Mammadyret er treg med blogging, sÄ jeg tar saken i egne poter og endelig fÄr jeg sagt min mening om ting og tang! Her skal jeg liksom trene og jobbe og bli verdens beste - som om jeg ikke allerede er det! Jeg kan alt jeg, det er bare det at verden av og til forstyrrer meg. Andre hunder for eksempel, de mÄ da vite Ä holde seg langt unna nÄr selveste Jack jobber, eller hva? Og hva med alle de fantastiske menneskene? Elsker dem jeg, og vil gjerne fortelle dem at de er verdens beste - alle som en. FÞrst det, sÄ trene. Det mÄ da vÊre bra, eller?
Men, jeg er blitt ganske sÄ flink. Mammadyret har skjerpet seg, og jeg fÄr trent nÊr andre hunder minst to ganger i uken. Og det gÄr bra - selv om jeg fortsatt gjerne skulle ha sjekket et par av dem ut, bare litt... Neste gang vi er pÄ Kongsberg Hundeklubb skal vi jobbe i langline sier mammadyret, og det blir jo bra :-) ForelÞpig bruker vi vanlig leiebÄnd, selv om hun jo vÄger Ä slippe det inni mellom. NÄr jeg skal trene sammen med kompisen min, Nancok, trener jeg lÞs. Vi vil jo gjerne leke og prate litt - men stort sett sÄ holder vi oss i skinnet og lÞper forbi hverandre i innkalling, sitter og ligger fint ved siden av hverandre, sitter fint nÄr menneskene vÄre hilser og prater og tÞyser (men det er ganske vanskelig...). Hopper over hverandre pÄ kommando kan vi og, og det er dÞdskult!
Forrige helg hadde vi en merkelig tispe her. Hun sÄ ikke helt ut som andre hunder. Langbeint var hun, hÞy rygg hadde hun - og den lange snuten!!! Vi skulle liksom fÄ vÊre litt lÞs sammen da, og jeg stormet bort som jeg alltid gjÞr. Var visstnok ikke hÞflig det, sÄ dama ble sur. SÄ da krangla vi litt - men sluttet nÄr folkene vÄre sa i fra. Fikk noen skrammer i ansiktet, var en tÞff dame!
EtterpÄ gikk vi tur samme, og det var greit. Kikka litt forsiktig pÄ hverandre, og ble nesten venner. Ble i alle fall enige om at det ikke var noe poeng i Ä krangle. Menneskene vÄre, som liksom skal ha litt peiling, de burde jo ha visst at vi skulle ha begynt med tur og ikke lÞpe lÞse sammen fÞrst... Hrmf, ikke lett Ä vÊre meg nei!
I pÄsken dro Litten, Helena, mammadyret og jeg til Tysnes. Det gjÞr vi hver pÄsker. Og der mÞter vi alltid kompisene vÄre, Bianca og Egon. De er collier og ganske snÄle. Bianca er litt sÊr og prippen godt voksen dame, men vi er ganske gode venner. Egon er pÄ min alder, men en skikkelig pusling. Ikke noe fart i han, men veldig snill og grei. Folkene vÄre skal alltid ut pÄ turer nÄr de mÞtes, og vi fÄr nesten alltid lÞpe lÞs. Dvs., jeg lÞper og leker - de andre er altfor treige... I Är ble det Bianca og jeg som fikk de kule turene, mens Litten og Egon mÄtte ha litt lettere turer. Er litt dÄrlig til beins de to. Men, de fikk med seg Helena, det fikk ikke vi :-(
 |
| Anna, Helena og Egon |
 |
| Litten, mammadyret og Helena |
Litten og jeg var ogsÄ pÄ en topp med bare mammadyret. Ble Littens eneste tur med klatring, da han begynner Ä bli litt for gammelt for sÄnt.. Han kom seg opp og vi fikk godbitsÞk pÄ toppen :-)
 |
| Jack og Litten pÄ Teiglandsnuten |
Ja, pÄsken ble fin den. Jeg badet en del bÄde i sjÞen og i et vann. Litt trening ble det ogsÄ, men altfor lite etter min smak. Tysnes i feriene er full av bÄtfolk med hunder, sÄ en del sladretrening nede ved havnen ble det jo. I tillegg sÄ skal absolutt mammadyret ha meg til Ä holde Pepsi max flasken hennes med frambeina. Begynner Ä bli ganske flink - men tror dere hun har tatt bilde av det? Neida! Skal mase pÄ henne jeg, sÄ kommer det vel bilde eller kanskje film etter hvert.
SnÞen forsvant for flere uker siden, og jeg har gÄtt noen spor. Ikke sÄ lange, men kult allikevel. Mammadyret har jo alltid dÄrlig tid, sÄ for at bÄde Litten og jeg skal fÄ gjort noe tar hun med seg Litten og legger sporet. Han fÄr pÄ sporsele og langline, deretter mÄ han legge seg. Mammadyret gÄr ut foran ham og legger tÞrrfor i mange av fotsporene sine. Etter noen meter ber hun ham om Ä fÞlge sporet. Og om han hÞrer henne sÄ gjÞr han det - og hvis ikke sÄ forstÄr han det nÄr hun gestikulerer med hendene. Det er jo bare det han vil, sÄ skal ikke sÄ mye til :-) SÄ gÄr hun videre og legger gjevnlig ut tÞrrfor i fotsporene. Underveis legger hun ogsÄ gjenstander som Litten ignorerer til fordel for mat, men som jeg senere plukker nÄr jeg gÄr sporet. Helt i enden legger hun en tyggepinne e.l. til Litten og en kul gjenstand til meg. SÄ gÄr hun litt videre fÞr hun venter pÄ at Litten skal komme i mÄl. Han er ikke sÄ rask, men nÞyaktig - det er han!
Litt senere pÄ dagen fÄr jeg gÄ samme sporet. Av og til finner jeg litt mat som Litten har glemt, og gjenstandene finner jeg selvsagt og gir til mammadyret. Hun skryter fÊlt av meg og sier at jeg er blitt mye roligere i sporet enn hva jeg var fÞr!
Bare et par dager etter at vi var tilbake pÄ Darbu fra pÄskeferien skjedde det noe snÄlt. En bil stor bil kom kjÞrende, og bak i den var det to store dyr!
 |
| Granitt kikker ut |
 |
| Gnist er fĂžrst ut |
Gnist og Granitt heter de, og de skal bo her! I alle dager, hva med meg? Ingen har spurt meg om jeg vil ha dem her? Og hvor mye tid vil mammadyret da fÄ til Ä leke med meg? Hallo, hva er dette for noe tull?
Ikke kan de noe heller. Ikke sitte og ligge nÄr man ber dem om det - ikke kan de danse, sprette eller rygge nÄr noen spÞr. Ikke kan de rundere eller gÄ spor sammen med mammadyret. Hva i alle dager skal hun med dem?
Og de skal bo ute pÄ jordene MINE, der jeg bruker Ä trene, leke, lÞpe og kose meg. Visstnok sÄ skal de etter hvert bÊre med seg menneskene pÄ tur. Er ikke jeg god nok? Jeg kan jo trekke dem med pÄ tur??
Tok ikke mangen dagene heller fÞr menneskene satt litt pÄ dem ute pÄ jordet. Jaha, tenker jeg da - det er langt fra det til at de gidder Ä bÊre dere pÄ tur. De gÄr jo ikke pÄ frem en gang!
 |
| Chris pÄ Granitt |
 |
| Helena pÄ Gnist |
 |
| pÄ Gnist (ja jeg vet, joggesko...) |
Noe annet rart er at de har sÄnn derre separasjonsangst. De kan visstnok ikke vÊre fra hverandre uten Ä fÄ panikk. Ikke liker de Ä vaske seg heller. Mammadyret har nok litt Ä jobbe med her ja, som om hun ikke hadde nok fra fÞr av!
Og vet dere hva, i gÄr mÄtte jeg vÊre med inn pÄ jordet til dem. De var jo pÄ mitt treningsomrÄde, sÄ skulle bare mangle. Men, hvorfor tok hun dem ikke ut fÞrst? FÞrst jobbet vi sladretrening. Jeg kikket pÄ dem og sÄ pÄ mammadyret fÞr jeg fikk klikk og godbit. Enkelt, ikke sant?
Deretter jobbet vi litt Heelwork i bÄnd. Deretter litt agility, fortsatt i bÄnd. OgsÄ enkelt sÄ lenge hestene var langt unna. Men sÄ mÄtte jeg gÄ "pÄ plass", og det etter hvert ganske tett forbi Gnist og Granitt.. Skummelt. Ville gjerne bort, men sÄ er de jo litt store ogsÄ da..
Aller verst var det nÄr Gnist og Granitt liksom skulle snuse pÄ meg. Da ville jeg UT derfra! Og jammen klarte jeg Ä fÄ med meg mammadyret ut, men vi mÄtte gÄ rolig og fint mot porten, og hestene fulgte hos hele veien. Skummelt..
EtterpÄ var Litten litt inne hos dem. Han er ganske sÄ kul, sÄ han ingorerte dem selvsagt sÄ lenge de holdt seg unna, og kjeftet pÄ dem nÄr de ville snuse pÄ ham. Typisk ham, takler alt nÄr han gÄr med mammadyret - men vil ikke ha noen innblanding fra andre 4-beinte.
Nei, hvordan dette skal gÄ det aner jeg ikke!