ikke mas, klem eller kyss hvis hunden ikke liker det.

• Lag en rutine – faste måltider, turer og rolige stunder sammen skaper trygghet.

• Bruk positiv forsterkning – ros og belønn ønsket atferd i stedet for å kjefte.
  
  

  
  
  
  

---

💛 Kort sagt:
Forholdet mellom deg og hunden din bygges på trygghet og respekt. Når du lærer å lese signalene dens og gir den tid, vokser tilliten. Og den dagen dere virkelig finner hverandre – da har du ikke bare en hund, men en ekte bestevenn.

  

Kommentar til "Comparison of the Efficacy and Welfare of Different Training Methods in Stopping Chasing Behavior in Dogs".

 Min mening om denne studien:

Treningen av hundene med positiv forsterkning burde ha blitt utført av eksperter innen aversivfri trening.

Trenerne som jobbet med alle tre gruppene var dyktige med e-halsbånd, men hadde ikke samme kompetanse på positiv forsterkning. Hvor motiverende er egentlig en godbit i en skål for en hund med sterk motivasjon for å jage? Sannsynligvis ikke noe særlig.

Når du skal trene for å stoppe jaktatferd ved bruk av positiv forsterkning og bare har noen få treningsøkter, må du bruke noe hunden har høy motivasjon for å oppnå.

Trening med straff gir ofte raskere resultater, men treningsmetoder uten tvang kan gi like gode resultater, selv om det tar lengre tid og krever mer av treneren. I tillegg har aversivfrie treningsmetoder mindre risiko for negative bivirkninger.

https://www.mdpi.com/2076-2615/14/18/2632?sfnsn=mo...

Selvransakelse...

Jeg forbereder et foredrag om "problematferd" og kom over et foredrag jeg holdt om samme tema tidlig på 2000-tallet.

På den tiden var jeg nyutdannet fra en kjent, positiv hundeskole. Jeg hadde vært aktiv med hunder i omtrent ti år, og jeg hadde både en redningshund og en omplasseringshund som hadde hatt en trist fortid, men som nå fungerte godt.

Jeg har alltid sett på meg selv som en positiv og moderne hundetrener, men når jeg leser hva jeg sa den gang, har perspektivet mitt endret seg betydelig. Jeg snakket om klare rammer og grenser, og om å unngå å trøste en redd hund. Selv om jeg ikke nevnte fysisk straff, fokuserte jeg heller ikke mye på å støtte hunden i situasjoner hvor den opplevde frykt.

Jeg skrev også om hunder som dominerer eieren, noe som overrasker meg når jeg ser tilbake på det nå. Jeg hadde referanser fra flere kjente hundeeksperter, og jeg antar at deres synspunkter også har utviklet seg siden den gang.

Når jeg ser tilbake på mine første hunder, innser jeg at det er mye jeg ville gjort annerledes i dag. Man lærer så lenge man lever, heldigvis.

Aldri utlært!

Selvsagt har hunden Bakpartskotroll!

 

Bakpartskontroll

Jeg vil si noen ord om begrepet bakpartskontroll. Et begrep jeg synes blir misbrukt en god del av instruktører. For hvem har ikke hørt en instruktør si at hunder ikke har kontroll på bakparten? At bakparten bare følger med, og hundene ikke vet hvor de setter bakbeina? Jeg har flere ganger hørt instruktører si at hundene aner ikke at de har bakben, de bare slenger med..

For om du  har hatt hunden din løpende fritt i terrenget, da vet du om du tenker deg litt om, at det er feil. Hvordan tror du en hund som raser ut i terrenget, over stammer og steiner, gjennom busker og kratt - og som klatrer opp og ned bratte skrenter hadde klart det uten å vite hvor den har alle fire beina? Og hva med runderingshunden? Den flyr gjennom terrenget - og utfører jobben helt uten at vi trenger å bekymre oss for om den vet den har en bakpart. ;-)

Problemet er ikke at hundene ikke har kontroll på bakparten sin. Problemet er at vi, når vi starter treningen, har fokus på hundens forpart. Vi jobber øyenkontakt, target med fremlabber og snute, diverse kunster som involverer frembeina osv. Veldig lite fokus på plasseringen av bakbena. 

Bakparten blir noe som oftest tas med i treningen når man har fokus på konkurransetrening innen ulike hundesporter. Og da kommer de rare utsagnene som går på at hunden ikke har kontroll på bakparten. Det er klart den har det, den har bare ikke lært at det er noe som er viktig når den jobber sammen med oss.

Jeg vil påstå at det ikke er hunden som ikke vet den har en bakpart, det er vi som ikke er gode på å inkludere hele hunden i treningen. :-)

 

Rygge rundt fører.

Introvert prisvinner...

For ca. 20 år siden startet jeg opp med Hund i Fokus. Jeg var en av de første som baserte kurs og konsultasjoner hovedsakelig på positive metoder. Jeg er usikker på hvor mange andre det var på den tiden, men noen var det. Jeg fikk min introduksjon til klikkertrening og positiv forsterkning hos Ulvehiet 1 - 2 år tidligere, før jeg dro til Sverige for å utdanne meg innen hund. Ulvehiet eksisterer dessverre ikke lenger, men de som drev det er fortsatt aktive i hundemiljø og er fortsatt gode bidragsytere til positiv trening!

Etter som årene har gått har jeg lært mye mer via videreutdanninger og erfaring, og forhåpentligvis har tilbudet ut til kundene blitt bedre.

De siste årene har det vært mye online grunnet hundesykdom som førte til forbud mot kurs - og så Corona. 

Rent bortsett fra det så ble det mer og mer konsultasjoner og mindre og mindre kurs. Fortsatt noen kurs, men jeg har rett og slett ikke kapasitet til å jobbe så mye som jeg egentlig vil. Egne hunder må også få sitt, og jeg prøver også å ha litt fri av og til.

Siden august 2022 er Hund i Fokus nesten "kun" online, da jeg har en 100% stilling som lærer på Hardanger Folkehøgskule. Hovedsakelig som lærer for linjen Hundeliv. Hund i Fokus sin medlemsportal er fortsatt i gang, og medlemmene der skal fortsatt få det de har krav på. For VIP medlemmer så inkluderer det blant annet en til en samtaler en gang i måneden. 😊

Til sommeren blir det nok noen kurs samt konsultasjoner. Trolig mest i juni.

Jeg er egentlig en ganske sjenert og introvert person. Trives ikke i samlinger med mange ukjente mennesker. Sliter med å innlede samtaler, og føler meg til tider helt usynlig...
Jeg konkurrerer med hund, men mistrives i situasjonen - bortsett fra når det er sammen med folka jeg har kjent i "alle" år, og i utgangspunktet er ganske trygg på. Som instruktør og foredragsholder har jeg en annen rolle, og er "en annen" person. Jeg tror selv at den introverte og beskjedne delen av meg er litt skjult da, og jeg trives i den rollen. Jeg tror egentlig jeg takler det ganske bra nå - etter mange år med trening. 😎 (Egentlig er det vel andre som avgjør det, om jeg taker det bra...) - men, det er alltid godt å trekke seg tilbake etterpå, og gjerne ha en dag eller to fri fra sosiale samlinger.

Når jeg så får oppmerksomhet litt utenom den jeg får som kursholder / foredragsholder, da sliter jeg. Nå i helgen var jeg på Dog Health Seminar arrangert av Nordisk Heste- og Hundeterapiskole As. Et fantastisk bra seminar! Høy kvalitet på alle foredragene, og alle med fokus på bra hundehelse og hundevelferd. Jeg håper dette blir ett gjentagende arrangement!

Som en del av eventet så var det prisutdelinger.  

• Årets veldedige hundeorganisasjon
• Årets hundebehandler
• Årets rehabiliteringsklinikk
• Årets tjenestehund
• Årets hundeinstruktør
• Årets ærespris

Jeg var så heldig å bli nominert til to priser. Årets hundeinstruktør og årets ærespris! 

I årets ærespris kom jeg blant topp tre!

Jeg er utrolig takknemlig for alle som nominerte meg. Tusen takk til dere alle - Jeg vil nevne Lisa Lang og Emma Mary Garlant som begge fortalte at de nominerte meg.  💚

Og takk til alle som stemte på meg da jeg var blant topp tre - dere stemte meg faktisk frem til seier!!!

Hva føler du nå sa Line.. 

Angst ville jeg si. Selv om jeg var glad for å vinne. Jeg stammet vel frem noe surr, jeg husker ikke. Tror jeg takket dem som hadde stemt på meg, for det må man jo 😅 - og at jeg husket på å takke alle de fine elevene på Hundeliv (Hardanger Folkehøgskule), for jeg vet at en god del av stemmene nok kom derfra.

Elevene ved hundeliv linja

Jeg hadde ikke regnet med å vinne. De andre kandidatene var dyktige damer som har holdt på med hund omtrent like lenge som meg, og som har utrettet og utretter mye bra! Britt Janne Karlsen og Hilde Ulvatne Marthinsen. 💗

Jeg vet ikke hvorfor mange nominerte meg. Jeg var ikke klar over at Dog Health Awards var en greie før Lisa sa hun hadde nominert meg, og ikke lenge etter kom tilsvarende melding fra Emma.

Jeg tror og håper det var fordi jeg har fremmet positive treningsmetoder gjennom over 20 år, og kanskje fordi jeg de siste årene har tilbudt atferdskonsultasjoner og enkelte kurs gratis til folk med dårlig råd. Men, det har jeg ikke klart alene. Jeg har fått økonomisk hjelp fra gode mennesker til å dekke kostnadene med å gi gratis konsultasjoner og kurs. Jeg vil spesielt si takk til Siri som har bidratt jevnlig gjennom lang tid - og som ønsker å være anonym. Derfor kun fornavnet. 💗

Middagen etter seminar og prisutdelingen var en litt vanskelig setting for introverte, usynlige meg! Men - jeg havnet ved samme bord som noen utrolig hyggelige, kloke mennesker - så praten gikk lett og samtalene var interessante! Nye gode kontakter knyttet! 👌💪💗 

Nye fine bekjentskap før jeg igjen ble usynlig og tuslet i seng. Dvs., sosiale medier var da full av hyggelige meldinger som jeg koste meg med før jeg sovna.

Jeg vil gjerne dele æresprisen med deg! 

Vil du teste ut Hund i Fokus' medlemsportal? Da bruker du kodeord ÆRESPRIS når du melder deg inn (når du kommer til betalingen), og så får du en måneds gratis medlemskap. Ingen bindingstid!
Som medlem får du:

• Webinarer med foredrag av nasjonale og internasjonale hundeguruer ca. 2 ganger per måned. Tidligere webinarer ligger tilgjengelig i portalen.
• Tilgang til alle online kurs i portalen, som Control Unleashed, Triksekurs, Hverdagslydighet, Kantarellsøk med mer.
  
• Tilgang på en aktiv facebook gruppe der du kan be om råd og hjelp, legge ut film av egentrening for tilbakemelding, samt være med i hyggelige hundediskusjoner med mer. 
• 10 % avslag på andre tilbud hos Hund i Fokus.
  
• Fra 10 til 30 prosent avslag hos mange andre tilbydere av hunderelaterte produkter og tjenester.
  
• Artikler, Tips, oversikt over online ressurser med mer.

Trykk her for informasjon og eventuell innmelding.

Dette tilbudet varer til evig tid - du må bare lese blogginnlegget for å finne det. 😉

Müsli august 21 til januar 22

Müsli Rehab, to uker etter operasjon.

Det har nå gått litt over 2 uker siden operasjonen.

Vi har fjernet stingene uten dramatikk. Jeg brukte tid på det – og lot Müsli være med på å styre jobben. Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er selvsagt at om hun skulle kaste seg til siden, sprette bakover så kan skaden gå opp igjen. Det var vanskelig å komme til med støtteselen på, og det tok derfor tid.
Når Müsli har haken på skammelen tar jeg sting, når hun løfter hodet bort får hun pause. Til hun selv legger hodet på igjen.

 

Om jeg ville gjort det på denne måten dersom skaden var mer udramatisk og det ikke hadde vært så farlig om hun rykket til? Ja, det tror jeg. Jeg trives med å la hundene mine få være med på å bestemme. 😊

Müsli bruker rampe når hun skal gå ut døren

På onsdag var Müsli til sin første rehab time hos Anne Margrete Nystad hos Fysiovet.

Hun gikk på vanntredemølle, fikk massasje og fysioterapi samt laserbehandling. Både vanntredemølle og laser var nytt for Müsli, men jeg synes hun tok det fint. Tredemøllen var vel ikke akkurat det morsomste hun har vært med på – men må man så må man.

Da vi var ferdig og hun skulle inn i bilen igjen så hoppa hun selv inn før jeg fikk stoppet henne, og med skulderstabiliseringsvesten på. Der tok hun meg på senga, jeg hadde aldri trodd at hun var i form til det! Den siste tiden før operasjonen har jeg løftet henne opp eller latt henne bruke rampe. Selv med rampe så er det for bratt slik hun er nå – så å hoppe - Og med vesten på (den hindrer henne en del i å bevege seg)! Hun var vel veldig klar for å dra derifra. Får bare håpe det ikke gjorde noen skade.

Etter to uker var hun ferdig med en type smertestillende, Onsior. Neurontin skal hun gå på i to uker til, og om alt da ser bra ut så skal hun gradvis trappe ned. Hun har gått på smertestillende over lang tid, så det blir nok bra for kroppen å få slippe det.

Vi har fått øvelser å jobbe med hjemme fra Fysiovet. Hun skal være varm før vi trener, så da går vi først 5 - 10 minutter tur (hun skal ikke gå lengre turer enn det), og gir henne et lite forsøk innendørs for litt mer bevegelse imens jeg sjekker at det ikke er noen flyvende innsekter inne. Kaster hun seg etter dem så kan det være kritisk for skaden. Deretter tar jeg av vesten, og bare det å ta av stabiliseringsvesten gjør meg litt nervøs, da det skal så lite til for at det kan gå galt. Men, regner med at jeg blir litt tryggere på det etter hvert.

Deretter er det litt massasje av musklene før vi jobber med leksene vi har fått. Film av det kommer etter hvert.  

Det er massasje, bøyeøvelser, stretching, men også litt mer aktive ting, som High Five. Den type øvelser er lystbetont, og hun har lett for å bli litt for ivrig. Begynner å tilby andre ting (klaskedekk, snurre, rygge og lignende), som nok ikke er like bra for henne nå, så her må jeg begrense henne.

Vi har mye vilt utenfor her. Jeg håper vi slipper å møte på både vilt og andre hunder nå fremover, da det kan føre til at hun kaster seg frem i båndet om hun ser dem før  meg. Nok en ting som ikke må skje nå..
Men, når jeg har sett at det er vilt eller andre hunder utenfor, så går vi ut litt etter at de er borte igjen – og utforsker områdene der vi så dem. Så blir det litt mer spenning i hverdagen for pasienten.

I tillegg så trener vi litt søk nesten daglig, "rydding" og trykker på knapp med labbene. Mat serveres ikke i skål for tiden, men som søk, trening og i frossen i slikkematter. 

I det daglige så er det bare Müsli og meg nå. Kalifa er hos oppdretter Carola en tid fremover, og Helena er her bare annenhver helg. Müsli ville nok foretrukket at Helena var her oftere! Besøk er også hyggelig, og i helgen får vi besøk av en av favorittene til Müsli, Gro. Uten at Emmy, puddelvennen til Müsli, er med – men det blir nok stor stas uansett. 😊 Vi gleder oss til det begge to.

Utdaterte treningsmetoder florerer

For ca. 20 år siden kom det en ung Jack Russel terrier til konsultasjon. Han hadde gått valpekurs hos en fortsatt eksisterende hundeskole. Da han ifølge instruktøren var litt for ivrig på de andre hundene, så satte de på ham et strømhalsbånd.  Hver gang instruktøren mente han var for ivrig mot andre hunder, Zapp. Da de kom til meg hadde de en hund som hadde fryktaggresjon mot andre hunder.

Det var 20 år siden, og man skulle kanskje tro at sånt ikke skjedde i dag?

Dessverre så møter jeg i alle fall hver måned på hundeeiere som forteller om stygge episoder der instruktører/ trenere er involvert. Selv i dag. Jeg tror nesten det i det siste har blitt en oppblomstring av instruktører som liker å endre atferd ved bruk av ubehag, og når jeg har snakket med kolleger så er det flere som opplever det.

Noen eksempler på episoder bare det siste året:

Hund som ikke ville inn i bilen. Tatt ved overraskelse, og kastet inn i bilen og bakdøra smelt igjen.

Resultat: hunden går i forsvar når noen nærmer seg når han står med eier ved bilens bakluke. Som instruktør måtte jeg her veilede med noen meters avstand når vi var nær bilen.

Stressa hund som bjeffer, ble samme sted holdt opp etter halsbåndet til den roet seg. Hengning på godt norsk.

Passeringstrening trenes ved at man sitter og holder hunden fast og lar andre hunder passere. Om den ikke kan holdes sittende så legges den i bakken.

Valp på valpekurs som ble superstressa i hundehall. Hold ham fast til han roer seg. Legg ham i bakken om nødvendig.
Resultat: Hundens atferd ble verre for hver gang. De byttet til en annen hundeskole. Der lærte de å riste i halsbåndet (hunden) når den bjeffet i bilen og å smelle burdøren i ansiktet på den for å lære den å bli i buret. Eierne avbrøt to valpekurs.

Valp som bjeffet på valpekurs – hold den fast rundt snuten.

Unghund med høyt stress som rir på mennesker (stressatferd) – problemet skulle løses ved hyling og tramping med bena. Hunden skulle skremmes.

Hundeskole som gir 100% garanti på passeringsproblemer – hunden skulle skremmes med en gang den viste interesse for annen hund. Metoden var å kaste metallfat i bakken og hyle. Fatet ble etter hvert byttet ut med brusboks med mynter i som ble ristet i og kastet foran hunden.

Resultat: problemet eskalerte da de kom hjem.

Nok et valpekurs: Hell tabasco i halsen på hunden dersom de biter i bånd eller annet den ikke skal bite på. Hunder som trekker i båndet, fest båndet rundt livet til hunden da det der sitter mange nerver, og hunden vil slutte å dra.

Hunder med frykt for barn/ andre hunder: stikke to fingre i nakken på hunden når den bjeffer på barn, for å få den til å slutte med det

- klype hunden i lysken der den er ekstra følsom (!!) når den bjeffer/ knurrer på andre hunder, for å lære hunden at det er uakseptabelt å gjøre

- holde hunden hardt rundt snuten, stirre den ned og knurre «NEI!!» for å etablere «lederskap»

- legge hunden i bakken og holde den nede til den «underkaster seg» (blir stiv av skrekk)

Stor aktiv unghund: Sett på helstrup, det løser problemet.

Og listen kan gjøres mye lengre. Overgrep skjer hver dag på et hundekurs eller en konsultasjon i Norge.

Jeg har hatt eiere på kontoret som gråter fordi de har følt seg som elendige hundeeiere på kurs. Og som på mentaltester har fått høre at de er håpløse hundeiere, eller at hunden er udugelig.

Mange har følt seg totalt overkjørt av instruktører som overtar styringen og skal fikse hunden deres der og da.

I sosiale medier så spres det videoer av folk som trener valper i å gå fint i bånd ved å fysisk røske tak i den når den ikke går som man vil, tvangsapport samt å stoppe hunder ved å klype dem i lysken. Og dette begrunnes gjerne med at det er slik hunder oppfører seg mot hverandre. Jeg skulle likt å se den hunden som skal lære en annen å holde en gjenstand fast i munnen, eller som fysisk tar tak i en annen for at den skal gå rolig ved en side.

For å bruke straff så må man nesten tro at hunden bevisst gjør noe galt? For ellers så straffer man et individ som utfører en atferd som for dem er normal og rett i situasjonen? Av og til må en atferd stoppes der og da for individets eller andres del, men det er en helt annen sak – og selv da kan man som oftest gjøre det uten å påføre smerte eller frykt.

Skal du lære hunden av med noe så er det ofte bedre å lære den en annen atferd i den gitte situasjonen. Vinn-vinn for både hund og eier.

Men,  når vi kan endre atferd uten bruk av smerte og skremsel, hvorfor er det fortsatt så mange som tyr til metoder som var vanlig for 30 år siden, da man ikke hadde den kunnskapen om læring som er lett tilgjengelig i dag?

Å straffe iver, frykt, redsel, stress, osv. er å jobbe med symptomer – og resultatet blir sjelden bra for individet man straffer. Ofte blir problemet i etterkant verre for både hund og eier, selv om det der og da ser ut som om det har hatt en virkning.

Alle instruktører og hundetrenere bør sørge for å ha oppdatert kunnskap om atferd og læring, og om positive treningsmetoder. Det er viktig at man hele tiden fortsetter å tilegne seg kunnskap.

Det er også viktig å sende folk videre dersom man selv ikke har den aktuelle kompetansen. For hundens del. Men også for egen del, da det viser at man er ydmyk overfor faget man utøver. Det gir mer tillitt enn en som skal «fikse» alt uten den nødvendige kunnskapen.

Og så håper eg virkelig at hundeeiere tørr å stå opp for hunden sine, og sier NEI når en instruktør / atferds«ekspert» vil bruke smerte og skremsel i trening av hunden.

Målet for hundeholdet bør ikke være rolige og lydige hunder, men glade, fornøyde og samarbeidsvillige hunder.

Tilegg 21.8.21:
Etter at bloggen ble delt (ikke av meg) i en såkalt "balansert" gruppe på Facebook kommer det en kommentar fra en av medlemmene hvor vedkommende forsvarer det å henge hunden, eller å ta heisen som han skriver.

Sitat:

"Kjøre heis ,kan i enkelte tilfeller faktisk forsvares ,Hunden går i rødfeltet ,
Kontakt er umulig, Bruke helstrup og " henge" hunden, til den blir passelig blå i trynet og sette den pent ned ,
Utført rett,på rett tidspunkt .
Fører til at hunden tenker seg om,før den skal fly på mennesker,katt,hunder osv.
Men det må ikke gjøres av amatører ,som skal " prøve og feile"
Heller ikke som treing/øvelse .
Og heller ikke på alt som boffer.
Men noen ganger helliggjør midlet målet.
Om valget er avlivning pga hunden sin adferd ,eller " henge" litt noen ganger .
Så kan det forsvares i min verden."

En slik uttalelse forteller meg at vedkommende har svært utdatert kunnskap. Vedkommende har ikke forståelse for skader dette kan påføre hunden både fysisk og mentalt. Dette er ulovlig i Norge

dyrevelferdsloven kapittel 1,

§ 14.Særskilte forbud:

Det er forbudt å:

a)	utøve vold mot dyr,

b)	hensette dyr i hjelpeløs tilstand,

c)	ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og

d)	bruke levende dyr som fôr eller agn.

Vedkommende burde vært fratatt retten til å ha hund, og til å ha noe som helst med hunder å gjøre. Jeg håper vi er mange som sender bekymringsmelding til mattilsynet og/eller anmelder til politiet når vi leser denne type utsagn.

Muntlig - fra fb i dag:

Müsli etter skulderoperasjon:

 

Müsli har vært gjennom mye opp gjennom årene. Hun har en medfødt feil i ryggen, usikker på om det plager henne. Hun har hatt en kløyvd rovtann som måtte opereres bort, og nå sist, en avrevet sene i skulderen.

Når skaden skjedde vet jeg ikke. Hun har i flere år av og til haltet. Ikke mye. Hos veterinær kiropraktor har det blitt funnet låsninger i rygg og nakke, og også vært litt reaksjoner ved venstre skulder. Men ikke noen store ting. 14. januar 2021 anbefalte veterinær kiropraktor, Renate Nydal, at jeg tok Müsli til ortoped. 5. februar hadde vi time hos Thomas Sissener i Sandefjord. Han konstaterte at problemet satt i skulderen, trolig bicepssenen. Müsli er ingen tøffing, men smertereaksjonen hun fikk da han manipulerte skulderen var voldsom, og etter den gangen er hun nå småhystderisk når hun forstår at noe skal skje inne hos veterinæren.. 

Det var ulike veier å gå videre. Enten la henne gå på smertestillende resten av livet, gi henne kortisonbehandling eller operasjon. Å ikke prøve noe var egentlig ikke noe alternativ for meg. Sissener mente det var 50% sjanse for en god bedring med kortison, så jeg gikk for den varianten. 

16 april var vi tilbake i Sandefjord for kortisonbehandling, og deretter var det 3 uker med ro. 

Da de tre ukene var gått ble Müsli litt halt allerede på første turen som var opp mot en time lang. Da var det ikke annet å gjøre enn å sette opp time for operasjon. Operasjonen var 11. august. Frem til da levde Müsli et normalt liv, men det ble ingen bratte fjellturer eller veldig lange og slitsomme turer. Jeg så at hun vegret seg for å gå i bratt terreng, både oppover og nedover. I tillegg begynte hun å vise ubehag i trapper. Hun gikk i dem, men hadde en lav kroppsholdning, og så ut som om hun kjente på ubehag.

11 august ble hun lagt inn hos Evidensia (Din Dyreklinikk) i Sandefjord. Det ville ta alt fra 30 minutter til 3 timer, så det var bare å ta seg en tur sa de da hun hadde sovnet og jeg gikk i fra henne. Etter litt over 3 timer ringte jeg for å høre hvordan det gikk - og kunne da komme inn og sitte å vente de siste minuttene på et behandlingsrom.

Operasjonen hadde vært alvorligere enn først antatt. Subscapularis senen var helt avrevet. Det var også mye betelnesle foran i leddet rundt skaden. Hun skal gå med skulderstabiliseringsvest på seg i 6 uker for å holde venstre skulder stabil. Småturer på 5 - 10 minutter en 4-5 ganger p, dagen i bånd. Ingen løping, hopping eller leking.

Det er nå 6 dager side operasjonen. De første dagene var verst. En del piping og klaging. Hun hoppet på et tidspunkt etter en flue - noe som resulterte i voldsomme smertehyl. Engstelig eier tok kontakt med veterinæren, selv om det var søndag. Bare å avvente - og heldigvis så ser det ut til å ha gått bra.

Plastrene som sitter på sårene sitter fryktelig godt. De skulle kunne fjernes etter 2-3 dager, men jeg har fortsatt ikke fått dem av. Nytt forsøk i morgen..

I tillegg til å gå miniturer og å sitte ute når været er fint, så får Müsli maten sin servert i slikkematter. Da bruker hun litt tid på det. Mengden mat per gang er mindre enn normalt, så hun får slikkematte 3 ganger per dag. 

     

Her er et par filmer fra de siste dagene:

Hundens Jul:

 Juhuuuu, det er snart jul! 🧡

Hva med hundene, gleder de seg til jul? Det tviler jeg vel egentlig på – de har ikke noen formening om hva jul er. Tvert i mot så er det for mange hunder en slitsom tid, da de merker mer stress hos familien.
Men - tross alt, det er mange hunder som får mye ekstra både sosialt og spiselig i julen. Vi vil jo gjerne at også hundene skal kose seg. Så, her er noen ord om hvordan vi kan gjøre julen best mulig for vår 4bente venn. 🐕

Julepynt:

Snart pyntes treet, og for mange hunder er det både spennende og skremmende. Er det hundens første jul, sett opp en sperre (for eksempel kompostgitter) rundt treet når du ikke har mulighet til å ha hunden og treet under oppsikt. Mye av julepynten inneholder giftstoffer – og mye er knuselig. Du skal heller ikke se bort i fra at et tre i stuen kan være fristende for en ung hannhund med trang til å markere. 

Julemat:

En hund som er vant til et variert kosthold tåler nok å få smake på litt mager julemat uten for mye krydder og salt, men vær forsiktig med hva du gir hunden av matrester. Ikke gi dem for mye av feit mat, ikke for krydret mat og vær forsiktig med skarpe bein. Små kokte/stekte/grillete bein er ikke bra da de kan splintres og gjøre alvorlig skade.

Kyllingvinger og halser kan gis rå
Bein fra unge dyr er fint å gi rått (sau, geit, storfe) men pass på at det er av god hygienisk kvalitet (til menneskemat eller spesialfremstilt til hund).

Rått svinekjøtt bør ikke spises pga. trikinfare.

Kaker og kjeks er ikke hundemat. Det er verken bra for tennene eller helsen generelt. Sjokolade er giftig for hunder – det skal de absolutt ikke ha! Sjokolade inneholder kakao, og kakaobønner inneholder teobromin, et stoff som er giftig for hunder. Jo mørkere sjokolade, jo høyere innhold av teobromin. For små hunder kan forgiftning inntre etter inntak av relativt små mengder sjokolade. 

Unngå at hunden får i seg:

•   Sjokolade
•   Rosiner
•   Druer
•   Tyggegummi og pastiller
•   Fet mat som pinnekjøtt og ribbe
•   Salt mat
•   Benrester
•   Gjærdeig
  
  

Juleselskap:

Er hunden ung eller litt engstelig, vær varsom med å ha den med i de livligste juleselskapene. Berusede mennesker har et kroppsspråk som kan skremme en hund. Det er noe de bør vennes til i små doser og under kontrollerte former. I 2020 er det kanskje ikke en like relevant problemstilling, da det er begrenset hvor mange vi kan være sammen med, men selv små selskaper kan bli skremmende for hunden om det er alkohol involvert.

Selskap sammen med andre hunder kan også være en stressfaktor dersom hunden ikke er vant med det. Har dere mulighet til å gå en lang tur samme først, og kanskje la hundene være litt løse sammen ute så får dere sett litt hvordan de fungerer sammen. Er de harmoniske sammen utendørs så er sjansen god for at det går fint innendørs etterpå. Er du i tvil, ha en hund inne om gangen, så unngår dere stress hos både hunder og mennesker. Eventuelt, sett opp en barnegrind mellom to rom slik at hundene kan være trygge på hvert sitt rom, men allikevel se menneskene sine.

 Mange hunder elsker å pakke ut gaver:

Kjøp gjerne gaver til hunden din, men pass på at det ikke er teip, bånd og annet skadelig materiale rundt gaven. Enkelte hunder kan ha en tendens til å spise innpakningen, så bruk av den grunn papir uten for mye fargestoffer og trykk på – hjelp gjerne til med å fjerne papiret etter hvert for å unngå at hunden spiser det.

Populære gaver kan være griseører, hundekjeks, hundebein, leker osv.

Gavebånd er farlig og kan kutte opp hunden innvendig om den skulle komme til å spise det. Rydd det opp etter hvert!

Sist, men ikke minst: Selv om tiden frem mot jul ofte blir knapp, ikke glem hunden! Det er utrolig avstressende å komme seg ut på en lang tur midt i julestria – og hunden trenger tur uansett hvor hektisk vår hverdag er!

God Jul til dere alle sammen, både 2- og 4-bente.

Hva med nyttårsaften? Se her: Nyttårsaften og Hund

 

"The complete and comprehensive guide to health care for cats and dogs". Min adventskalender i år.

Adventskalenderen min i år er å lese.

Lise Hansen er veterinær, homeopat og akupunktør. Hun har skrevet boken
"The complete and comprehensive guide to health care for cats and dogs" som kom ut i oktober 2019.
Lise skal ha foredrag for medlemmene i Hund i Fokus' medlemsportal 11. januar 2021. 

Jeg har ikke lest boken - men det synes jeg at jeg bør gjøre før webinaret. Jeg skal derfor i desember lese i snitt 9 sider i boken hver dag - og skrive et par setninger her fra hva jeg har fått med meg av boken. Hver dag. Det er mulig at jeg hopper over det som er om katter, vi får se 

Jeg gir meg selv hele desember, slik at jeg kan ha lesefri noen dager.

1. desember:

Til morgenkaffen i dag ble det forord og introduksjon. Forordet er av en veterinær, Andrew Prentis, som selv ikke har tilsvarende tilleggskompetanse som det Lise Hansen har. Han viser respekt for hennes syn og fagområder - og viser til at man stadig lærer og forstår mer av andre måter å se på dyrenes helse og helbreden enn hva som læres på veterinærhøyskolen.

Lise Hansen skriver i starten at hun ikke liker begrepet "owner", da man ikke kan eie et annet levende vesen. Hun bruker derfor i stedet ordet "carer". Og jeg kan ikke annet enn å være helt enig 　.

I Norge har vi vel ikke noe godt ord for dette. Vi har matmor og matfar, men det er ord jeg ikke bruker mye. Er det noen som har tips til et bra norsk ord tilsvarende det engelske "carer"?

🎄

2. desember:
"Part One: A healthy life. The beginning".

Jeg har lest 10 sider i dag. Herlig å gå vekk fra PC'en og ta en kaffekopp i godstolen.

Jeg er overrasket over hvor mye Lise inkluderer i boken. Foreløpig er det den mentale helsen til valpen (og kattungen) som beskrives. Valg av oppdretter, valpens utvikling, den første tiden i nytt hjem, renslightstrening, miljøtrening og sosialisering, alene hjemme trening osv.

Mange gode råd for den som skal kjøpe valp.

Kun en ting er jeg litt uenig i, og det er starten på hjemme alene trening. Her foreslås det å gå i fra valpen 10 minutter den andre uken i nytt hjem. Jeg synes det er for mye. Min mening om dette kan du lese under Forebygging av Separsjonsrelaterte problemer: 
https://hundetreningifokus.blogspot.com/search/label/separasjonsangst

🎄

3. desember: side 21 - 29
"Part One: A healthy life". "The beginning" + "Diet".

Hvorfor får mange valper mageproblemer den første tiden i nytt hjem? Hva kan man gjøre for å unngå det - og om det skjer, hva kan man gjøre for å avhjelpe det.
Diett: Selv om mange hunder fungerer på tørrfor og boksemat, er det en ideell mat for hunden? "surley it goes for any species that eating a diet that covers basic nutritional needs and avoids overt illness from malnourishment is one thing, whilst eating an ideal diet that leaves an animal thriving and in optimal health is quite another - just as humans may survive on junk food, but will probably live better on a varied organic diet of unprocessed and wholesome foods".

🎄

4. desember: side 29 - 41
"Part One: A healthy life". "Diet" + "Who's your vet".

"If you are feeding a viried homecooked diet, remember this rule of thumb: At least half of your dogs meal should consist of meat. There is no upper limit. For an adult, healthy dog, feeding only meat is perfectly fine."
Lise diskuterer her ulike varianter av foring. Tørrfor? Våtfor? Kjøtt? En blanding? Selv forer hun på en kombinasjon av kjøtt, tørrfor og matrester. Akkurat som meg - så da ble jeg litt glad, for de er mange kloke ord i kappittelet om foring.
Hvilken veterinær bruker du, og hvorfor akkurat den veterinæren? Har du tatt et bevisst valg? I dette kapittelet har Lise gode råd til hva du bør tenke på når du velger hvilken veterinær du vil bruke. For du bør ta et bevisst valg og gjøre en grundig utvelgelse. Bortsett fra om du bor i ødemarken og kun har ett alternativ.

🎄

5. desember: side 42 - 51
"Part One: A healthy life". "Vaccination".

Et meget bra kapittel om vaksinering. Her har jeg mye å lære. Vaksinerer vi for ofte? I følge Lise så holder det med tanke på flere sykdommer å vaksinere valpen. Senere kan man ta en titertest hvert tredje år for å sjekke at hunden fortsatt har nok antistoffer i blodet.
Dette anbefales av WSAVA (World Small Animal Veterinary Association), og vil i følge Lise trolig bli normen i fremtiden. Jeg håper hun har rett. 

🎄

6. desember: side 51 - 58.
"Part One: A healthy life". "Vaccination".

Konklusjonen etter å ha lest ferdig kapittelet om vaksinering er at vi vaksinerer for mye. I følge Lise så holder vaksinene vi gir valpen stort sett livet ut. Kennelhoste bør man vaksinere for årlig, om man i det hele tatt skal vaksinere mot det. Kennelhoste er som en vanlig forkjølelse, og som oftest ikke farlig.
La oss håpe at nasjonale og internasjonale myndigheter blir enige om et mindre regid og mer fornuftig vaskinasjonsregime (som følger WSAVA's anbefalinger), og at testing av antistoffer kan overta for å pøse på med med unødvendig vaksinering av voksne hunder. 

🎄

14. desember: side 58 - 66. Det har vært en hektisk uke så jeg har ikke rukket å hverken lese eller skrive. Gir meg selv ut desember i stedet for til og med 24. desember. Satser på å komme meg gjennom boken.
"Part One: A healthy life". "Parasites", Worms, Fleas and Ticks."

Worms:
"Resistance comes, at least partly, from being in good helth. Having healty genes and leading a helathy lifestyle based on a healty speciesappropriate diet, and a minimum of medicines and toxines provides the strongest immune system and the healthiest gut flora. Remember that resistance is not primarly a consequence of antiparasitic drugs".

Boken beskriver de ulike formene for innvollsormer og hvordan de påvikrer hundens helse. Når du får deg valp, pass på at oppdretter har behandlet tispen samt startet behandlingen av valpene. Når du overtar valpen tar du asvar for behandling frem til 6 måneders alder. Blir det gjort, så er sjansen liten for at hunden får innvolsorm i voksen alder. Hunder som spiser "alt" de finner utendørs er mer utsatt for innvolsorm enn andre hunder da smitten ikke går direkte fra hund til hund (bortsett fra via tispens morsmelk), men fra ting hunden får i seg . Men - her er det mye forskjellig fra parasitt til parasitt, så jeg anbefaler deg å lese boken samt å sette deg inn i hvilke typer som finnes i landet du bor i.

Konklusjonen her er at voksne hunder ikke skal behandles for orm uten at de har symptomer eller påvist orm.

🎄

15. desember: side 66 - 75.

"Part One: A healthy life". "Parasites", Worms, Fleas and Ticks."

Fleas and Ticks:
Lopper og flått. Hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre. Har hunden din lopper så har hele huset ditt lopper... Lopper er ikke direkte skadelig, men plagsomt - og vanskelig å bli kvitt når de først har kommet i hus. Heldigvis så er det ikke et stort problem i Norge.
Flått. Lise er skeptisk til det meste av medikamenter og stoff som brukes for å forebygge. Hun forklarer hvordan man enkelest fjerner dem - samt forklarer hvorfor hun er skeptisk til de forebyggende preparatene, og også til de mange "naturlige" variantene. 
Bor man et sted med mye flått, bruk et medikament fra veterinæren. Og kun i tidsperioden det er nødvendig.

  

🎄

18. desember: side 76 - 96.

"Part One: A healthy life". "Neutering" og "The final stage: old age, natural death or euthanasia".

"Spaying, Castration, and all things sexual":

Kapittelet tar for seg fordeler og ulemper med å kastrere hunden. Både tisper og hannhunder. For å gjøre det enkelt brukes benevnelsene kastrering, men de ulike variantene diskuteres i kapitlet.

Hun ser på ulikheter fra land til land. Variasjonene er store, med Norge som har et lovverk som forbyr kastrering utenom når det er medisinsk begrunnet og USA og England der de aller fleste hunder som ikke brukes i avl blir kastrert. Alderen ved kastrering varier også fra før 8 uker, til etter kjønnsmodning – hos tisper, etter første løpetid.

Dette er et område det finnes en del forskning på, og nyere forskning viser at ukastrerte hunder generelt har bedre helse og lever lenger. Atferdsmessig så er det også i de aller fleste tilfeller mest fornuftig å ikke kastrere, men i noen tilfeller så kan kastrering anbefales.

Nyere forsking fører til at flere land nå blir litt mer restriktive i forhold til å kastrere hunder kun fordi de ikke skal få formert seg.

Det finnes ikke fasitsvar, da enhver hund og enhver situasjon er unik. 

"The final stage: old age, natural death or euthanasia":

For mange er dette det vanskeligste med å leve sammen med et dyr. Dyret vil sannsynligvis dø før deg, og du må trolig avgjøre når det skal skje.
Alderdom er en naturlig del av livet og ikke en ubehagelighet som man bare skal hoppe over.
Årsaken til avlivningene av Schamo, Litten og Jack har vært ubehagelig å leve med, da det alltid har hatt med min livssituasjon å gjøre. Hunden har ikke vært akutt syk, men gradvis blitt gammel og begynt å slite med ting som å komme seg opp i sofaen, gå turer og lignende. Alle tre var omtrent døve, en var også nesten blind. Men det var ting de nok kunne ha levd ok med en tid til. Dager, uker, måneder? Jeg vet ikke.
Men hovedårsaken til valgt tidspunkt for alle tre har vært at hunden fikk problemer med å være alene, og jeg ikke kunne bli hjemme hele tiden på ubestemt tid. Eller kunne jeg det? Jeg valgte ut ifra hundens gradvis dårlige form og min egen situasjon.
Alle tre fikk en fin avslutning med godsaker, ro, og familien rundt seg.
Det gjør allikevel vondt å tenke på nå – og det kommer aldri til å slippe taket.

Det er mange meninger om når og hvordan hunden skal dø, men svært sjelden dør hunden en naturlig død.

Det er kun du som eier som kan ta avgjørelsen, men veterinæren og gode venner kan hjelpe deg på vei mot en avgjørelse som føles riktig for deg – og det er lov å ombestemme seg underveis.

Det er ikke noe galt i å bli gammel og svak – og alderdom er ingen grunn til å avlive hunden. Men unødig lidelse er en god grunn. Behandling av en allikevel dødelig sykdom kan gjøre slutten tøffere enn nødvendig.

Personlig har jeg alltid et ønske om at hunden skal få sovne inn uten at jeg må ta avgjørelsen. Jeg har aldri vært så heldig, og har endt opp med å avtale tid for avlivning. To ganger hjemme og en gang hos veterinær. Dvs., to ganger hos veterinæren da katten min også avsluttet livet sitt der – men det var ikke planlagt, ha var blitt akutt syk og avgjørelsen ble tatt på veterinærkontoret – til kattens beste.

Med Litten trodde jeg et par ganger at det gikk mot slutten, men han kom seg igjen. Med Jack bestilte jeg time og avbestilte et par ganger.

🎄

20. desember: side 97 - 106.

"Part Two: From Herbs to homeopathy".

"What does it mean to be holistic":

Holism: The idea that an individual should be viewed as a whole, and not as a collection of parts.
Lise forklarer forskjellene mellom "holistiske" behandlere og tradisjonelle veterinærer. Hun legger vekt på at det er viktig med en diagnose - men at for den holistiske behandleren er diagnosen bare en del av det de ser på ved valg av behandling. 

Urtemedisin:

To hovedskoler: Vestlig og Kinesisk. 
Urter kan være giftige og ha bieffekter. Brukes kun under profesjonell veilending.
Enkelte urter med sterk smak, som for eksempel hvitløk, kan motvirke virkningen av homeopatisk behandling.

🎄

Ferdig til 24.12. blir jeg ikke. 😅Kanskje til 31.12., og nesten garantert til 11.1. og webinaret med Lise Hansen.

23. desember. Side 107 - 119:
Nå beveger vi oss mer inn på alternativ behandling. Akupunktur, Manuell terapi, Bachs blomstermedisin, Homeopati.

Jeg er forholdsvis skeptisk - men samtidig åpen for å prøve. Om man kan si det slik. Og hvorfor skeptisk, egentlig? Mine hunder har god erfaring med alternativ behandling.

Min første hund, Schamo, fikk homeopati og akupunktur.

Første runde (Anita Aam) var mot Epilepsi. Han hadde kraftige og hyppige anfall, og jeg var skeptisk til medisinering pga bivirkninger. Dette er ca. 30 år siden, så dagens medisiner har trolig mindre bivirkninger.

MEN, Schamo fikk gradvis færre og færre anfall, og etter hvert bare 1 - 2 små anfall i året. Min andre hund, Litten, varslet meg for øvrig før anfallene. 　

Schamo var en blanding mellom Japansk Spisshund og Samojed (tror jeg). Han hadde ekstremt tykk og tett pels, og var plaget om sommeren. Jeg barberte ham helt ned hver vår, og pelsen kom fint tilbake før neste vinter. Han var som en ny hund hver gang.

Men, da han var gammel så kom pelsen plutselig ikke tilbake. Jeg oppsøkte en akupunktør (Are Thoresen) (tror kanskje han gav annen form for behandling også, ut ifra pulsdiagnostikk. Husker ikke om det var etter en eller to behandlinger, men pelsen begynte å gro igjen.

De siste årene av livet hans så måtte han leve med pelsen sin også om sommeren..

To av mine andre hunder gikk også til Are Thoresen for ulike problemer, og fikk god hjelp.

Müsli får kiropraktikk av Veterinær Kiropraktor Renate Nydal, og har god nytte av det, men da hun stadig har tilbakevendende smerter, så skal hun til grundigere utredning over nyttår.

Kalifa er vel den eneste av mine hunder som (ennå) ikke har vært hos noen form for "alternativ" behandler.

Lise beskriver i boken hvordan/hvorfor de ulike behandlingsmetodene hjelper, og hvordan behandleren stiller diagnosene.

Bachs blomstermedisin har jeg personlig ingen erfaring med. Har alltid vært litt skeptisk, men mange skryter uhemmet av det. I boken forklares det hva alle de ulike remediene skal hjelpe mot, samt hvordan de skal brukes. Jeg har nå faktisk bestilt diverse remedier til Müsli, og en variant til meg selv. Så får vi se om vi får noen atferdsendring