Alene hjemme problemer?

Separasjonsrelaterte problemer:

Det finnes mange varianter av separasjonsrelaterte atferdsproblemer, men hunder med reell separasjonsangst er unaturlig bundet til et individ og opplever sterk angst når denne personen er borte.

Heldigvis er de fleste tilfellene ikke så alvorlige. Dessverre lever mange hunder med grader av separasjonsrelaterte problemer og separasjonsangst uten å få hjelp, fordi eier ikke oppfatter det som et stort problem. For enkelte eiere blir det først et problem når hunden ødelegger noe, gjør fra seg innendørs, eller naboene klager over støy.

En blogger [i]jeg diskuterte med på en Facebook-side for en tud tilbake påsto at man ikke trenger å trene hunder til å være i bur. Om man en dag i fremtiden skulle få behov for å bruke bur, var det bare å sette hunden i buret, og det burde den takle[ii].

Dessverre, så enkelt er det ikke. De færreste hunder vil synes det er greit å bli satt i bur om de aldri har lært at buret er et trygt og godt sted. Men, mange vil takle det uten å få store problemer i ettertid.
Dessverre gjelder det ikke alle. For hunder med anlegg for separasjonsangst kan en slik episode være det som gjør at de utvikler separasjonsangst.

Så, lær hunden å trives i buret sitt. Du vet aldri når du kan få bruk for det!

Separasjonsrelaterte problemer hos hund er forholdsvis vanlig. Etologen Kerstin Malm sier[iii] at i Sverige har minst 10 – 15 % av hundene ifølge eier den type problemer, og det er ingen grunn til å tro at det ikke er tilsvarende i Norge.

Hva kommer separasjonsrelaterte problemer av?
Hunder er sosiale familiedyr. De vil gjerne være sammen med kompisene sine og familien sin, og hunder som oppdras av mennesker anser menneskene som sine beste venner og sin familie. Som oftest er ikke det noe problem, da vi mennesker også setter pris på våre firbente familiemedlemmer og gjør vårt beste for at de skal ha det bra. Men, noen hunder blir for avhengige av sin tobente familie.

Valper som tas for tidlig fra tispen og sitt trygge miljø kan legge et tidlig grunnlag for separasjonsangst.
Omplasseringshunder har også oftere separasjonsrelaterte problemer enn hunder som bor i et stabilt hjem. Omplasseringshunden har gjerne problemer med den grunnleggende tryggheten i livet, og det er viktig at man ved overtakelse av en omplasseringshund er oppmerksom på at separasjonsrelaterte problemer kan oppstå. Man må ta den tiden hunden trenger for å bli trygg i sitt nye miljø og i sine nye omgivelser.

Men – separasjonsrelaterte problemer kan utvikles også hos den i utgangspunktet tryggeste hund dersom denne er vant til å være sammen med eieren sin hele tiden. Det er altså viktig at man som hundeeier tar seg tid til å trene hunden i å kunne være alene hjemme. Også når man stort sett alltid er sammen med hunden, da situasjonen en gang i fremtiden kan endres, og hunden må kunne være noen timer alene.

Symptomer på Separasjonsangst:

Å bli adskilt fra en tilknytningsperson kan i enkelte tilfeller gi psykobiologiske effekter som påvirker hunden negativt både emosjonelt og fysiologisk.

Ofte kan vi se det på hunder som hele tide følger med på eieren sin, og som knapt forlater eiers side frivillig. Hunden ber stadig om bekreftelse fra eier, og kan se ut til å ha noe lav selvtillit.

De vanligste symptomene på separasjonsangst er vokalisering, destruktiv oppførsel og å gjøre fra seg inne når de er alene. Disse symptomene alene er allikevel ikke nok til å påstå at hunden har separasjonsangst. Hunder bjeffer, piper og uler av kjedsomhet, for oppmerksomhet, for å varsle, når de er ivrige og glade osv. De er ikke nødvendigvis redde. Hunder tygger på ting fordi det er gøy og fordi de kjeder seg – igjen, ikke nødvendigvis fordi de er redde. Og en hund som ikke er grundig renslighetstrent eller som ikke er tilstrekkelig luftet før man går fra den kan komme til å gjøre fra seg inne. Den trenger absolutt ikke være redd.

Noen hunder trekker seg følelsesmessig tilbake som et resultat av separasjonen[iv]. De blir deprimerte, og depresjonen overskygger normal glede over at eier kommer tilbake. De virker uinteresserte, og enkelte eiere oppfatter det som om hunden er fornærmet eller sint fordi de dro ifra den.

Så hvordan kan man vite om hunden har separasjonsangst?Man må se på hundens kroppsspråk – prøve å forstå hundens følelsesmessige tilstand[v]. Ikke ut i fra de synlige resultatene på omgivelsene (ødelegging, urin, bæsj), men det hundens psykiske tilstand forteller oss.

Hvordan kan man få til det? Webkamera er en super løsning. Da kan man logge inn og se på hunden i løpet av tiden den er alene – og ut i fra det forholdsvis enkelt konkludere med hva årsaken til symptomene er. Vandrer hunden store deler av tiden, gjesper, piper, slever og ser ubekvem ut, eller har den en avslappet og rolig eller glad og leken kroppsholdning?

Hjemkomst:
Man kan også vurdere hundens atferd etter eiers hjemkomst. En hund med separasjonsangst vil ofte være preget av det i lang tid etter at eier er kommet hjem igjen mens en hund som har kost seg med å for eksempel tygge og leke med ting, eller bjeffet glad på forbipasserende, stort sett viser normal gjensynsglede når eier kommer – og ikke noe mer enn det.
Det som kan lure en litt her, er hvorvidt eier tidligere har straffet hunden ved gjenkomst grunnet ødelegging, urin og/eller bæsj. I slike tilfeller kan hunden vise angst, men angsten er da relatert til eiers gjenkomst og ikke opplevelsen av å være separert fra eier.

Forebygging:

Begynn med treningen få dager etter at du har fått hunden i hus. Gi hunden noe å holde på med, f.eks. en frossen fylt kong e.l., vent ca. 5 – 10 minutter, og gå til et annet rom. Lukk døren bak deg, og gå så rett inn igjen. Dette gjentar du mange ganger – og øker gradvis tiden (sekunder til minutter) du er borte. Kom hele tiden tilbake før hunden er ferdig med kongen. La den beholde den noen minutter til, før du bytter med en deilig godbit. Når du holder på med dette trenger ikke hunden får særlig med mat i skålen sin, den får det meste av det den trenger via kongen.

Når det går fint at du er i et annet rom i huset, gjør det samme med utgangsdøren.

Hunder er forskjellige. Noen vil takle fint å være alene nesten fra starten av, mens andre trenger mer tid. Men som en generell regel så bør ikke valper under 4 mnd. være alene mer enn noen minutter. Den er fortsatt en baby, og er ikke mentalt klar for det selv om den kanskje fint klarer å sove alene om natten.

Alt godt kommer til den som er rolig:
Lær hunden at ved å være rolig får den oppmerksomhet, mat, osv. Stress og mas fører ikke til noe. Hva har dette med saken å gjøre? Jo, en hund som er vant til at bjeffing og piping fører til eiers oppmerksomhet vil også lettere bjeffe og pipe når eier er borte. Er de vant til at det virker så vil atferden eskalere og kan bli et problem for både hund og eier.
En hund som er vant til at ro fører til oppmerksomhet vil ha lettere for å lære at bare man tar det med ro så kommer eier alltid tilbake.

Har man en hund med separasjonsrelaterte problemer er det viktig at det tas på alvor. Ignorerer man problemet er sannsynligheten for at det vil forverres stor.

De enkle tilfellene:
Sseparasjonsrelaterte problemer ofte er verst de første 30 minuttene hunden er alene. Det er derfor lurt å la hunden ha noe å holde på med som vil holde den opptatt minst 30 minutter. Et eksempel på det kan være en kong fylt med godsaker (vom, leverpostei, maten dens iblandet noe ekstra godt osv.) som er dypfrossen («hundeis») når den gis til hunden. De fleste hunder bruker lang tid på å få tømt kongen. I tillegg, spre gjerne mat rundt om i huset slik at hunden kan bruke litt tid på å søke opp et måltid med tørrfor eller sunne godbiter. Klarer man å holde hunden opptatt med noe de første 30 minuttene er det mange hunder som ikke blir urolige i det hele tatt, men bare går og legger seg rolig for å vente på eier.
La hunden ha lovlige ting å tygge på når den er alene. Mange hunder har tyggebehov, egne trygge leker samt gjøre andre fristelser utilgjengelige eller usmakelige kan løse problemet dersom atferden ikke er angstrelatert.

Foreløpige løsninger:

Å desensitisere en hund med separasjonsangst kan ta lang tid. I mellomtiden er det viktig at hunden ikke overlates alene, da det vil gjøre treningen svært vanskelig og kan traumatisere hunden ytterligere.
Det finnes alltid muligheter for å unngå det om man leter.
Forskning viser at selskap av et annet menneske har langt bedre effekt på hunder med separasjonsangst enn det å være sammen med en artsvenn[vi].

· La en venn, et familiemedlem eller en nabo passe hunden mens du er borte

· La en pensjonist passe hunden på dagtid. Det er mange enslige pensjonister som vil sette pris på en hunds selskap.

· Bruk en hundebarnehage som har mennesker sammen med hundene hele tiden.

· Ta hunden med på jobb. Eventuelt, om hunden føler seg trygg i bilen, ha den i bilen i en ikke for varm eller kald garasje eller skyggefull plass.

Årsak:

Se om du kan finne årsaken til problemet. Er det noe som har oppstått plutselig så kanskje det har med ytre påvirkninger å gjøre. Lyder utenfra? Vibrasjoner i huset? Flyttet til nytt hus osv. Kanskje kan hunden være på et annet sted i huset enn den hittil har vært for å unngå tidligere negative assosiasjoner?

Trening:

Stå opp 30 minutter tidligere enn vanlig. Gå en lang tur før du skal dra. Legg gjerne inn litt aktivisering på turen, som søk, balansetrening osv. En sliten hund har lettere for å slappe av enn en uthvilt hund.

Et viktig spørsmål å stille seg når man planlegger treningen er:
Hva kan hunden klare per i dag? Svaret på det spørsmålet gir føringer på hvordan man begynner treningen. Ved å forlate hunden i fem minutter eller ved å ta i dørhåndtaket, eller noe helt annet. Treningsplanen vil variere fra hund til hund.
Hvordan kan man finne ut hva hunden klarer i utgangspunktet? Ved hjelp av lett tilgjengelig teknologi:

Det finnes utallige løsninger, som for eksempel rimelige apper man kan laste ned på pc og mobil, og slik kunne observere hunden og finne ut når problemet starter, og også om det er eksterne påvirkninger som utløser det (tørketrommel, telefon som ringer, noen som ringer på døren, lyder fra naboer, anleggsarbeid utenfor, et fly som flyr lavt over huset osv. osv.) Med hjelp av denne teknologien har man også mulighet til å ha full kontroll over treningsforløpet!

Tegn man skal se etter som kan være indikasjoner på at hunden begynner å bli utilpass er for eksempel gjentatt gjesping, mye vandring, gjentatt slikking i munnviken og lett pesing. Følg med på slike tegn, da de kan hjelpe deg til å unngå at hunden overstiger sin fryktgrense og begynner å f.eks. ule, ødelegge og/eller gjøre fra seg inne.

Eksempel på treningsplan:

Avskjed:
Dersom hunden allerede ved avskjed viser atferd som tyder på angst så kan det være lurt å avdramatisere signalene som setter i gang de negative følelsene hos hunden. Først må du identifisere hva det er som får i gang hunden.

Skriv ned den eksakte rutinen du har når du gjør deg klar til å forlate huset. Observer hunden nøye for å finne hva det er i denne rutinen som først får frem en negativ angstrespons i hunden. Ikke en kraftig respons, men den første lille reaksjon. Kanskje litt slikking i munnviken, lett pesing, e.l.

Er det å ta på seg et spesielt par sko? Ta frem nøklene? Ta i utgangsdøren?

1. Når du har identifisert den første triggeren for hunden skal du nå gjøre avskjedsrutinen frem til og med det punktet, og så gjøre noe helt annet. Som f.eks. begynne å vaske gulvet, sette deg og lese en bok e.l. Når hunden er rolig igjen (uansett hvor lang tid det tar) skal du gjenta akkurat det samme – men med en annen atferd som bryter avskjedsrutinen. Ved å bryte rutinen endrer du hundens assosiasjon med dine avskjedsrutiner.

2. Når hunden forholder seg rolig på den første triggeren (kan ta 5 – 10 minutter, men også flere dager med gjentagelse) gjør det samme, men avbryt avskjedsrutinen med å f.eks. leke litt drakamp eller slenge ut et godbitsøk. En gledelig overraskelse for hunden.

3. Gjenta punkt 1 og 2 med trigger 1 og 2, deretter 1, 2 og 3 osv. til du har kommet gjennom alle de små bitene i avskjedsrutinen din og helt frem til døren uten at hunden reagerer negativt.

Alene hjemme:
Når du har kommet så langt at du kan ta på dørhåndtaket uten at hunden viser negativ reaksjon er tiden kommet til å gradvis kunne gå i fra hunden.

1. Repeter hele avskjedsrutinen, men legg til å åpne og lukke døren uten å gå ut – og gjør så noe annet. Ta lange pauser mellom hver gang, slik at hunden er helt avslappet før du begynner på nytt.

2. Når hunden er avslappet med at du åpner og lukker døren, gå ut og lukk døren bak deg og gå inn igjen med en gang.
Når hunden er avslappet med at du går ut og kommer rett inn igjen, vent noen få sekunder før du kommer inn. Gradvis øk tiden du er ute fra få sekunder og opp mot flere minutter. Ta små skritt fremover, og gå også tilbake i tid. F. eks. 3 sek., 5 sek., 8 sek., 3 sek., 7 sek., 10 sek., 6 sek., 13 sek, 17 sek., osv. Når du er oppi minutter kan du gradvis variere oppover med 1 minutt, 1,5 minutt, 2 minutt, 1 minutt osv. Bruk hele tiden et variabelt intervall slik at hunden ikke kan forutsi hvor lenge du blir borte.

3. Når hunden ikke reagerer på at du er borte 4 – 5 minutter, gå til bilen. Åpne og lukke bildøren og gå inn igjen. Når det er uproblematisk, start bilen la den gå noen sekunder, slå av motoren og gå inn igjen. Deretter skal du starte bilen, kjøre ut og inn av innkjørselen, og gå inn igjen. Når du kommer inn igjen, ikke bry deg med hunden før du har gjort ett eller annet i huset og hunden er rolig (ta ut av oppvaskmaskinen, puss tennene osv., hva som helst) – da hilser du men uten å gjøre en big deal ut av det.

4. Fortsett å øke (men også gå jevnlig tilbake i tid) tiden du er borte, men kun den tiden du ser hunden takler det. Ha en app du kan se hunden via på telefonen. Da ser du hele tiden om treningen går som planlagt (nb, ikke se på telefonen når du kjører – kjør få meter, parker og sjekk hunden til det er på tide å kjøre tilbake).

5. NB: I denne perioden skal du aldri forlate hunden utenom i treningsøyemed. Skal du på jobb, ta hunden med, få hundepasser, la den være hos venner eller annet. Ikke ødelegg den gode treningen!

Når hunden er alene, la den gjerne ha en «hundeis» (se over). Det bruker hunden lang tid å få i seg. La det være en rutine at hunden får en slik langvarig godbit/måltid daglig. Hunden skal også få det dager da du ikke trener alene hjemme trening, dette fordi den ellers kan bli et signal om at du skal dra i fra ham/henne. Når du er hjemme og ikke trener, la hunden få hundeisen bak en barnegrind eller et kompostgitter slik at den ikke er tett opptil deg når den spiser det, men også kan kose seg med hundeis når du beveger deg rundt om i huset og han/hun ikke kan følge etter deg. Ofte er de 30 første minuttene de mest kritiske, så ideelt skal det være noe du kan gi ham en stund før du går og som varer minst 30 minutter etter at du har dratt. Dvs. at den mens du trener den første tiden vil vare lenge etter at du er kommet tilbake. Det er bare bra. Din avskjed og din hjemkomst blir da ikke like viktig.

For noen hunder kan et lydopptak av eier som for eksempel leser høyt fra en bok være til god hjelp når han/hun er alene. Klassisk musikk[vii] er også til god hjelp for mange.

Medikamenter:
Hunder med reell separasjonsangst, og ikke «bare» separasjonsrelaterte problemer vil ofte ha nytte av å bruke medikamenter samtidig med treningen. De opplever ofte panikkartet angst, og det er da uhyre vanskelig å sette i gang med effektiv trening uten at man først får dempet panikkangsten. Av den grunn, kontakt både atferdskonsulent og veterinær, slik at hunden får riktig dosering og type medikament i tillegg til riktig trening for akkurat den hunden.

Av og til kan det ligge medisinske årsaker bak angsten, så finner man ingen logisk grunn er en grundig veterinærsjekk alltid lurt.

Samtidig trening:

· En hund med separasjonsangst trenger å lære å vente rolig i mange situasjoner. Det finnes ulike former for avslapningsprotkoller[viii] for hunder. Ta gjerne kontakt for å få et eksemplar av en jeg ofte bruker.

· Hunder med angstrelaterte problemer har godt a å gjøre øvelser som hjelper på selvtilliten. Sporsøk og balansetrening er bra øvelser for en engstelig hund. Ta gjerne kontakt for flere tips.

Hva du skal unngå:

· Ikke straff hunden. Separasjonsangst kommer av angst og usikkerhet. Straff virker ved å fremme angst og kan traumatisere gjenkomsten noe som igjen øker problemet med å være alene.

· Du skal heller ikke trøste hunden ved hjemkomst. Det har vist seg at det også øker hundens avhengighet av deg[ix].

· Unngå å sette tidsfrister. Noen ganger går det raskt, andre ganger må man bruke lang tid. Alle tilfellene er ulike.

· Ikke skaff deg en hund nr. 2. Separasjonsangst kommer av separasjon fra eier og oftest ikke fra å være alene. En annen person vil være til mer hjelp enn et ekstra dyr. Du risikerer også at hund nr. 2 vil påvirkes av hunden du har nå i stedet for motsatt.

· Ikke sett hunden i bur. En hund med separasjonsangst kan skade seg alvorlig ved å prøve å bryte seg ut av buret.

· Om du ikke har radio eller tv på til vanlig, ikke sette det på kun når hunden skal være alene. Tv/radio kan bli et signal for hunden. Det samme gjelder klassisk musikk. Spill det også av og til når du er hjemme og ikke trener med hunden. Opptak av din stemme kan du også spille av en gang i blant når du er hjemme.

Motivasjon:

Sett deg gradvise mål som ikke går på tid, men fremskritt. Feir ethvert fremskritt, uansett om det tok to dager, uker eller måneder 😊 For eksempel, ved 5 minuttersmålet – en sjokolade til eier og skive med leverpostei til hunden; Ved 20 minutters målet – en ny leke til hunden og ny treningsbukse til eier osv. Du vet hva som motiverer deg – og hunden blir glad for å ta del i feiringen 😊

Videre lesning:
I’ll be Home Soon: How to Prevent and Treat Separation Anxiety. av Patricia McConnell, PhD
Don’t Leave Me! Step-by-Step Help for Your Dog’s Separation Anxiety av Nicole Wilde
Yin, Dr. Sophia, How to Behave so Your Dog Behaves
Profesjonell blogg med fokus på separasjosangst: https://malenademartini.com/blog/
Handbook of Applied dog behavior and training, Volume one / Volume Two